Vil velferdsstaten forvitre?
Med fornuftig, verdibasert prioritering og fortsatt modernisering bør det være fullt mulig å bevare og utvikle våre helse- og omsorgstjenester i samsvar med økende behov.
Helsepersonellkommisjonen (HPK) belyser utfordringene i helse- og omsorgstjenestene (HO). Utvalgsleder Bovim sier at vi må belage oss på færre ansatte pr pasient, og mer hjelp fra pårørende. Han hevder HO ikke kan få større andel av sysselsatte av hensyn til andre sektorer.
Helsedirektoratet arbeider på den annen side med basis i folkehelsemeldingen med en livskvalitetsstrategi som nytt mål for samfunnsutviklingen.
Personalmangel, økonomisk press, dyre og kontroversielle bygge og dataprosjekter og lite tillitsbaserte styringsformer skaper usikkerhet og frustrasjon. Det hevdes at økonomiske og organisatoriske rammebetingelser ofte forhindrer faglig gode og forsvarlige HO-tjenester. Mange frykter at et svekket offentlig helsevesen vil nødvendiggjøre flere private tjenester. Det blir spennende å se hvordan nasjonal helse- og samhandlingsplan som er lansert når dette leses behandler disse utfordringene.
Komplekse problem
De kalles ofte en «floke», fordi det er uklart hvilke «politiske grep» som kan løse dem. De er i realiteten vanlige komplekse problem, der mange faktorer påvirker sammen. Da må problemforståelse og -løsninger bygge på et bredt systemperspektiv. Det kan være uvant i en spesialisert verden, ofte med reduksjonistiske forsknings og forståelsesformer.
En Motmelding (MM) som imøtegår mange av HPKs argumenter og konklusjoner kom i fjor. Vi belyser der en rekke tema som er en del av grunnlaget for denne artikkelen. Fem områder er sentrale for problemforståelsen og tiltak for å forhindre forvitring av velferdsstaten vår:
Upopulære deltidstillinger og undersysselsetting utgjør en stor arbeidskraftsreserve
1. Personellet; hva kan vi gjøre for å bevare og rekruttere flere i HO?
2. Pengene; har vi råd til å levere et godt nok helsevesen?
3. Pasientene; hvem er de, og hvilke ressurser og utfordringer har de?
4. Pasientforløpene; hvordan kan de gjøres mer effektive?
5. Produktivitetsfremmende tiltak; hvordan levere bedre HO-tjenester på en mer effektiv måte?
Personellet i HO får stadig større andel av arbeidsstyrken. Mekanisering, automatisering, outsourcing og økt effektivitet i landbruk og industri samt høy behovsdekning for andre materielle behov, gjør det naturlig at vi prioriterer velferdstjenester høyt. Vi blir færre i arbeidsfør alder, men har allerede 15 prosent innvandrere i HO, og flere trenger sysselsetting. Verden har mye ungdom som søker utdanning og arbeid. Bistår vi med økt fagutdanning i hjemlandet eller her, og tilbyr noen av kandidatene midlertidig eller fast arbeid, vil det bli et gode for begge land. Norge tar nå i stedet betaling av ungdom fra utenfor EU for utdanning som er gratis for andre.
Arbeidskraftsreserve
Upopulære deltidstillinger og undersysselsetting i aldersgruppene 20-25 år og fra 60 år til pensjonsalder utgjør også en stor arbeidskraftsreserve. En del i HO har søkt seg til andre yrker, og kan antakelig lokkes tilbake med bedre lønns- og arbeidsforhold.
Penger til verdiskapning i offentlig sektor blir også sett som begrensende faktor. Premissene for slike påstander er tvilsomme. Norge bruker samme andel av BNP på HO som gjennomsnittet i OECD. Når BNP øker, er det en naturlig lovmessighet at andelen som brukes på helse og velferdstjenester øker. Når materielle behov blir stadig bedre dekket, er det logisk å prioritere helse og livskvalitet. Grensenytten av mer privat forbruk er som regel lavere enn av de verdier HO leverer.
