Vi må invitere pasienten til å snakke om sex
Vår jobb som helsepersonell er å skape et trygt rom for å snakke om sex, og deretter invitere pasienten inn.
Vi har tro på at en toveis dialog om seksualitet er forebyggende og helbredende, heller enn at pasienten sitter igjen med ansvaret alene
SOM HELSEPERSONELL skal du kunne utrolig mye. Men blant all kunnskap og praksiserfaring, opplever vi dessverre at ett viktig tema – nemlig seksualitet – glipper altfor ofte. Seksualitet er en grunnleggende menneskelig funksjon som påvirker vår hverdag både psykisk, relasjonelt og somatisk. Hverdagsfunksjon benyttes ofte i helsesektoren som et mål på god eller dårlig helse, oftest nevnes da jobb, aktivitet og det sosiale.
Men få snakker om det å kunne få praktisere sex fri fra smerter, skam og kontroll – som et mål på god funksjon. Dette til tross for at seksuell dysfunksjon er prevalent både i somatikken og psykisk helsevern, og på det viset kan anses som et folkehelseproblem.
FOREBYGGINGEN. I møte med pasienten kommer seksuelle temaer ofte opp i form av problemer eller negative erfaringer, da gjerne som noe som må løses. Selv om klinisk praksis i stor grad vil innebære utredning og behandling, er det viktig ikke å miste muligheten for helsefremming og forebygging.
Til tross for at sex er en grunnleggende menneskelig aktivitet og at seksuell dysfunksjon rammer mange, fortsetter helsepersonell å være ukomfortable i møte med sex og seksualitet
Ved å vise nysgjerrighet og åpenhet for tematikken, er det vår oppfatning at mindre plagsomme vansker, det være seg herpes-utbrudd, allergisk reaksjon på glidemiddel, skam eller overskriding av seksuelle grenser, kan hindres i å utvikle seg til mer alvorlige tilfeller.
DIALOGEN. I møte med pasienten kan det fort oppstå en «stand-off» i god gammeldags cowboy-stil. Pasienten venter på oss, mens vi venter på at pasienten selv skal ta det opp. «Er det viktig nok, kommer det» – er det lett å tenke. Men dette føyer seg bare inn i rekken av hvordan velment respekt for privatliv heller fungerer som opprettholdelse av tabu og skam – og øker avstanden mellom problem og dialog om problemet.
Til tross for at sex er en helt grunnleggende menneskelig aktivitet, og at seksuell dysfunksjon rammer en betydelig del av befolkningen, fortsetter helsepersonell å være ukomfortable i møte med sex og seksualitet. Det kan være flere grunner til dette. Mange behandlere er redde for å overskride pasientens grenser, bli uglesett av sine kolleger eller feilaktig tolke at man har manglende kompetanse på feltet.
Pasienten skal snakke, og behandleren skal lytte etter relevante temaer og informasjon
TRYGGHETEN. En annen feiltolkning er at man i denne settingen skal være ordstyrer. Tvert imot formaner vi at det motsatte er sant.
Vår jobb som helsepersonell er å skape et trygt rom for å snakke om sex, og deretter invitere pasienten inn. Pasienten skal snakke, og du, med din kunnskap om ulike aspekter ved kroppen og psyken, skal lytte etter relevante temaer og informasjon.
Vi har tro på at en toveis dialog om seksualitet er forebyggende og helbredende, heller enn at pasienten sitter igjen med ansvaret alene. Du trenger ikke å holde en monolog, du skal bare åpne døren.
Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 09-utgaven.
