SATSER PÅ KLINISKE STUDIER: – Det er ingen tvil om at pandemien har hjulpet oss; at vi får denne satsingen – for regjeringen handler det om å komme styrket ut av pandemien. Her ligger grunnlag for å skape nye lønnsomme arbeidsplasser i Norge, sir helseminister Bent Høie (H) til Dagens Medisin.

Foto: Vidar Sandnes

Ny handlingsplan: Langt flere pasienter skal få delta i kliniske studier

Flere pasienter i spesialisthelsetjenesten skal nå få mulighet til å delta i kliniske studier som en del av behandlingen, lover helseministeren.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

OSLO/AHUS (Dagens Medisin): Målet med den første nasjonale handlingsplanen for kliniske studier er klart: Langt flere pasienter på sykehusene skal delta i kliniske studier.

Handlingsplanen har lenge vært etterspurt av forskningsmiljøer, klinikere og industrien - og pasientene.

Norske pasienter har få kliniske studier som de kan delta i: Fra 2000 til 2010 ble legemiddelutprøvinger finansiert av industrien mer enn halvert, og etter det har tallet vært stabilt.

Mandag ble den aller første nasjonale handlingsplanen for kliniske studier lansert, og den har, ifølge helseminister Bent Høie selv, ambisiøse mål og visjoner:

Fem prosent av pasientene i spesialisthelsetjenesten skal delta i kliniske studier i 2025.

Og – antallet kliniske studier skal være doblet de neste fem årene.

På spørsmål fra Dagens Medisin om en dobling av antallet er reell, ettersom antallet kliniske studier jo har gått ned, svarer han:

–  Vi vil ha en økning mot 2025. Hvis vi når målet om en femten prosent økning i året fram mot det vil vi være på det nivået vi var for tjue år siden. Men det kan ikke sammenlignes, det har vært en utvikling internasjonalt. De to målene vi har valgt å tallfeste er veldig ambisiøse med tanke på utviklingen som har vært også i de nordiske landene. Målene er ambisiøse, men de er også realistiske, sier han til Dagens Medisin.

At flere pasienter skal få mulighet til å delta i kliniske studier som en del av behandlingen betyr også at ledere på alle nivåer må etterspørre status for gjennomføring av kliniske studier, for eksempel, mener Høie.

– Det må skapes en kultur på sykehusene som gjør at forskningen får plass i sykehushverdagen, understreker han, og viser til at særlig lederne har et ansvar.

–  Det er veldig viktig. Jeg tviler ikke på motivasjonen hos den enkelte fagpersonen. Men det skal skapes rom og tid i en travel klinisk hverdag til å prioritere å jobbe med studier. Da må klinikerne ha backing fra sin nærmeste leder, som må få backing fra sin leder igjen.

–  Og så er det rekruttering; For det er klart at i mange studier som pågår har man mulighet til å rekruttere flere pasienter. Det handler om å hele tiden være bevisst på å spørre, og tenke «finnes det en studie min pasient skal inn i?». Det handler om motivasjon. Begge disse kulturene er viktige å dyrke.

– Hvordan skal denne planen få dette til å skje?

–  Det er veldig mange ulike tiltak i den. Det ene er at nå har vi en plan – den første i sitt slag. Det er veldig sjelden vi legger fram handlingsplaner der det er lagt inn så mange penger i budsjettet. Så det er ikke bare en plan som peker på at det kan komme tiltak fremover i tid, men parallelt er det lagt betydelige satsinger i budsjettet, sier Høie.

Pengesatsingene han henviser til er blant andre disse: Til NorTrials, som er et partnerskap mellom spesialisthelsetjenesten og næringslivet er det satt av 30 millioner i statsbudsjettet for 2021. Dette er midler som blant annet skal brukes til frikjøp og kompetanseheving hos studiesykepleiere og studiepersonell. Videre er det satt av 101 millioner kroner for å styrke persontilpasset behandling i sykehusene, og programmet for nasjonale kliniske studier i sykehusene er styrket med 30 millioner.

–  Med NorTrials skal industrien få en dør inn til en samlet norsk helsetjeneste, sier han.

–  Blant andre har legemiddelindustrien trukket fram dårlig infrastruktur som et av hindrene for kliniske studier?

–  Med satsingen i 2021-budsjettet vil det ligge mye her, sier Høie.

Og både industrien og det offentlige må være proffe og ryddige samarbeidspartnere, mante Høie til.

–  Næringslivet skal møte en norsk helse- og omsorgstjeneste og forvaltning som er proff og effektiv og som har høy kompetanse. Det betyr også at industrien må bidra med kompetanse og være proffe og ryddige samarbeidspartnere for sykehusene.

– Det er ingen tvil om at pandemien har hjulpet oss; at vi får denne satsingen – for regjeringen handler det om å komme styrket ut av pandemien. Her ligger grunnlag for å skape nye lønnsomme arbeidsplasser i Norge. Handlingsplanen henger også sammen med stortingsmeldingen om helsenæringen, og er en viktig del av omstillingen vi skal igjennom, sier Høie til Dagens Medisin.

Powered by Labrador CMS