Varierende kunnskap blant leger
Leger har varierende og til dels mangelfull kunnskap om blåreseptordningen. Fire av ti leger sier de føler seg presset av industrien når de forskriver legemidler på blå resept.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Dette kommer frem i en fersk MMI-undersøkelse som er gjort for Legemiddelverket.
For at et legemiddel skal kunne forskrives på blå resept, må det ha en godkjent indikasjon i blåreseptforskriften. I undersøkelsen blir leger blant annet spurt om et legemiddel kan forskrives på blå resept utenfor godkjent indikasjon. 55 prosent svarer riktig - at et legemiddel ikke kan forskrives utenfor godkjente indikasjon. Men 45 prosent var enten helt eller delvis enig i at et legemiddel kan forskrives på blå resept utenom godkjent indikasjon.
Dårlig regelverk
Samtidig mener 34 prosent av legene at det er tilstrekkelig at et legemiddel er dekket av sykdomspunktet i paragraf 9 for at det kan forskrives på blå resept. Dette er feil. I tillegg til godkjent indikasjon stilles det ofte krav eller vilkår som må være oppfylt, eksempelvis at et annet og ofte billigere legemiddel skal være forsøkt før et annet kan forskrives. - Det er beklagelig at det er så mye usikkerhet i forhold til blåreseptordningen, men det illustrerer at vi har et forskriftsverk som ikke er tydelig nok, sier leder Jan Emil Kristoffersen i Alment praktiserende lægers forening (Aplf). Ikke overrasket
I Legemiddelverket vekker ikke resultatene stor oppstandelse. - At undersøkelsen avdekker varierende kunnskap blant legene, er ikke så veldig overraskende. Blåreseptforskriften er ikke enkel å forholde seg til. Den er lite strukturert og lite presis, sier prosjektleder Anne Britt Thuestad i Legemiddelverket. Resultatene i undersøkelsen vil bli brukt som grunnlag for å revidere blåreseptforskriftens paragraf 9 - legemidler som har forhåndsgodkjent refusjon. Legene ble også spurt om et tenkt tilfelle med en astmapasient som står på optimal behandling med inhalasjonssteroider og kortidsvirkende beta-2-agonister. Pasienten får akutt åndenød og legene blir spurt om pasienten kan få forskrevet en syv dagers prednisolonkur på blå resept. Halvparten av legene (49 prosent) svarer riktig - at pasienten kan få forskrevet prednisolon på blå resept. Siden pasienten allerede står på langtidsbehandling, kan også en kortidsbehandling forskrives på blå resept. Men 39 prosent svarer feil og vil ikke gi pasienten legemidlet på blå resept. Her svarer allmennlegene mer riktig enn sykehuslegene. Allmennlegene best
- Det riktige svaret er på ett vis ulogisk siden det er et krav om at behandlingen skal vare i minst tre måneder for at det skal kunne skrives ut på blå resept. Men eksempelet er nok en illustrasjon på at dagens regelverk ikke er tydelig nok - og at pasienter ofte ikke får de rettighetene de etter forskriften har krav på, sier Kristoffersen. Allmennlegene har generelt bedre kunnskap om blåreseptordningen enn sykehuslegene, men mange mener ordningen er vanskelig å etterleve. Fire av ti mener at blåreseptordningen er upresis, og bare 37 prosent mener det er enkelt å følge regelverket. Like mange mener at pasientens beste i enkelte tilfeller er viktigere enn å følge vilkårene til punkt og prikke. Presses til blå resept
