Vanskelig å hjelpe somaliske menn
Somaliske menn med psykiske lidelser og traumer er vanskelige å nå og utfordrende å hjelpe. Et pilotprosjekt i Oslo rekrutterer pasienter rett fra gaten.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
En større andel av somaliske flyktinger i Norge lider av store psykiske plager og traumer. En minst like stor utfordring som å gi personene god behandling, er å fange opp dem som trenger hjelp.
Seksjon rus og psykisk lidelse ved Tøyen distriktspsykiatriske senter (DPS), Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo, er tilknyttet det ettårige «Prosjekt traumatiserte flyktninger», med østafrikanere som målgruppe. Teamet i pilotprosjektet tar i bruk utradisjonelle metoder.
- Vi rekrutterer pasientene fra gaten ved oppsøkende virksomhet. Teamet vårt består av en psykolog og prosjektmedarbeider, som selv er fra Somalia og tidligere har jobbet i uteseksjonen, forteller seksjonsleder Tove Buseth ved Tøyen DPS.
Annen tilnærming
I dag er 13 mannlige somaliere under behandling ved Tøyen DPS. - Hvor mange ønsker å motta hjelp? - Det er selvfølgelig avhengig av hvordan man går frem. Fortrinnsvis ønsker vi å ha team med helsefaglig bakgrunn, men det aller viktigste er at vi har en person med samme etniske opprinnelse. Jeg har ikke lyst til å gå ut med noe tall, men noen av dem vi kommer i kontakt med, ønsker å inngå i prosjektet. Andre vegrer seg. Flere av dem vi fanger opp, har psykose og ofte både rusproblemer og posttraumatiske lidelser. Noen har vært i kontakt med hjelpeapparatet tidligere, men falt ut, svarer Buseth. - Er det vanskelig å hjelpe somaliske menn med alvorlige psykiske lidelser? - Ja, vi har andre utfordringer som krever en annen tilnærming enn etnisk norske menn med psykisk sykdom. Somaliere har et helt annet syn på psykisk lidelse enn etnisk norske: Somalieres fokus er rettet mer mot religion enn mot medisin. Psykisk sykdom er også svært tabubelagt. Andre forhold som gjør det vanskelig å nå traumatiserte flyktinger eller asylsøkere fra Somalia, er bosituasjonen. Mange har ustabile boforhold - uten fast bolig. I tillegg har de fleste problemer med å møte til avtaler, med å betale egenandel eller ta medikamenter som forskrevet. Mange har ingen fastlege, eller de er ikke klar over at de har rett til en fastlege, fastslår Buseth. Tar belastningen
Hun forteller at slik hjelpeapparatet i Norge er organisert, er det spesielt vanskelig for somalierne - som kommer fra et land uten infrastruktur og uten et fungerende helsevesen - å forstå hvilke instanser som gir hvilken type hjelp, og hva som må til for å få hjelp. - Noe av tanken er at vi må ta belastningen med å integrere hjelpeapparatet og gi helhetlig hjelp ett og samme sted. Vi må gjøre noe helt annet overfor denne pasientgruppen. Foreløpig er pilotprosjektet et kartleggingsprosjekt hvor vi ønsker å samle erfaring og drive metodeutvikling. Målet er å få midler til å videre-føre dette i et større prosjekt over flere år, kommenterer Buseth. Svakheter
Tøyen DPS har også henvendt seg til flere sosialkontorer i Oslo for å få et bilde av behovet for psykiatrisk hjelp hos flyktninger og asylsøkere fra Somalia. - I hvilken grad har sosialkontorene oversikt? - Vi har fått tilbakemelding om en del tilfeller hvor de mistenker at vedkommende kan ha psykiske plager, men sosialkontorene vet ikke om personen får eller har fått helsehjelp. - Hva gjør sosialkontoret for å sette somalierne i kontakt med lege? - Systemet gjør det vanskelig for sosialkontoret å gi direkte hjelp, ikke minst fordi sosialkontorene ikke kan henvise til spesialisthelsetjenesten. Det må gå via lege, sier Tove Buseth.
