TAPERE: Manglende initiativ fra helsepolitikerne med helseministeren i spissen, urimelig lang saksbehandlingstid i offentlig helseforvaltning og en global legemiddelindustri som driver en ufin forhandlingstaktikk har sammen klart å skape en stor gruppe med tapere - de tusenvis av spedbarn som siste 1-2 sesonger har hatt RSV-infeksjon eller vil få det i kommende RSV-sesong, skriver Claus Klingenberg.

RS-virus forebygging til norske spedbarn – en trist historie

Selv de mest sårbare spedbarna i Norge, som får dekket utgifter til forebyggende RSV-behandling, ikke får tilgang til en moderne, rimeligere og mer skånsom behandling på linje med barn i resten av Europa.

Publisert Sist oppdatert

Allerede i 2022 og 2023 ble det publisert sentrale vitenskapelige studier som viste at RS-virus (RSV)-vaksine til gravide eller beskyttende RSV-antistoffer til det nyfødte barnet ga en betydelig reduksjon av alvorlige RSV-infeksjoner hos spedbarn.

På bakgrunn av disse studiene innførte en rekke land i Europa, med Spania i spissen, RSV-forebygging til alle spedbarn fra 2023. Effekten var svært overbevisende med en stor reduksjon av spedbarn med RSV-infeksjon som måtte innlegges på sykehus.

Høsten 2024 anbefalte et ekspertutvalg i WHO at alle land burde innføre en strategi for RSV-forebygging, med vaksine eller antistoffer.

Fra høsten 2025 har alle sammenlignbare europeiske land innført forebyggende tiltak mot RSV hos spedbarn, de fleste innførte det allerede i 2023 eller 2024!

Våre naboland Danmark og Sverige var nesten sist ute i Europa, men er kommet i gang høsten 2025. Den danske regjeringen vedtok klokelig å fremskynde finanseringen av et program for RSV forebygging slik at danske spedbarn får beskyttelse i sesongen 2025-2026.

Norge henger igjen som «aleneland» i Europa som ikke tilbyr RSV-forebygging til spedbarn. Utenfor Europa har også svært mange land med langt mindre økonomiske ressurser fulgt WHO sin anbefaling og innført RSV-forebyggende tiltak for spedbarn.

Hva har skjedd i Norge?

De første søknadene i Norge om bruk av forebyggende RSV-medikamenter ble sendt til Direktoratet for medisinske produkter (DMP) våren 2023. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har senere hatt alle muligheter til å instruere DMP eller Folkehelseinstituttet (FHI) til å prioritere en utredning av RSV-forebyggende tiltak, tilsvarende som de gjorde for en utvidet HPV-vaksine for beskyttelse mot kjønnsvorter. For temaet RSV-forebygging har imidlertid HOD ikke vist noen proaktiv holdning. En frist for innlevering av rapport fra DMP/FHI til HOD ble satt til 1.11.25, altså helt inn mot starten av RSV-sesongen 2025.

Den 31.10.25 leverte så FHI og DMP sin vurdering til HOD. Denne vurderingen er nå holdt tilbake for offentligheten i snart 3 uker (18.11.25). Man kan undre seg over hvorfor det går så lang tid før FHI/DMP sin anbefaling kan offentliggjøres. Kanskje er det mest beleilig å vente litt til slik at man «ikke rekker å komme i gang med noen tiltak» allerede i år?

Hva har helseministeren og HOD gjort?

Helseminister Vestre og HOD har visst om muligheten for RSV-forebygging i lang tid. Likevel svarte Vestre i Stortingets spørretime våren 2025 at «God hånd- og hostehygiene er det viktigste infeksjonsforebyggende tiltaket mot RSV-infeksjon». Det var provoserende arrogant når allerede på det tidspunktet nesten alle Europeiske land hadde innført RSV-profylakse til spedbarn. Vestre deltok så i midten av oktober i en debatt på Dagsnytt 18. Her argumenterte han med at en grundig utredning var nødvendig før RSV-forebygging kunne innføres i Norge. Hvis ikke ville tilliten til det «gode» norske barnevaksinasjonsprogrammet kunne svekkes.

