Behandlingen av pasienter med kjønnsinkongruens må granskes

PKI har lenge vært bekymret over utredningsprosessen ved Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens ved OUS. Hittil har vi imidlertid manglet systematisk kunnskap om pasientenes opplevelser i utredningsprosessen ved OUS og ved Oslo kommunes Helsestasjon for kjønn og seksualitet (HKS). Vi har derfor valgt å få gjennomført en undersøkelse av pasientenes opplevelse.

Resultatene fra undersøkelsen er slående. 

• 78 prosent av respondentene i undersøkelsen beskriver utredningen ved OUS som krenkende.
• 60 prosent sier at de har tatt skade av den.
• 88 prosent oppgir at de har følt seg presset til å endre navn eller juridisk kjønn for å øke sjansen for å få helsehjelp.
• 46 prosent svarer at utredningen fikk dem til å undertrykke sider ved kjønnsidentiteten sin. 33 prosent sier utredningen fikk dem til å fornekte sider ved sin kjønnsidentitet.

Undertrykke, fornekte, endre: Dette er ordlyden brukt i loven mot konverteringsterapi. 

Vi vet ikke om disse tallene er representative for alle transpersoner som har oppsøkt behandling ved OUS, men det vi nå vet er at det finnes minst 148 enkeltpersoner som har opplevd at behandlingstilbudet ved OUS har fått dem til å forsøke å undertrykke, fornekte eller endre sin kjønnsidentitet.

Dette er ikke bare tall, dette er ekte opplevelser fra ekte mennesker.

Det er historier om frykt, om å bli mistenkeliggjort, om å føle seg feil og uønsket i møte med det systemet som skal hjelpe. 

Et annet tilbud er mulig

Samtidig viser tallene at et annet helsetilbud finnes. Ved Helsestasjon for kjønn og seksualitet (HKS) i Oslo kommune rapporterer 9 av 10 (blant de 238 som har besvart undersøkelsen) at det føles trygt å være åpen om hvem de er. De opplever respekt, forståelse og bedret psykisk helse. Svært få oppgir negative erfaringer.

Dette er et lavterskeltilbud, basert på informert samtykke, der pasientenes egen opplevelse og autonomi er utgangspunktet for behandlingen. Kontrasten til utredningsprosessen ved OUS kunne ikke vært skarpere.

Et system i strid med helsevesenets prinsipper

OUS krever lange, psykisk belastende utredningsløp før man eventuelt får tilgang på behandling. Utgangspunktet er at din identitet må underbygges, forklares og rettferdiggjøres. Også i møte med behandlere som forsøker å trekke din identitet i tvil. 

I praksis må pasientene bevise at de fortjener å få være seg selv.

OUS har selv bekreftet at de bruker metoder som i praksis minner om det som i dag regnes som konverteringsterapi – som såkalt “kjønnsutforskende terapi”. Det er en metode kjent fra anti-trans-miljøer internasjonalt, hvor pasientens kjønnsidentitet systematisk blir stilt spørsmål ved og tolket som et uttrykk for traumer, psykiske lidelser eller forvirring.

Vi trenger svar og handling

Dette handler ikke om ideologi. Det handler om menneskerettigheter og om kvalitet i norsk helsevesen. Om unge og voksne som søker hjelp og risikerer å bli skadet. 

Vi mener at man ikke lenger kan stole på at Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens ved OUS tilbyr forsvarlig helsehjelp. 

Vi ber om at det iverksettes en uavhengig gransking av tjenesten – både nåværende og tidligere praksis.

Vi forventer at helsemyndighetene følger opp dette med samme alvor som hvis lignende funn hadde kommet fra en hvilken som helst annen del av helsetjenesten. Transpersoner har krav på samme rettssikkerhet og samme faglige standard som alle andre pasienter i Norge.

Til slutt koker det ned til dette: 

Vi har en situasjon der pasienter ved Oslo universitetssykehus opplever å møte behandlere som forsøker å overbevise dem om å endre, fornekte eller undertrykke sin kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk — noe som kan være i strid med forbudet mot konverteringsterapi.

Det er ikke det norske helsevesenet verdig. 

Ingen oppgitte interessekonflikter