Griper til religionen Somaliere som blir psykisk syke, henvender seg først og fremst til familien sin for å få råd - og dernest til religionen. Psykiske lidelser forbindes med skam og knyttes av mange til ånder. - En somalisk mann som er psykisk syk i Norge, oppsøker i utgangspunktet ikke en lege. Mens en nordmann søker hjelp i medisinen, går somaliere til religionen, fastslår dr.philos. og sosialantropolog Karin Harsløf Hjelde, som er forsker ved Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI). Hun har videreført Katrine Fangens prosjekt; «Somalieres begrep om psykisk helse», støttet av Helse & Rehabilitering/Rådet for psykisk helse. Forties
Psykisk sykdom er skambelagt, blir av mange sett på som straff fra Gud - og av noen også som besettelse av ånder. Da blir det naturlig for somaliere å ty til religionen for hjelp. Hjelde forteller at når en somalisk mann har psykiske plager, er det første han gjør å resitere fra Koranen. - Blir han ikke bedre, søker han råd hos familien, som i fellesskap kommer frem til hvilken behandler han bør oppsøke. Som regel er det en religiøs leder - en Imam eller en Sheik. I motsetning til norske, går somaliere helst til en behandler de har en relasjon til, og de går aldri alene, sier Hjelde. - Familien er en sentral støtte, men samtidig forties psykiske problemer og den syke gjemmes bort. Fastlegen lavt i kurs
Hjelde har over en toårsperiode hatt flere samtaler og intervjuer med somaliere som er bosatt i Oslo og Helsinki. Flere har selv høy utdanning og helsebakgrunn som lege eller sykepleier. Møtet med det norske helsevesenet er ikke problemfritt for mange somaliere. Legevakten i Oslo har mange somaliske pasienter som heller går dit enn til fastlegen, ifølge Hjelde. - Legevakten, helsestasjoner og ambulansetjenesten verdsettes høyt. Muligens fordi terskelen for å få hjelp er relativt lav. Mange av de somaliske mennene jeg har snakket med, er opphisset over det de kaller det «norske systemet», inklusive fastlegesystemet. De synes det er vanskelig å forstå, opplever dårlig tilgjengelighet, og fastlegen havner dermed i samme kategori som sosialvesenet, politiet og Aetat når det gjelder mistillit, forteller Hjelde. Jobb vesentlig
- Hvordan kan helse- og sosialvesenet bli bedre til å yte hjelp? - Vi må skille mellom verdier og tradisjoner. Verdier må ivaretas og respekteres, som somalisk verdi om familiens betydning og rolle. Tradisjoner kan tilpasses - begge veier. Det er mulig å vise fleksibilitet ved å legge til rette for å ha med seg et familiemedlem hos legen, eller ved å tilby besøksmulighet for familien på sykebesøk. Og Hjelde legger til: - Noe helt annet er at det å ha en jobb er svært viktig også for somaliske menns psykiske helse, siden det å forsørge familien anses som mannens viktigste oppgave. Arbeidsledigheten blant somaliske menn er uønsket og høy. Respekt
- Hva er det viktigste legen kan gjøre i møtet med somaliske menn med psykiske lidelser? - Å vise empati og interesse. Bakgrunnskunnskap om somalisk samfunn og historie er vesentlig for å forstå livssituasjonen til mange, og for eksempel vite at somaliere har annen forståelse av psykisk helse. Ordet depresjon eksisterer ikke på somalisk, og en lege bør snarere spørre om kjente tegn på psykiske plager og smerter for å avdekke traumer eller depresjon. Men spør du somalierne selv hva de ønsker, så svarer de: Å bli møtt med respekt. Opphav:
I dag er 13 mannlige somaliere under behandling ved Tøyen DPS. - Hvor mange ønsker å motta hjelp? - Det er selvfølgelig avhengig av hvordan man går frem. Fortrinnsvis ønsker vi å ha team med helsefaglig bakgrunn, men det aller viktigste er at vi har en person med samme etniske opprinnelse. Jeg har ikke lyst til å gå ut med noe tall, men noen av dem vi kommer i kontakt med, ønsker å inngå i prosjektet. Andre vegrer seg. Flere av dem vi fanger opp, har psykose og ofte både rusproblemer og posttraumatiske lidelser. Noen har vært i kontakt med hjelpeapparatet tidligere, men falt ut, svarer Buseth. - Er det vanskelig å hjelpe somaliske menn med alvorlige psykiske lidelser? - Ja, vi har andre utfordringer som krever en annen tilnærming enn etnisk norske menn med psykisk sykdom. Somaliere har et helt annet syn på psykisk lidelse enn etnisk norske: Somalieres fokus er rettet mer mot religion enn mot medisin. Psykisk sykdom er også svært tabubelagt. Andre forhold som gjør det vanskelig å nå traumatiserte flyktinger eller asylsøkere fra Somalia, er bosituasjonen. Mange har ustabile boforhold - uten fast bolig. I tillegg har de fleste problemer med å møte til avtaler, med å betale egenandel eller ta medikamenter som forskrevet. Mange har ingen fastlege, eller de er ikke klar over at de har rett til en fastlege, fastslår Buseth. Tar belastningen
Hun forteller at slik hjelpeapparatet i Norge er organisert, er det spesielt vanskelig for somalierne - som kommer fra et land uten infrastruktur og uten et fungerende helsevesen - å forstå hvilke instanser som gir hvilken type hjelp, og hva som må til for å få hjelp. - Noe av tanken er at vi må ta belastningen med å integrere hjelpeapparatet og gi helhetlig hjelp ett og samme sted. Vi må gjøre noe helt annet overfor denne pasientgruppen. Foreløpig er pilotprosjektet et kartleggingsprosjekt hvor vi ønsker å samle erfaring og drive metodeutvikling. Målet er å få midler til å videre-føre dette i et større prosjekt over flere år, kommenterer Buseth. Svakheter
Tøyen DPS har også henvendt seg til flere sosialkontorer i Oslo for å få et bilde av behovet for psykiatrisk hjelp hos flyktninger og asylsøkere fra Somalia. - I hvilken grad har sosialkontorene oversikt? - Vi har fått tilbakemelding om en del tilfeller hvor de mistenker at vedkommende kan ha psykiske plager, men sosialkontorene vet ikke om personen får eller har fått helsehjelp. - Hva gjør sosialkontoret for å sette somalierne i kontakt med lege? - Systemet gjør det vanskelig for sosialkontoret å gi direkte hjelp, ikke minst fordi sosialkontorene ikke kan henvise til spesialisthelsetjenesten. Det må gå via lege, sier Tove Buseth.
