SIER NEI: Stadig flere sier nei til å fagfellevurdere andres arbeid. Må vi ta en diskusjon om publiseringsvanvidd, spør Tove Godskesen.
SIER NEI: Stadig flere sier nei til å fagfellevurdere andres arbeid. Må vi ta en diskusjon om publiseringsvanvidd, spør Tove Godskesen.

Vi må ta en diskusjon om publiseringsvanvidd

Fagfellevurdering blir offeret for forskeres publiseringsiver.

Publisert
Tove Godskesen
Tove Godskesen

I DAG REGNES fagfellevurdering, eller "peer review," som en hjørnestein i vitenskapelig forskning. Den er ikke perfekt, men fremdeles det beste vi har, og burde være en naturlig del av den akademiske hverdagen. Denne praksisen har en enorm innvirkning på alt fra helsevesen, politikk, til regionale programmer og industriutvikling.

Mens mange forskere er ivrige etter å publisere egne funn, står vi overfor en klar dissonans når det kommer til vår villighet til å påta oss oppgaven med å gjennomføre fagfellevurdering av andres arbeid. Mer enn 70 prosent av forskerne avslår fagfelleforespørsler, enten fordi artikkelen er utenfor deres ekspertiseområde eller rett og slett fordi de har det for travelt. Dessverre viser data fra Publons at trenden er synkende.

SIER NEI. Som medlem av redaktørkollegiet i ett BMC-tidsskrift har det blitt stadig mer vanlig at når jeg ber forskere om å bidra som fagfeller for en artikkel, får jeg nei som svar. Dette er en problemstilling som går på tvers av tidsskrifter. Globaliseringen av vitenskap og teknologi har ført til en eksplosjon i både antallet forskere og publikasjoner, og dette oversvømmer tidsskriftene med artikler som alle trenger nøye vurdering.

Det er på høy tid at vi starter en bredere diskusjon om publiseringsvanvidd

Forskningsmiljøet i Norge har satt seg ambisiøse mål i tråd med Agenda 2030, og suksessen avhenger i stor grad av forskernes vilje til å granske og evaluere manuskripter fra sine kolleger. Mye står på spill her, og hvis denne balansen tipper i feil retning, kan vi risikere å undergrave tilliten til forskning som en helhet. Fagfellevurdering er ofte usynlig arbeid, utført under tidsbegrensninger, på fritiden, uten økonomisk belønning, med liten offentlig anerkjennelse og få umiddelbare fordeler.

PUBLISERINGSVANVIDD. For å håndtere denne ubalansen er det nødvendig å vurdere insentiver som oppmuntrer forskere til å aktivt delta som fagfeller. Her må vi tenke dugnad og at vi alle må ta vårt ansvar. Samtidig må vi også dyrke en kultur som verdsetter innsatsen som fagfeller legger ned. Det bør anerkjennes som en viktig plikt og ansvar for alle forskere.

I tillegg til å adressere de praktiske aspektene av fagfellevurdering, er det på høy tid at vi starter en bredere diskusjon om publiseringsvanvidd. Dette kan oppnås ved å belønne kvalitetspublisering i stedet for kvantitet, og dermed bidra til en mer bærekraftig og meningsfull vitenskapelig publiseringspraksis. Oppfordringen er klar: La oss alle ta del i å styrke fagfellevurderingssystemet og bygge en enda bedre vitenskapelig fremtid sammen.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS