Ønsker Legemiddelverket flere bivirkningsmeldinger?

Bedre muligheter for å rapportere bivirkninger, vil gi bedre pasientbehandling og store samfunnsøkonomiske innsparinger.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Roar Dyrkorn, overlege, spesialist i allmennmedisin og klinisk farmakologi, Avdeling for klinisk farmakologi ved St. Olavs Hospital
I EN KRONIKK i Bergens Tidende (8.mars 2015) fra RELIS Vest leste vi at over 90 prosent av alle bivirkninger fra legemidler ikke rapporteres – selv ikke dødelige og livstruende bivirkninger.
Dette er forstemmende lesing, og man kan spørre seg om Statens legemiddelverk (SLV) egentlig ønsker å få alle disse bivirkningsmeldingene ettersom de ikke gjør noe med måten de skal rapporteres på? Hvis man ønsker dette, burde man i all fall tenke på at vi lever i 2015 – og at IKT er et verktøy som brukes daglig i hele helsevesenet.
MANUELL REGISTRERING. I dag må man fylle ut bivirkningsskjemaet manuelt og sende det til et RELIS-senter. Når man sender en henvisning til sykehus eller privatpraktiserende spesialist fra allmennlegenes journalsystemer, velger man et elektronisk skjema hvor personalia, tidligere sykdommer og faste medisiner automatisk kommer inn i henvisningen – og så kan legen i en travel hverdag skrive inn det som er det aktuelle for henvisningen. Dette kan ta pluss/minus fem minutter.
Hvis man vil sende en bivirkningsmelding til RELIS/SLV, må man først gå ut av sitt journalsystem og så inn på internett for å finne bivirkningsskjemaet og dernest ta en papirutskrift. Derpå må man fylle inn personalia, tidligere sykdommer, faste medisiner og det aktuelle spørsmålet om man her står over for en bivirkning. Så må man finne en konvolutt og adressere den til RELIS – eventuelt sende den via epost dersom man har foretatt en manuell utfylling på pc-en.
TIDKREVENDE SYSTEM. Det tar cirka 20–30 minutter å gjennomføre en slik manuell oppgave, der alt skal fylles inn på nytt. Dette er altfor lang tid i travle legers hverdag, enten det er på sykehus eller i allmennpraksis. At det er så travelt for legene, kan man mislike, men dette er hverdagen – og slik har den vært i alle år. Derfor er det kanskje på tide at de som har avgjørelsesmyndighet, tar virkeligheten inn over seg?
Studier viser at så mye som fem–ti prosent av alle sykehusinnleggelser skyldes legemiddelbivirkninger. Derfor: Bedre muligheter for å rapportere bivirkninger, vil gi bedre pasientbehandling og store samfunnsøkonomiske innsparinger.
Referanse:
1) Kongkaew C, Noyce PR, Ashcroft DM. Hospital admissions associated with adverse drug reactions: a systematic review of prospective observational studies. Ann Pharmacother. 2008 Jul; 42(7):1017-25.
Oppgitte interessekonflikter:
Roar Dyrkorn er medlem i Statens Bivirkningsnemnd
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 08/2015

Powered by Labrador CMS