Legene oppgir også at de opplever et press på å skrive ut legemidler på blå resept. 17 prosent sier at pasientene forsøker å påvirke legens valg i retning av et legemiddel på blå resept. 40 prosent sier at de ofte eller av og til opplever at legemiddelindustrien forsøker å påvirke deres valg i retning av et legemiddel på blå resept. - Industrien presser ikke, men der det er uklarheter, vil industrien tolke regelverket i utvidet retning, mener Kristoffersen. Han sier også at pasientene er blitt mer oppmerksomme på hvilke rettigheter de har for legemidler på blå resept. - Oftere krever også pasienten en begrunnelse dersom legen ikke vil gi legemidler på blå resept, sier Aplf-lederen. To blir én Om ikke lenge kan både preparatlisten og sykdomslisten i blåreseptforskriftens paragraf 9 bli erstattet med én - refusjonslisten. MMI-undersøkelsen avdekket at legene synes dagens blåreseptforskrift er tungvint og upresis. Legene må ofte via tre nivåer for å finne ut om pasientens sykdom kvalifiserer til legemidler på blå resept: De generelle vilkårene finnes i blåreseptforskriften, mens spesielle vilkår er knyttet til den enkelte legemiddelgruppen, og til slutt er det knyttet spesielle vilkår til det enkelte legemiddel i preparatlisten. Legemiddelverket jobber med å tydeliggjøre og presisere regelverket rundt blåreseptforskriftens paragraf 9. En av de store endringene vil være at dagens to lister - sykdoms- og preparatlisten - erstattes med én refusjonsliste, mens de generelle vilkårene blir som i dag. Lappeteppe
- Dagens sykdomsliste kan bli bedre. Den har preg av å være et lappeteppe som ikke er tilpasset den elektroniske hverdagen, sa avdelingsdirektør Audun Hågå i Helse- og omsorgsdepartementet på et seminar om blåreseptordningen i Oslo sist uke. Ellers er han opptatt av å få mest mulig ut av hver helsekrone, noe som innebærer at man av og til må si nei til legemidler på blå resept. - Med den nye ordningen vil det bli mye klarere hva som er riktig forskriving, sier Anne Britt Thuestad i Legemiddelverket. Ferdig i 2007?
Alle preparater i dagens preparatliste blir spesifisert etter de internasjonale kodeverkene ICPC-2 og ICD-10. Endringene innebærer at det ikke må lages en ny forskrift hver gang et nytt sykdomspunkt blir tatt opp i listen. Det vil bli utarbeidet en refusjonsdatabase, både elektronisk og i papirformat. Her kan det søkes på både preparat, virkestoff og diagnose. Etter planen sendes forslaget ut på høring i september i år. Målet er at de nye reglene implementeres i løpet av første halvår 2007. Opphav:
Samtidig mener 34 prosent av legene at det er tilstrekkelig at et legemiddel er dekket av sykdomspunktet i paragraf 9 for at det kan forskrives på blå resept. Dette er feil. I tillegg til godkjent indikasjon stilles det ofte krav eller vilkår som må være oppfylt, eksempelvis at et annet og ofte billigere legemiddel skal være forsøkt før et annet kan forskrives. - Det er beklagelig at det er så mye usikkerhet i forhold til blåreseptordningen, men det illustrerer at vi har et forskriftsverk som ikke er tydelig nok, sier leder Jan Emil Kristoffersen i Alment praktiserende lægers forening (Aplf). Ikke overrasket
I Legemiddelverket vekker ikke resultatene stor oppstandelse. - At undersøkelsen avdekker varierende kunnskap blant legene, er ikke så veldig overraskende. Blåreseptforskriften er ikke enkel å forholde seg til. Den er lite strukturert og lite presis, sier prosjektleder Anne Britt Thuestad i Legemiddelverket. Resultatene i undersøkelsen vil bli brukt som grunnlag for å revidere blåreseptforskriftens paragraf 9 - legemidler som har forhåndsgodkjent refusjon. Legene ble også spurt om et tenkt tilfelle med en astmapasient som står på optimal behandling med inhalasjonssteroider og kortidsvirkende beta-2-agonister. Pasienten får akutt åndenød og legene blir spurt om pasienten kan få forskrevet en syv dagers prednisolonkur på blå resept. Halvparten av legene (49 prosent) svarer riktig - at pasienten kan få forskrevet prednisolon på blå resept. Siden pasienten allerede står på langtidsbehandling, kan også en kortidsbehandling forskrives på blå resept. Men 39 prosent svarer feil og vil ikke gi pasienten legemidlet på blå resept. Her svarer allmennlegene mer riktig enn sykehuslegene. Allmennlegene best
