Voksenvaksinasjonsprogrammet - en folkehelsefiasko for de fattigste?
Fjerning av prishinderet er det eneste som kan gjøre VVP til et ekte, likhetsfremmende folkehelsetiltak.
Annonse kun for helsepersonell
Regjeringen har valgt å ignorere faglige råd fra Folkehelseinstituttet, og lar i stedet egenbetaling for vaksiner stå som et gigantisk hinder for de svakeste i samfunnet. Voksenvaksinasjonsprogrammet (VVP) er et etterlengtet folkehelsetiltak for voksne. Programmet inkluderer influensavaksine, koronavaksine og pneumokokkvaksine. Ansvaret er lagt til kommunene, noe som kan gi en god organisering lokalt og et helhetlig vaksinetilbud. Forebyggende vaksinasjon kan hindre alvorlig sykdom hos den enkelte og spare samfunnet for millioner i behandlingsutgifter. Dette er viktige skritt i riktig retning, og en nasjonal ramme og delvis subsidiering er bedre enn ingenting. Et folkehelsetiltak må måles på hvor godt det utjevner, ikke hvor mye bedre det er enn det dårlige tilbudet vi hadde. Egenandelen svikter de fattigste og øker sosiale ulikheter. Voksenvaksinasjonsprogrammet (VVP) er en halvveis reform der politikerne prioriterer å holde et stramt budsjett, foran å ta vare på de mest sårbare.
Mediene har oversett at VVP med sine egenandeler er et dyrt program som ikke beskytter de fattigste.
Den faglige ambisjonen er å oppnå en vaksinedekning på 75 prosent i risikogruppene for influensa, et mål som er avgjørende for å oppnå flokkbeskyttelse og redusere byrden på helsetjenesten. Etter pandemien har flere blitt alvorlig syke av influensa, og dette bekymrer fagfolk. Faginstansene har uttrykkelig anbefalt at vaksinene i programmet skal være uten kostnad for risikogruppene for å sikre best mulig vaksinedekning, og hindre alvorlig sykdom. Pneumokokkvaksinen og koronavaksinen har 25 prosent egenbetaling, mens influensavaksinen har full egenbetaling.
Egenbetaling skaper ulikhet
Egenbetaling i VVP skaper ulikhet i helse, og diskriminerer de økonomisk svakeste i samfunnet, som minstepensjonister og uføre. Grunnet egenandelen risikerer VVP å ikke nå dekningsmålet. Regjeringen og Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for at det ikke er innvilget flere penger til VVP i budsjettet for 2026. Å introdusere en økonomisk terskel i et nasjonalt vaksineprogram er svært selvmotsigende og gjør sosial ulikhet til et offentlig finansiert fenomen. Det er skuffende at et nasjonalt program som skal forebygge sykdom bidrar til å øke helseforskjeller i landet vårt.
Annonse kun for helsepersonell
Norges største og mest suksessfulle folkehelsetiltak, Barnevaksinasjonsprogrammet (BVP), har en dekningsgrad på over 90 prosent for de aller fleste vaksinene. Suksessen med programmet er ikke tilfeldig: BVP er gratis for alle, uten unntak. Dette sikrer at økonomi aldri er en barriere for å beskytte barnet mot sykdom, noe som effektivt utjevner sosiale forskjeller. Hvis Norge kan tilby 90 prosent dekning til alle barn gratis, hvorfor har man ikke samme ambisjon for de eldre og kronisk syke, som har den høyeste risikoen for alvorlig sykdom og død? Et vellykket folkehelseprogram er gratis.
Beskytter ikke de fattigste
I tillegg til økonomisk diskriminering er tilbudet en direkte ignorering av medisinske prinsipper. Pneumokokkvaksine til redusert pris tilbys kun til årets 65-åringer (de født i 1960). Dermed ignorerer politikerne at risikoen for alvorlig pneumokokksykdom øker med alderen. En 75-åring, som har vesentlig høyere risiko for å bli alvorlig syk av bakterien, må betale full pris (mellom 800–1200 kr), mens den yngre 65-åringen får stor rabatt. Dette er et uheldig politisk kompromiss og en form for aldersdiskriminering som skaper nye helseulikheter innenfor risikogruppen over 65 år.
Politikerne har fokusert på logistikk og «tilbud» innen Voksenvaksinasjonsprogrammet i mediene, og på denne måten har de unngått den prinsipielle debatten om finansieringen av programmet. VVP er fremmet som et nytt og fantastisk folkehelsegrep. Nå i oktober har mediene vært fokusert på hvor man tar vaksine, og hvilke aktører kommunene har avtale med om vaksinering. Mediene har oversett at VVP med sine egenandeler er et dyrt program som ikke beskytter de fattigste.
Regjeringen bør rydde opp i dette feilgrepet og gjøre alle programvaksiner gratis for risikogruppene. Å spare penger på vaksinering for senere å betale det mangedoblete for sykehusinnleggelser og for å behandle de alvorlig syke, er ikke bare urettferdig - det er umoralsk og økonomisk uforsvarlig.
Fjerning av prishinderet er det eneste som kan gjøre VVP til et ekte, likhetsfremmende folkehelsetiltak.
Ingen oppgitte interessekonflikter
