#1: Mektigere enn sjefen
Bjørn-Inge Larsen er stolt og ydmyk over å ha blitt kåret til Helse-Norges mektigste person. Litt overrasket er direktøren over å bli rangert foran helseministeren, men han syns det er naturlig at Sosial- og helsedirektoratet har både makt og innflytelse.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Bjørn-Inge Larsen skynder seg å dele æren med sine 400 medarbeidere i Sosial- og helsedirektoratet (Shdir).
- Jeg har det privilegium å lede en organisasjon med kompetente medarbeidere. Direktoratet ble etablert for at å være en sterk premiss-leverandør i helse- og sosialtjenesten, og denne kåringen tar jeg som en bekreftelse på at vi er på rett vei. Likevel vil jeg kategorisk hevde at enhver slik rangering som ikke plasserer helsestatsråden på topp, tar feil, sier Larsen.
Han tar imot i 17. etasje i Universitetsgaten 1. På vei inn til direktørkontoret med utsikt over Oslo sentrum og Nesoddlandet, får vi et glimt av lederstilen han er kjent for: Et klapp på skulderen til en medarbeider i korridoren og en kort replikk - «bra jobbet». Fra flere hold har vi fått beskrevet Larsen som trivelig, tydelig og tilstedeværende. Han krever innsats, men ikke at folk skal bo på jobben. Selv sørger han for å ha tid til barn, ektefelle og skiturer.
Rollefordeling
Suksessen var på ingen måte garantert da direktoratet ble opprettet 1. januar 2002. - Jeg tror det var riktig å samle ressurser og kompetanse i én organisasjon. Departementene vil nok være enige i at vi har blitt en sterkere premissleverandør enn sum-men av dem som var før oss. - Og politikere er lydhøre? - De lytter til våre innspill og aksepterer at vi er et fagdirektorat som legger faglige kriterier til grunn. Det betyr at politikerne ikke alltid får de rådene som passer dem, og noen ganger legger de andre kriterier til grunn for sine avgjørelser. Slik må samspillet være. - Så et skifte fra KrF til Høyre i Helsedepartementet gikk smertefritt? - Min rolleutøvelse er slik at vi skal være premissleverandør for enhver statsråd. Derfor går jeg heller ikke inn i debatt med noen politiker. Det kunne være en fremtidig helse- eller sosialminister jeg da debatterte med. Vekt på kvalitet
Larsen har mastergrad i økonomi og ser nødvendigheten av å koble medisin og økonomi. - Blåruss er ikke akkurat noe honnørord? - En sektor som snart bruker ti prosent av samfunnets ressurser, trenger kompetente økonomer. Samtidig må vi passe på at økonomiske hensyn ikke forstyrrer grunnlaget når helsepersonell møter pasientene, der de faglige vurderingene bør bestemme. Vi må forsikre oss om at styringsmekanismene slår riktig inn. - I fagmiljøene er ikke alle enige om at det er tilfelle? - Sentrale helsemyndigheter har i stor grad de seneste ti årene etterspurt informasjon av økonomisk og produksjonsteknisk art, mens vi ikke har signalisert en like stor interesse for de faglige sidene, som kvalitet og verdiforankring. Vi er langsomt i ferd med å vri vår etterspørsel av data over på den siden. Når sykehusdirektører skal rapportere, er det viktig at de er opptatt av den faglige kvaliteten. Der bør vi forbedre oss. Psykiatrien utfordrer