Griper til religionen Somaliere som blir psykisk syke, henvender seg først og fremst til familien sin for å få råd - og dernest til religionen. Psykiske lidelser forbindes med skam og knyttes av mange til ånder. - En somalisk mann som er psykisk syk i Norge, oppsøker i utgangspunktet ikke en lege. Mens en nordmann søker hjelp i medisinen, går somaliere til religionen, fastslår dr.philos. og sosialantropolog Karin Harsløf Hjelde, som er forsker ved Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI). Hun har videreført Katrine Fangens prosjekt; «Somalieres begrep om psykisk helse», støttet av Helse & Rehabilitering/Rådet for psykisk helse. Forties
Psykisk sykdom er skambelagt, blir av mange sett på som straff fra Gud - og av noen også som besettelse av ånder. Da blir det naturlig for somaliere å ty til religionen for hjelp. Hjelde forteller at når en somalisk mann har psykiske plager, er det første han gjør å resitere fra Koranen. - Blir han ikke bedre, søker han råd hos familien, som i fellesskap kommer frem til hvilken behandler han bør oppsøke. Som regel er det en religiøs leder - en Imam eller en Sheik. I motsetning til norske, går somaliere helst til en behandler de har en relasjon til, og de går aldri alene, sier Hjelde. - Familien er en sentral støtte, men samtidig forties psykiske problemer og den syke gjemmes bort. Fastlegen lavt i kurs
Hjelde har over en toårsperiode hatt flere samtaler og intervjuer med somaliere som er bosatt i Oslo og Helsinki. Flere har selv høy utdanning og helsebakgrunn som lege eller sykepleier. Møtet med det norske helsevesenet er ikke problemfritt for mange somaliere. Legevakten i Oslo har mange somaliske pasienter som heller går dit enn til fastlegen, ifølge Hjelde. - Legevakten, helsestasjoner og ambulansetjenesten verdsettes høyt. Muligens fordi terskelen for å få hjelp er relativt lav. Mange av de somaliske mennene jeg har snakket med, er opphisset over det de kaller det «norske systemet», inklusive fastlegesystemet. De synes det er vanskelig å forstå, opplever dårlig tilgjengelighet, og fastlegen havner dermed i samme kategori som sosialvesenet, politiet og Aetat når det gjelder mistillit, forteller Hjelde. Jobb vesentlig
- Hvordan kan helse- og sosialvesenet bli bedre til å yte hjelp? - Vi må skille mellom verdier og tradisjoner. Verdier må ivaretas og respekteres, som somalisk verdi om familiens betydning og rolle. Tradisjoner kan tilpasses - begge veier. Det er mulig å vise fleksibilitet ved å legge til rette for å ha med seg et familiemedlem hos legen, eller ved å tilby besøksmulighet for familien på sykebesøk. Og Hjelde legger til: - Noe helt annet er at det å ha en jobb er svært viktig også for somaliske menns psykiske helse, siden det å forsørge familien anses som mannens viktigste oppgave. Arbeidsledigheten blant somaliske menn er uønsket og høy. Respekt
- Hva er det viktigste legen kan gjøre i møtet med somaliske menn med psykiske lidelser? - Å vise empati og interesse. Bakgrunnskunnskap om somalisk samfunn og historie er vesentlig for å forstå livssituasjonen til mange, og for eksempel vite at somaliere har annen forståelse av psykisk helse. Ordet depresjon eksisterer ikke på somalisk, og en lege bør snarere spørre om kjente tegn på psykiske plager og smerter for å avdekke traumer eller depresjon. Men spør du somalierne selv hva de ønsker, så svarer de: Å bli møtt med respekt. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
|
Somaliere i Norge
Det er vel 16.000 somaliere i Norge, hvorav svært mange er unge.
- Cirka halvparten er bosatt i Oslo. - Halvparten har kommet til Norge de siste 5-6 årene. - Mer enn 3000 av somalierne er barn født i Norge av to somaliske foreldre. - Somaliere flest er sunnimuslimer. Kilde: Forsker Karin Harsløf Hjelde, NAKMI |
Temabilag: Mannehelse, Dagens Medisin 09/06
Lisbeth Nilsen
