Å snakke ned ungdommen er en stolt tradisjon
Det er to skoler blant våre eldre kollegaer når det kommer til #legermåleve.
HISTORIEN BAK bak #legermåleve har skapt et stort engasjement, og berørt mange. Alle leger som opplever vanskeligheter har sin egen, unike historie. Det er likevel slik at tallene viser at leger over tid har hatt forhøyet selvmordsrisiko, og da særlig kvinnelige leger. Hvorfor er det slik at leger har forhøyet selvmordsrisiko når vi har lavere dødelighet av alle andre årsaker?
HOS ELDRE KOLLEGAER har jeg lagt merke til at det finnes to ulike skoler. Den ene siden mener at slik er det å være lege, slik var det da de var unge, men at det gikk bra med dem, og det var slik de lærte yrket.
Fra denne siden er det ikke uvanlig å bli møtt med påstander om at dagens unge leger er en skjør generasjon som ikke er vant til å måtte jobbe og har fått sydd puter under armene fra fødselen av.
Fra denne siden er det ikke uvanlig å bli møtt med påstander om at dagens unge leger er en skjør generasjon som ikke er vant til å måtte jobbe og har fått sydd puter under armene fra fødselen av.
Her passer det godt å bemerke at å snakke ned ungdommen og være bekymret for om de har det som kreves, er en stolt tradisjon som har vært utbredt blant den eldre garde helt siden Sokrates’ tid. Verden har heldigvis utviklet seg videre likevel.
DEN ANDRE SKOLEN av eldre kollegaer er de som har vært gjennom det samme, kjente på at de var for mye alene i tøffe situasjoner, hadde for mye ansvar for tidlig, og som har jobbet hardt for å sørge for at kommende generasjoner skal slippe å oppleve det samme.
Til de som fremdeles holder fast ved at det det gikk så bra før, kan jeg påpeke at selvmordsraten hos leger var enda høyere før enn den er nå.
JEG TROR at deler av forklaringen på at selvmordsraten har gått ned er at arbeidsforholdene for leger har blitt bedre, mye takket være eldre kollegaer som har stått på kravene om bedre arbeidsvilkår for de kommende generasjonene.
Det å sammenligne arbeidsbelastninger i ulike perioder er krevende ettersom vi er langt flere leger i dag og har mer fritid, men samtidig er det også andre dokumentasjonskrav og flere eldre og syke pasienter
DET ER I OVERKANT stort fokus på individrettede løsninger som legene kan gjøre for egen helse (som er viktig) og ikke like stort fokus på å gjøre noe med systemene som bidrar til at legene får dårligere helse.
Et første skritt må være å anerkjenne at måten legearbeid er organisert på innebærer belastninger som kan være helseskadelige.
I TILLEGG TIL Å ANERKJENNE PROBLEMET tror jeg det er klokt å vurdere flere tiltak:
· Tilpasning av arbeidshverdagen med bedre muligheter for å jobbe redusert i perioder, og bedre utnyttelse av legenes arbeidstid.
· Veiledning av unge leger må planlegges bedre og prioriteres høyere.
· Øke antall leger i vaktlag med særlig høy belastning.
· Hjelp til bearbeiding av vanskelige opplevelser.
· Styrking av fastlegeordningen.
Det siste punktet vil ikke bare gjøre fastlegenes hverdag bedre, men også føre til færre innleggelser og dermed mindre press på sykehusene.
I denne uttaler jeg meg kun generelt og basert på min egen, relativt korte, erfaring som ung lege og ut fra samtaler med andre uerfarne og erfarne kollegaer. Jeg er veldig glad og stolt over at jeg får jobbe som lege. Det er et fantastisk yrke med mange muligheter og de fleste dager gleder jeg meg til å dra på jobb. Men, det er viktig at arbeidet er forenlig med et liv utenom. #legermåleve.
Ingen interessekonflikter oppgitt