Opptrappingsplanen for psykisk helse opplever Shdirs leder som den vanskeligste oppgaven hittil. - Det første vi må gjøre, er å vurdere om vi fra forvaltningens side arbeider på en god måte med denne oppgaven. Her fins faglige og kulturelle forhold som gjør dette til et vanskelig felt. Psykiatrien har over tid ikke blitt prioritert høyt nok. Nivået på tjenestene står ikke i stil med tjenestene på det somatiske området. Vi ser betydelige regionale forskjeller i tjenestetilbudet. Det kan synes som om det i større grad enn i somatikken er en uvilje mot at psykiatrien skal ledes og utvikles. Innen psykisk helsevern hersker en aksept for at fagmiljøer har helt ulike oppfatninger om hva som er riktig, basert på ulike tradisjoner, sier Larsen. Enda viktigere enn å nå måltallene i opptrappingsplanen, er det å ha et psykisk helsevern som befolkningen har tillit til og de ansatte er stolte av å arbeide i, understreker Larsen. - Imidlertid er det også viktig å si fra at alt ikke kan løses. Vi kan aldri garantere folk et liv uten problemer. Moderne familieliv
Bjørn-Inge Larsen lever det han kaller et moderne familieliv. Annen hver uke bor han i Åsgårdstrand hos sine tre barn fra første ekteskap. Den neste uken bor han hos kona på Bekkelaget. Hun har også tre barn, og ofte er alle de seks ungene i alderen 9-15 år samlet. Larsen har tatt sertifikat for minibuss, så transporten er ikke noe problem for eksempel når de skal til hytta på Mylla i nordenden av Nordmarka. Her kommer snøen tidlig, og Larsen har allerede ved inngangen til desember gått ti mil på ski denne sesongen. Til våren vil han delta i Birkebeineren for sjette gang. Interessen for ski har vart siden han vokste opp på Bogerud i Oslo og deltok i konkurranselangrenn. Ikke lenger legevakt
Han verner om privatlivet og vil helst ikke ha på trykk hvilket sykehus hans kone, som også er lege, jobber på. Han sitter ikke på kontoret utover kveldene og i helgene, og oppfordrer heller ikke sine underordnede til å gjøre det. - Her i huset får du en høy stjerne når du jobber effektivt, men vi har ingen kultur for å fremelske tolv timer arbeidsdag. Det er viktig at folk er hele mennesker. Mens Larsen var fylkeslege, kjørte han legevakt - i et annet fylke - for å holde legeferdighetene ved like. - Jeg tenkte det var best å beholde medisinen, i tilfelle jeg ville tilbake til klinikken, men jeg sluttet med legevakter da jeg ble nestleder i Helsetilsynet. Nå ville det ikke bli enkelt å gå tilbake til klinikken. - Så du er blitt voksen nå? - Ja, hehe, vi kan si det sånn. Saken fortsetter her:#2: - Tar det til etterretning Opphav:
Suksessen var på ingen måte garantert da direktoratet ble opprettet 1. januar 2002. - Jeg tror det var riktig å samle ressurser og kompetanse i én organisasjon. Departementene vil nok være enige i at vi har blitt en sterkere premissleverandør enn sum-men av dem som var før oss. - Og politikere er lydhøre? - De lytter til våre innspill og aksepterer at vi er et fagdirektorat som legger faglige kriterier til grunn. Det betyr at politikerne ikke alltid får de rådene som passer dem, og noen ganger legger de andre kriterier til grunn for sine avgjørelser. Slik må samspillet være. - Så et skifte fra KrF til Høyre i Helsedepartementet gikk smertefritt? - Min rolleutøvelse er slik at vi skal være premissleverandør for enhver statsråd. Derfor går jeg heller ikke inn i debatt med noen politiker. Det kunne være en fremtidig helse- eller sosialminister jeg da debatterte med. Vekt på kvalitet
Larsen har mastergrad i økonomi og ser nødvendigheten av å koble medisin og økonomi. - Blåruss er ikke akkurat noe honnørord? - En sektor som snart bruker ti prosent av samfunnets ressurser, trenger kompetente økonomer. Samtidig må vi passe på at økonomiske hensyn ikke forstyrrer grunnlaget når helsepersonell møter pasientene, der de faglige vurderingene bør bestemme. Vi må forsikre oss om at styringsmekanismene slår riktig inn. - I fagmiljøene er ikke alle enige om at det er tilfelle? - Sentrale helsemyndigheter har i stor grad de seneste ti årene etterspurt informasjon av økonomisk og produksjonsteknisk art, mens vi ikke har signalisert en like stor interesse for de faglige sidene, som kvalitet og verdiforankring. Vi er langsomt i ferd med å vri vår etterspørsel av data over på den siden. Når sykehusdirektører skal rapportere, er det viktig at de er opptatt av den faglige kvaliteten. Der bør vi forbedre oss. Psykiatrien utfordrer
