Vet Helse Møre og Romsdal må legge ned og slå sammen - regner med fakkeltog

Helsepersonellkommisjonen og dens leder Gunnar Bovim sier mangelen på helsepersonell må endre sykehusstrukturen i Norge.

Det vil ikke være mulig med mange små sykehus i like stor grad som nå, fordi små sykehus krever mer helsepersonell enn færre og store, ifølge kommisjonen.

Det skyldes at vaktordninger krever mye personell, men også at legene blir mer spesialisert innen stadig smalere fagfelt.

Administrerende direktør ved Helse Møre og Romsdal Øyvind Bakke gikk av med umiddelbar virkning torsdag denne uka.

I et intervju han gjorde med Dagens Medisin like før han gikk av, sier han at det vil være vanskelig å forslå sammenslåinger og nedleggelser i helseforetaket.

– Jeg tenker at deler av kommisjonens rapport er ubehagelige å ta inn over seg. Det er mer behagelig å av og til tenke at vi kan rekruttere oss ut av utfordringsbildet, sier Bakke.

Kontroversielle spørsmål

Bakke mener de i Helse Møre og Romsdal må spørre seg om blant annet følgende:

• Er det fagmiljøer som kan slå seg sammen og dermed bruke mindre menneskelige ressurser?

• Er det oppgaver helseforetaket holder på med i dag som de kan prioritere ned, og heller må frigjøre mennesker til å gjøre oppgaver som har større verdi for samfunnet?

Han er imidlertid ikke i tvil om at det vil være vanskelig for ham å foreslå både sammenslåinger og nedleggelser.

– Det er veldig kontroversielt både eksternt og innen helseforetakene, fordi vi er jo fire sykehus på et relativt lavt befolkningsgrunnlag, sier Bakke.

Større fagmiljøer

Helse Møre og Romsdal er fordelt på sykehusene Molde, Kristiansund, Volda og Ålesund, i tillegg til flere mindre institusjoner innenfor rehabilitering, rus, psykiatri og prehospitale tjenester.

Bakke tror pasientgrunnlaget er for lite til at Helse Møre og Romsdal kan opprettholde det samme nivået av nærhet i fremtiden.

– Jeg tror at i tiden fremover må vi ha flere diskusjoner knyttet til størrelsen på fagmiljø, mengdetrening, volum og hvor vi kanskje ikke kan vektlegge geografiske avstander like mye som vi gjør i dag.

Han viser til at de færreste leger ønsker å jobbe en firedelt vakt, som kan være en naturlig konsekvens av å opprettholde en funksjon i et lite sykehusmiljø.

– Jeg tror vi må skape et større fagmiljø som også generelt sett gjør det mer attraktivt å jobbe for helsepersonell, sier Bakke.

Mener faklene sitter løst

Mye av debatten om nedleggelser, blant annet den Bunadsgeriljaen har stått for, har handlet om at nærhet til helsetjenester gir en trygghetsfølelse.

Bakke er enig i at befolkningen må føle seg trygg.

– Jeg tror den der opplevelsen av trygghet ved at det ligger nær, den er ekstremt sterk i oss, selv om det kommer ny kunnskap som sier at volum er opplagt en tydelig kvalitetsindikator, sier Bakke, med henvisning til NTNUs undersøkelse som viser en betydelig risiko ved å føde ved de minste fødeavdelingene.

For hans fylke handler debatten også om arbeidsplasser i staten.

– Det er klart at når vi gjør endringer som går på bekostning av nettopp statlige arbeidsplasser, da merker vi at faklene sitter løst. Da kommer det fort et fakkeltog, sier han.

Debatten går også internt i helseforetaket. Bakke forteller at da han under et styremøte nevnte sommerstenging av føden i Volda som et av flere tiltak som kunne vurderes, uløste det store reaksjoner internt.

– Det er ikke til å legge skjul på, sier han.

Fakkeltog går imidlertid ikke bare i distriktene. Også for Ullevål sykehus i Oslo ble det arrangert demonstrasjonstog i februar 2022.

– Vi helseforetakene kan argumentere så godt faglig som vi vil, men vi opplever jo ikke alltid at de faglige argumentene bærer igjennom, og at man forholder seg til det. De andre hensynene blir så viktige, sier Bakke.