Varsler ikke lege ved akutt alarm

Det finnes tre hastebetegnelser i den medisinske nødmeldetjenesten, og rød respons er den hastebetegnelsen som er mest alvorlig. Da er pasientens tilstand kritisk, og vitale funksjoner kan være truet.
I slike tilfeller skal som hovedregel ambulanse rykke ut, og lege skal varsles. Imidlertid viser en ny undersøkelse at i én av ti kommuner varsles ikke legen som har vakt. Til sammen bor det 1,6 millioner innbyggere i disse kommunene.
Viktig med leger
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) og Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom) har utført undersøkelsen.
- Det er alvorlig at så mange leger ikke blir varslet. Tjenesten blir bedre når legene deltar i teamarbeidet, sier stipendiat Helen Brandstorp ved Nasjonalt senter for distriktsmedisin.
Hun har reist rundt i Nord-Norge og undervist i samarbeid innen prehospital akuttmedisin.
- Ambulansetjenesten mener selv det er viktig at legene deltar i arbeidet. Når det oppstår vanskelige situasjoner, er det en trygghet i å ha en lege med i teamet, sier Brandstorp.
Må varsles
Hun mener lege og ambulansetjeneste utfyller hverandre.
- Ambulansetjenesten er svært gode på prosedyrer, mens legene har en bredere kompetanse og kan utfylle når prosedyrene ikke fungerer. Noen ganger bør legene være med ut på utrykning, andre ganger være tilgjengelige over radioen. Uansett må de varsles, sier Brandstorp.
Ifølge regelverket skal leger og ambulanser egentlig alarmeres gjennom helseradionettet. Men undersøkelsen viste at legene ble varslet via helseradionettet i bare 49 prosent av tilfellene, mens ambulansen ble varslet via helseradionettet i 95 prosent av tilfellene.
Sløve leger
Brandstorp mener det har foregått en feilslått utvikling, der AMK-sentralene i mindre grad varsler legene via helseradionettet.
- En av årsakene er at legene har vært sløve med alltid å ha radioen med seg - og med å svare. AMK-sentralene har ikke tatt tak i dette, det kan se ut som om de synes det er greit å bare varsle ambulanse, sier Brandstorp.
Hun mener omorganiseringen av AMK-sentralene, til færre og større sentraler, har en del av skylden. - I Hallingdal svarte legene alltid på radioen, men etter at AMK-sentralen ble flyttet lengre vekk fra kommunen, sluttet den å varsle legene. Dette var ganske alvorlig ettersom legene spilte en stor rolle i akuttjenesten i Hallingdal, sier Brandstorp.
Nytt nødnett
Hun håper at forholdene vil bli bedre med et nytt nødnett.
- Helsetilsynet har sagt at det vil se nærmere på legenes plikt til å ha radio når det nye nettet innføres, sier Brandstorp.
Obligatorisk kurs i akuttmedisin for allmennleger, som nå innføres, vil også øke kunnskapen om akuttmedisin, mener hun.
Ulik håndtering
Jesper Blinkenberg i NKLM har deltatt i arbeidet med undersøkelsen. Han påpeker at AMK-sentraler for kommuner som ellers har like forutsetninger, håndterer dette ulikt. Noen varsler lege, andre AMK-sentraler gjør det ikke. 
Åge Jensen i KoKom mener det er overraskende at så mange ikke varslet lege. - Legen som er på vakt i kommunen, skal bli varslet slik at vedkommende selv kan vurdere om han skal rykke ut, sier Jensen.
Han vil likevel ikke karakterisere dette som alarmerende. - Vi har ikke gått grundig inn i årsakene til at lege ikke blir varslet. Det kan hende det er fordi sykehus ligger nært og at det er mest hensiktsmessig å dra rett dit, sier Jensen.
Varslet via telefon
Noen ganger ble legen varslet for eksempel via mobiltelefon istedenfor gjennom helseradionettet. - Slik bør det ikke være. Legen bør i størst mulig grad varsles via helseradionettet, sier Jensen.
Fordelen med å varsle via helseradionettet, er at legen da kan konferere med både AMK-sentralen og ambulansen underveis. Ambulansepersonellet kan holde linjen og forklare hvordan situasjonen er, og ta avgjørelser underveis, forklarer Jensen.
Dagens Medisin 02/09