Opptrappingsplanen for psykisk helse opplever Shdirs leder som den vanskeligste oppgaven hittil. - Det første vi må gjøre, er å vurdere om vi fra forvaltningens side arbeider på en god måte med denne oppgaven. Her fins faglige og kulturelle forhold som gjør dette til et vanskelig felt. Psykiatrien har over tid ikke blitt prioritert høyt nok. Nivået på tjenestene står ikke i stil med tjenestene på det somatiske området. Vi ser betydelige regionale forskjeller i tjenestetilbudet. Det kan synes som om det i større grad enn i somatikken er en uvilje mot at psykiatrien skal ledes og utvikles. Innen psykisk helsevern hersker en aksept for at fagmiljøer har helt ulike oppfatninger om hva som er riktig, basert på ulike tradisjoner, sier Larsen. Enda viktigere enn å nå måltallene i opptrappingsplanen, er det å ha et psykisk helsevern som befolkningen har tillit til og de ansatte er stolte av å arbeide i, understreker Larsen. - Imidlertid er det også viktig å si fra at alt ikke kan løses. Vi kan aldri garantere folk et liv uten problemer. Moderne familieliv
Bjørn-Inge Larsen lever det han kaller et moderne familieliv. Annen hver uke bor han i Åsgårdstrand hos sine tre barn fra første ekteskap. Den neste uken bor han hos kona på Bekkelaget. Hun har også tre barn, og ofte er alle de seks ungene i alderen 9-15 år samlet. Larsen har tatt sertifikat for minibuss, så transporten er ikke noe problem for eksempel når de skal til hytta på Mylla i nordenden av Nordmarka. Her kommer snøen tidlig, og Larsen har allerede ved inngangen til desember gått ti mil på ski denne sesongen. Til våren vil han delta i Birkebeineren for sjette gang. Interessen for ski har vart siden han vokste opp på Bogerud i Oslo og deltok i konkurranselangrenn. Ikke lenger legevakt
Han verner om privatlivet og vil helst ikke ha på trykk hvilket sykehus hans kone, som også er lege, jobber på. Han sitter ikke på kontoret utover kveldene og i helgene, og oppfordrer heller ikke sine underordnede til å gjøre det. - Her i huset får du en høy stjerne når du jobber effektivt, men vi har ingen kultur for å fremelske tolv timer arbeidsdag. Det er viktig at folk er hele mennesker. Mens Larsen var fylkeslege, kjørte han legevakt - i et annet fylke - for å holde legeferdighetene ved like. - Jeg tenkte det var best å beholde medisinen, i tilfelle jeg ville tilbake til klinikken, men jeg sluttet med legevakter da jeg ble nestleder i Helsetilsynet. Nå ville det ikke bli enkelt å gå tilbake til klinikken. - Så du er blitt voksen nå? - Ja, hehe, vi kan si det sånn. Saken fortsetter her:#2: - Tar det til etterretning Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
|
Bjørn-Inge Larsen
Alder: 43 år Stilling: Direktør i Sosial- og helsedirektoratet (Shdir). Sivilstatus: Gift for andre gang, tre barn i alderen 9-14 fra første ekteskap. Utdanning: Cand. med. Oslo 1986, bedriftsøkonom BI 1989, mastergrader i samfunnsmedisin og økonomi University of California, Berkeley 1994. Karriere: Assisterende fylkeslege i Buskerud, fylkeslege i Finnmark og Vestfold, assisterende direktør i Helsetilsynet. Fra 1. januar 2002 direktør i Shdir. Aktualitet: Kåret til Helse-Norges mektigste person i 2004. Han var rangert som nummer 20 i vår forrige kåring. |
De mektigste i Helse-Norge, Dagens Medisin 22/04
Sigurd Aarvig
