Det er bedre med en falsk alarm i dag enn en begravelse i morgen

Kommentar.

I mange år har vi diskutert om Norge bør innføre nasjonal screening for lungekreft. Mens debatten har gått, har tusenvis av nordmenn fått diagnosen for sent til å kunne reddes. Nå foreligger resultatene fra den norske pilotstudien (TIDL), ledet av Haseem Ashraf og publisert i Acta Oncologica. Tallene er tydelige: Vi kan finne kreften tidlig, vi kan behandle den effektivt, og vi kan gjøre det med presisjon.

Pilotstudien ved Akershus universitetssykehus viser at hele 83 prosent av de påviste tilfellene var i stadium I. Dette er pasienter som i de fleste tilfeller kan opereres kjapt og bliS friske. Til sammenligning oppdages i dag de fleste lungekrefttilfeller i Norge så sent at prognosene er dystre. At kun 2,9 prosent av de screenede ble henvist til videre utredning, og at raten for falske positive svar var så lav som 0,6 prosent etter spesialistvurdering, rokker ved et av de viktigste motargumentene mot et screeningprogram: Frykten for et overbelastet helsevesen fylt med unødige bekymringsmeldinger.

Likevel er motstanden seiglivet. Kritikerne peker på at screening er ressurskrevende i en tid der helseforetakene allerede blør. Det argumenteres for at vi mangler radiologer, og at oppfølging av små funn – som kanskje aldri ville utviklet seg til sykdom – skaper unødig angst og press på diagnostiske tjenester. Men er det virkelig god ressursbruk å vente til pasientene trenger palliativ behandling, dyre immunterapier og lange sykehusopphold for en uhelbredelig sykdom? Svaret er selvsagt nei. Forebygging og tidlig intervensjon er den eneste bærekraftige veien å gå.

Arbeidet med å forberede en nasjonal innføring har pågått lenge. Nå har vi de faglige modellene for hvem som skal screenes, basert på alder og røykehistorikk, slik at vi treffer de riktige gruppene. Da helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre lanserte den nye kreftstrategien i 2025, lovet han at screening skulle bli en realitet. Nå er tiden moden for å  omsette løftet i praktisk handling, med den finansieringen satsingen trenger.

Vi har teknologien, vi har de faglige retningslinjene, og nå har vi ferske norske data som viser at modellen fungerer. Å utsette innføring av frykt for logistikk, er å prioritere systemet foran menneskeliv. Ved å rulle ut programmet nasjonalt, kan vi endre lungekreft fra å være en sikker dødsdom for de mange, til en sykdom som kan kureres for de fleste. Det er på tide å slutte å lete etter grunner til å vente, og heller begynne å lete etter svulstene mens de ennå kan fjernes.

For den brutale realiteten er at det tross alt er bedre med en falsk alarm i dag enn en ekte begravelse i morgen.

Ny studie på lungekreftscreening: – Nå synes jeg Norge skal sette i gang