- Det riktige svaret er på ett vis ulogisk siden det er et krav om at behandlingen skal vare i minst tre måneder for at det skal kunne skrives ut på blå resept. Men eksempelet er nok en illustrasjon på at dagens regelverk ikke er tydelig nok - og at pasienter ofte ikke får de rettighetene de etter forskriften har krav på, sier Kristoffersen. Allmennlegene har generelt bedre kunnskap om blåreseptordningen enn sykehuslegene, men mange mener ordningen er vanskelig å etterleve. Fire av ti mener at blåreseptordningen er upresis, og bare 37 prosent mener det er enkelt å følge regelverket. Like mange mener at pasientens beste i enkelte tilfeller er viktigere enn å følge vilkårene til punkt og prikke. Presses til blå resept
Legene oppgir også at de opplever et press på å skrive ut legemidler på blå resept. 17 prosent sier at pasientene forsøker å påvirke legens valg i retning av et legemiddel på blå resept. 40 prosent sier at de ofte eller av og til opplever at legemiddelindustrien forsøker å påvirke deres valg i retning av et legemiddel på blå resept. - Industrien presser ikke, men der det er uklarheter, vil industrien tolke regelverket i utvidet retning, mener Kristoffersen. Han sier også at pasientene er blitt mer oppmerksomme på hvilke rettigheter de har for legemidler på blå resept. - Oftere krever også pasienten en begrunnelse dersom legen ikke vil gi legemidler på blå resept, sier Aplf-lederen. To blir én Om ikke lenge kan både preparatlisten og sykdomslisten i blåreseptforskriftens paragraf 9 bli erstattet med én - refusjonslisten. MMI-undersøkelsen avdekket at legene synes dagens blåreseptforskrift er tungvint og upresis. Legene må ofte via tre nivåer for å finne ut om pasientens sykdom kvalifiserer til legemidler på blå resept: De generelle vilkårene finnes i blåreseptforskriften, mens spesielle vilkår er knyttet til den enkelte legemiddelgruppen, og til slutt er det knyttet spesielle vilkår til det enkelte legemiddel i preparatlisten. Legemiddelverket jobber med å tydeliggjøre og presisere regelverket rundt blåreseptforskriftens paragraf 9. En av de store endringene vil være at dagens to lister - sykdoms- og preparatlisten - erstattes med én refusjonsliste, mens de generelle vilkårene blir som i dag. Lappeteppe
- Dagens sykdomsliste kan bli bedre. Den har preg av å være et lappeteppe som ikke er tilpasset den elektroniske hverdagen, sa avdelingsdirektør Audun Hågå i Helse- og omsorgsdepartementet på et seminar om blåreseptordningen i Oslo sist uke. Ellers er han opptatt av å få mest mulig ut av hver helsekrone, noe som innebærer at man av og til må si nei til legemidler på blå resept. - Med den nye ordningen vil det bli mye klarere hva som er riktig forskriving, sier Anne Britt Thuestad i Legemiddelverket. Ferdig i 2007?
Alle preparater i dagens preparatliste blir spesifisert etter de internasjonale kodeverkene ICPC-2 og ICD-10. Endringene innebærer at det ikke må lages en ny forskrift hver gang et nytt sykdomspunkt blir tatt opp i listen. Det vil bli utarbeidet en refusjonsdatabase, både elektronisk og i papirformat. Her kan det søkes på både preparat, virkestoff og diagnose. Etter planen sendes forslaget ut på høring i september i år. Målet er at de nye reglene implementeres i løpet av første halvår 2007. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Undersøkelsen Blåreseptundersøkelsen ble avsluttet 14. mars 2006. - 1500 leger fikk et spørreskjema i posten. 725 returnerte skjemaet; en svarprosent på 48. - 38 prosent av dem som svarte, var allmennleger. 27 prosent var spesialister i allmennmedisin, 17 prosent sykehusleger, 14 prosent privatpraktiserende, og 3 prosent andre (forskere, undervisning). |
Dagens Medisin 06/06
Kristin Henriksen
