Vil rydde opp i rykteflommen
Landsstyret i Legeforeningen er i dag samlet på Lillestrøm for å diskutere Magne Nylennas avgang. Sentralstyret tar selvkritikk på at de sendte ham et evalueringsnotat - i stedet for direkte dialog i første omgang.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Magne Nylenna sluttet som generalsekretær i Legeforeningen 30. januar, etter å ha forhandlet seg frem til en sluttpakke.
Pakkens innhold er hemmelig, og partene ble enige om ikke å kommentere saken ytterligere.
Rykteflom
Sentralstyret har innkalt til ekstraordinært landsstyremøte for å rydde opp i rykteflommen som har kommet etter Nylennas avgang, eller som de skriver i et notat til medlemmene: - Når en går til dette skritt, er det fordi det i en situasjon med en spesiell intern påkjenning har oppstått et tydelig behov for mer informasjon og kommunikasjon i foreningen. Nylenna meddelte sekretariatet allerede den 19. desember at han vurderte å slutte som generalsekretær i Legeforeningen - fordi han hadde fått en evaluering fra sentralstyret han vanskelig kunne leve med. President Hans Kristian Bakke gikk så ut og avviste at meningen med evalueringen var at Magne Nylenna skulle slutte. Partene gikk i dialog, og ved hjelp av meglerne, de tidligere presidentene, Hans Petter Aarseth og Jon Haffner, kom Nylenna og sentralstyret til enighet om en sluttpakke. Tar selvkritikk
Årsaken til at det måtte meglere inn i diskusjonen, var at sentralstyret oppfattet situasjonen som at Magne Nylenna valgte å slutte av egen fri vilje, mens Nylenna selv tolket den skriftlige evalueringen fra sentralstyret som mangel på tillit. I etterkant tar sentralstyret selvkritikk på at den skriftlige formen som tilbakemeldingen til Nylenna fikk, kan ha bidratt til å forsterke virkningen ut over det som var tilsiktet. Sentralstyret sier nå at de burde ha valgt en direkte dialog som starten på en lengre prosess. - Taushet skaper uro
Umiddelbart etter at Nylenna sluttet i Legeforeningen, trakk Anette Fosse seg fra sentralstyret. Hun begrunner avgjørelsen med at konflikten mellom generalsekretæren og sentralstyret ikke er en ren personalsak, og at det åpenbart er indre motsetninger om fag og fagforening i Dnlf som berører saken, og dermed vårens organisasjonsdebatt. I et innlegg på debattsiden til Tidsskriftet skriver Fosse at det totalt sett er urimelig å fremstille Magne Nylenna-saken isolert fra organisasjonsdebatten, og at taushet og tilbakeholdelse av disse underliggende aspektene ved konflikten bare er egnet til å fremme mistro og uro. Ga sentralstyret fullmakt
På spørsmål fra Dagens Medisin om hvorfor Anette Fosse ikke meldte seg ut tidligere, men stemte for avtalen med Nylenna, svarer hun: - Sentralstyret hadde gitt presidenten fullmakt til å gå i megling med generalsekretæren. Med denne fullmakten var alle løsninger mulige. Fullmakten innebar i prinsippet at vi som sentralstyremedlemmer hadde gitt fra oss muligheten til å påvirke resultatet, sier Fosse. Ingen politisk strid
Sentralstyret er ikke enig med Anette Fosse i at konflikten mellom sentralstyret og Nylenna bunner i politiske motsetninger i hvordan Legeforeningen skal drives. I et notat som landsstyredelegatene fikk tilsendt i forrige uke, skriver president Hans Kristian Bakke at Fosses beskrivelser er uriktig. - Sentralstyret har ingen annen kunnskap enn at Magne Nylennas anmodning om å få fratre, var begrunnet i i reaksjonen på sentralstyrets evaluering av utøvelse av generalsekretærrollen, skriver sentralstyret. Opphav:
Sentralstyret har innkalt til ekstraordinært landsstyremøte for å rydde opp i rykteflommen som har kommet etter Nylennas avgang, eller som de skriver i et notat til medlemmene: - Når en går til dette skritt, er det fordi det i en situasjon med en spesiell intern påkjenning har oppstått et tydelig behov for mer informasjon og kommunikasjon i foreningen. Nylenna meddelte sekretariatet allerede den 19. desember at han vurderte å slutte som generalsekretær i Legeforeningen - fordi han hadde fått en evaluering fra sentralstyret han vanskelig kunne leve med. President Hans Kristian Bakke gikk så ut og avviste at meningen med evalueringen var at Magne Nylenna skulle slutte. Partene gikk i dialog, og ved hjelp av meglerne, de tidligere presidentene, Hans Petter Aarseth og Jon Haffner, kom Nylenna og sentralstyret til enighet om en sluttpakke. Tar selvkritikk
Årsaken til at det måtte meglere inn i diskusjonen, var at sentralstyret oppfattet situasjonen som at Magne Nylenna valgte å slutte av egen fri vilje, mens Nylenna selv tolket den skriftlige evalueringen fra sentralstyret som mangel på tillit. I etterkant tar sentralstyret selvkritikk på at den skriftlige formen som tilbakemeldingen til Nylenna fikk, kan ha bidratt til å forsterke virkningen ut over det som var tilsiktet. Sentralstyret sier nå at de burde ha valgt en direkte dialog som starten på en lengre prosess. - Taushet skaper uro
Umiddelbart etter at Nylenna sluttet i Legeforeningen, trakk Anette Fosse seg fra sentralstyret. Hun begrunner avgjørelsen med at konflikten mellom generalsekretæren og sentralstyret ikke er en ren personalsak, og at det åpenbart er indre motsetninger om fag og fagforening i Dnlf som berører saken, og dermed vårens organisasjonsdebatt. I et innlegg på debattsiden til Tidsskriftet skriver Fosse at det totalt sett er urimelig å fremstille Magne Nylenna-saken isolert fra organisasjonsdebatten, og at taushet og tilbakeholdelse av disse underliggende aspektene ved konflikten bare er egnet til å fremme mistro og uro. Ga sentralstyret fullmakt
På spørsmål fra Dagens Medisin om hvorfor Anette Fosse ikke meldte seg ut tidligere, men stemte for avtalen med Nylenna, svarer hun: - Sentralstyret hadde gitt presidenten fullmakt til å gå i megling med generalsekretæren. Med denne fullmakten var alle løsninger mulige. Fullmakten innebar i prinsippet at vi som sentralstyremedlemmer hadde gitt fra oss muligheten til å påvirke resultatet, sier Fosse. Ingen politisk strid
Sentralstyret er ikke enig med Anette Fosse i at konflikten mellom sentralstyret og Nylenna bunner i politiske motsetninger i hvordan Legeforeningen skal drives. I et notat som landsstyredelegatene fikk tilsendt i forrige uke, skriver president Hans Kristian Bakke at Fosses beskrivelser er uriktig. - Sentralstyret har ingen annen kunnskap enn at Magne Nylennas anmodning om å få fratre, var begrunnet i i reaksjonen på sentralstyrets evaluering av utøvelse av generalsekretærrollen, skriver sentralstyret. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin 03/03
Tine Dommerud