Samfunnsnytte
Samfunnsøkonomisk bør arbeidskraften settes inn der den gir størst nytte for samfunnet, sier Erling Holmøy i SSB. Han mener det er helt urealistisk å hindre vekst i private HO-tjenester hvis ikke det offentlige tilbudet holder tritt med behovet. Det avspeiler folks prioritering av gode HO-tjenester som viktigere verdier enn andre forbruksformål.
Helseindustrien skal bli vår 4 største eksportnæring ifølge myndighetenes planer. Denne typen verdiskapning fra HO er avhengig av en dynamisk og oppegående «modernæring» som kan utvikle og ta innovasjoner for bedre kvalitet og effektivitet i bruk.
Pasientene, i hovedsak de eldre pensjonistene, vil øke raskt i tiden fremover. Men yngre pensjonister mellom 67-80 er omtrent dobbelt så mange, og har færre behov og mange ressurser. De bidrar mye med frivillig og betalt arbeid av verdi for HO. Denne innsatsen gir sosial bærekraft og folkehelse, og er ifølge HPK og myndighetene et nødvendig tilskudd til offentlige tjenester. Beslutningen om å øke pensjonsalderen også i offentlig sektor til 72 år avspeiler denne erkjennelsen.
Det er per i dag få insentiver for pensjonister som vil bidra i HO. «Pensjonistlønn» er kr 245, og man kan kun ha kortvarig arbeid uten å få redusert pensjonen.
Forbedring av pasientforløp
Det fremgår også av Motmeldingen (MM) at «forsørgerbrøken» - forholdet mellom yrkesaktive og de som trenger offentlige tjenester - ikke er så dyster som antatt. Selv om andel eldre øker, synker de under 18 år som mottar mye offentlige tjenester.
Prof. em. Bjarne Jensen konkluderer slik i MM: «Tar vi hensyn til økt produktivitet og økt pensjonsalder ser vi at mulighetene til å ivareta et balansert forhold mellom ikke yrkesaktive og yrkesaktive ikke er den store utfordringen i den framtidige utviklingen.»
Pasientforløpene er viktige samhandlingsarenaer i HO, og kan forbedres og effektiviseres. Flest mulig HO-tjenester bør ytes lokalt og poliklinisk. Det forutsetter et bedre samarbeid mellom lokale helseforetak og primærhelsetjeneste enn i dag. Gode eksempler finnes i alt fra akuttmedisinske tjenester via rehabilitering og alvorlig syke og døende til psykiatri. Det er likevel stort potensial for mer fremskutte tjenester og flere individuelle planer innenfor rammen av helsefelleskapene. Primærhelseteam i fastlegetjenesten bør trappes opp med sømløs overgang til profesjonsnøytrale takster.
Tenk nytt om psykisk helse
IT kan gi bedre kommunikasjon med pasienter og personale i pasientforløpet, så spesialistenes råd blir tilgjengelig for berørte uten innleggelse eller fysiske konsultasjoner.
Mer fokus på opplevde og aktuelle problemer og mindre på diagnoser og medisinering i psykiatrien kan antakelig også bidra til bedre resultater og raskere tilheling i psykiatrien. Det krever mer satsing på recovery, bolig, felleskap, deltakelse, meningsfylt arbeid og aktiviteter. Områder der HO har hatt lite å bidra med hittil.
Produktivitetsfremmende teknologi kan effektivisere deler av HO, slik at personalet får mer tid til pasientene. Kunstig intelligens bidrar allerede i tolkning av patologi og røntgenbilder. IT og KI kan også bidra til mer rasjonelle turnusplaner i tråd med pasientenes behov og ansattes ønsker. IT kan bidra til bedre informasjonsutveksling både i akuttsituasjoner og for kroniske pasienter og gi bedre resultater på en rasjonell og effektiv måte.
Med fornuftig, verdibasert prioritering og fortsatt modernisering bør det være fullt mulig å bevare og utvikle våre HO-tjenester i samsvar med økende behov.
Werner Christie er styreleder i Synplan.ai. Utover dette er det ikke oppgitt noen interessekonflikter.
