Vold i parforhold er både et kvinne- og folkehelseproblem

Eivind Meland påstår at vold i parforhold ikke er et kvinnehelseproblem. Vi skulle ønske han hadde rett, men dessverre tar han feil. At vold i nære relasjoner rammer flest kvinner og har betydelige helsekonsekvenser har hverken NKVTS eller Omfangsstudien i 2023 funnet på. Norske myndigheter har i flere årtier hatt fokus på å bekjempe vold mot kvinner og regjeringen viderførte nylig dette arbeidet for perioden 2024-2028 i opptrappingsplanen. WHO omtaler vold i nære relasjoner som en skjult pandemi som rammer flest kvinner, og i 2017 ratifiserte Norge Istanbulkonvensjonen, Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner.

Som ett av få land i verden gjennomfører Norge omfangsstudier for å kartlegge vold og overgrep hos et representativt utvalg av hele befolkningen. Det betyr at vi kan sammenligne forekomsttall hos både kvinner og menn. Vi finner at kvinner er mer utsatt for seksuell vold og vold i nære relasjoner, og menn er mest utsatt for alvorlig fysisk vold, der menn som oftest er utøver. Når det gjelder partnervold rapporterer langt flere kvinner enn menn å ha opplevd alvorlig partnervold (11 prosent mot 3 prosent). Kvinner er også mer utsatt for den gjentatte volden, de utsettes for flere typer vold, og ofte skjer det på en arena uten innsyn fra omverdenen, der man skal føle seg trygg. Det er innlysende at denne voldsbyrden har stor innvirkning på kvinners livskvalitet og helse.

Vold og overgrep angår oss alle

Det er store gevinster ved å tenke helhetlig hvis vi skal bekjempe vold og overgrep. Vold og overgrep kan ramme alle, og forekomsten er høy. Derfor ønsker NKVTS mer forskning på menn og vold. Menn er ikke bare er overgripere, men også voldsofre med risiko for utenforskap og svekket helse. Menn blir også utsatt for seksuelle overgrep (3 prosent), og konsekvensene av overgrep er minst like alvorlig for menn som for kvinner. I tillegg tyder forskning på at den alvorlige fysiske volden mange menn utsettes for kan ha alvorligere konsekvenser enn mange har trodd. Flere menn enn kvinner rapporterer å ha blitt utsatt for mindre alvorlig partnervold (15 prosent mot 13 prosent), og vi vet for lite om hvordan dette påvirker menn sin helse og arbeidsdeltagelse over tid. For å bekjempe vold trenger vi et helhetlig perspektiv på hvorfor noen velger å bruke vold, der årsaker til vold er mer enn manglende likestilling mellom menn og kvinner.

Partnervold kan i ytterste konsekvens føre til partnerdrap

Dessverre er det slik at som kvinne har du langt høyere risiko for å bli utsatt for seksuell vold og alvorlig partnervold enn menn. Meland beskriver kjønnsforskjeller i voldsutsatthet i et «kjønnet perspektiv». Med bakgrunn fra epidemiologi foretrekker jeg å si at vi i våre statistiske analyser finner klare kjønnsforskjeller. En av mange prediktorer til vold er kjønn (akkurat som levekårsutfordringer, psykisk helse, rus, minoritetsbakgrunn, seksuell orientering, tilhøre en urbefolkning osv). Rapportert alvorlig partnervold har økt siden 2014, og vi finner en dobling i forekomst hos kvinner i alderen 18-29 år (fra 4 prosent til 8 prosent). Dette burde motivere oss til handling, særlig når partnervold i ytterste konsekvens kan føre til partnerdrap. Siden år 2000 har 38 prosent av alle drap i Norge vært partnerdrap. I denne perioden ble 187 kvinner og 23 menn drept av sin partner, kjæreste, ektefelle eller ekspartner. Påstanden fra Meland om at vold og overgrep fra partner ikke er et alvorlig kvinnehelseproblem samsvarer hverken med forskning eller den bekymringen som svært mange kjenner.

Ingen oppgitte interessekonflikter