Faktum er at det gode norske vaksinasjonsprogrammet verken er mer omfattede eller bedre enn i våre sammenlignbare naboland, som alle også gir RSV-forebygging. Å innføre RSV-forebygging for sesongen 2025-2026 ville neppe svekke tilliten til det norske barnevaksinasjonsprogrammet. Derimot er det slik at gravide kvinner med tilstrekkelig god råd og kunnskap i dag allerede betaler RSV-vaksinen selv. Og som Vestre sa på Dagsnytt 18 «det bør være sånn at det som er bra for alle, er finansiert av oss alle..». Men sånn er det altså ikke i Norge - her er det de ressurssterke som beskyttes av egen lommebok! Det er dette som svekker tilliten til det norske offentlige vaksinasjonsprogrammet.

Regjeringens kom så med sitt forslag til statsbudsjett den 15.10.25. I budsjettforslaget for 2026 står det ikke ett eneste ord om økt satsning på RSV-forebygging til norske spedbarn - det er ganske oppsiktsvekkende. Særlig sett i lys av at Vestre nylig gikk ut og sa at han hadde som mål å ha «verdens beste helsevesen». Hvis det ikke kommer en tilleggsbevilgning i løpet av meget kort tid vil Norge for den kommende vinteren være det eneste land i Norden og Vest-Europa som ikke har en offentlig strategi for RSV-forebygging til spedbarn. Norge har da Europas dårligste tilbud til beskyttelse av en vanlig og alvorlig sykdom hos spedbarn.

Hva med legemiddelindustrien, HELFO og de mest sårbare barna?

I over 25 år har en gruppe av de mest sårbare spedbarna, de som er født alt for tidlig eller som har alvorlig hjerte- eller lungesykdom, fått tilbud om RSV-forebygging med et nå «gammeldags antistoff» (palivizumab). Denne behandlingen krever at barna må få en sprøyte satt i låret en gang i måneden gjennom hele RSV-sesongen, noe som i praksis betyr i 5 måneder. Det er belastende for barna å få sprøyter så ofte. Behandlingen er også meget kostbar, rundt 50 000 kroner for en hel sesong, men disse utgiftene dekkes av HELFO.

Et alternativ til palivizumab er nirsevimab - et nytt moderne langtidsvirkende antistoff. Nirsevimab kan gis kun én gang, og beskytte barnet gjennom en hel RSV-sesong. Allerede våren 2025 fastslo DMP at nirsevimab kunne erstatte palivizumab som forebyggende medikament til de mest sårbare barna. Dette ville ikke bare være enklere, men også langt billigere. I utlandet har en dose nirsevimab vært solgt for mellom 5000 og 10 000 kroner på apotek. Ved å bytte ut palivizumab med nirsevimab vil HELFO kunne spare minst 10 millioner kroner.

Men det skal ikke være så enkelt. Den internasjonale ledelsen i legemiddelfirmaet Sanofi, som selger nirsevimab, har tilsynelatende nektet å markedsføre nirsevimab i Norge med mindre norske helsemyndigheter velger å ta produktet inn i et offentlig vaksinasjonsprogram til alle norske spedbarn. Samme taktikk, som for meg fremstår som ren utpressing, ser det ut til at Sanofi har brukt i Danmark.

Og HELFO/helsedirektoratet nekter å refundere utgiften til nirsevimab så lenge produktet ikke er markedsført i Norge, også selv om man skulle velge å importere nirsevimab fra et apotek i utlandet for under 1/3 av prisen til palivizumab. Snakk om en Catch 22-situasjon.

Dermed ender vi opp med at selv de mest sårbare spedbarna i Norge, som får dekket utgifter til forebyggende RSV-behandling, ikke får tilgang til en moderne, rimeligere og mer skånsom behandling på linje med barn i resten av Europa.

Konklusjon

Historien om RSV-forebygging til norske spedbarn de siste to årene er en lang trist historie. Manglende initiativ fra helsepolitikerne med helseministeren i spissen, urimelig lang saksbehandlingstid i offentlig helseforvaltning og en global legemiddelindustri som driver en ufin forhandlingstaktikk har sammen klart å skape en stor gruppe med tapere - de tusenvis av spedbarn som siste 1-2 sesonger har hatt RSV-infeksjon eller vil få det i kommende RSV-sesong, og enda flere bekymrede foreldre som nå vet at dette kunne vært unngått.

Claus Klingenberg oppgir ingen interessekonflikter, men er opplyser at han er medlem av FHI sin nasjonale referansegruppe for vaksinasjonsprogram.  

 

Powered by Labrador CMS