ETTERLYSER OPPFØLGING: En bærekraftig økonomi i apotekene handler om å sikre riktig legemiddelbruk og pasientsikkerhet i hele landet. Nå må Helse- og omsorgsdepartementet og Stortinget følge opp, skriver Thor-Arne Englund.

Apotekene må få betalt for jobben de gjør

Alle, også i helsetjenesten, har merket høyere husleie, økte personalkostnader og dyrere strøm de siste årene.

Publisert

Apotekene er en viktig del av helsetjenesten. De sikrer trygg legemiddelforsyning og god pasientsikkerhet over hele landet, hver eneste dag – og er avgjørende i å oppfylle de norske legemiddelpolitiske målene.

Likevel er betalingen de får for dette arbeidet betydelig svekket siden 2018. Det er på høy tid at dette rettes opp.

Uten inntekter fra salg av «handelsvarer», er det ikke mulig å drive apotek i Norge i dag.

Betalingen apotekene får består i hovedsak av et fast kronetillegg per legemiddelpakning. Det har vært på 29 kroner siden 1. januar 2018. Inflasjonsjustert burde dette i dag vært på over 37 kroner. Det vil si en reell reduksjon i apotekenes avanse på over 8 kroner per legemiddel de håndterer. Tillegget for håndtering av sterke vanedannende og narkotiske legemidler har stått stille siden 2019, og er i reelle kroner redusert med 22 prosent.

Betalingen følger ikke kostnadsveksten

Samtidig har kostnadsveksten i apotek vært betydelig. Direktoratet for medisinske produkter (DMP) viser i sin apotekavanseevaluering fra 2024 at driftskostnadene har økt med 45 prosent fra 2018 til 2023. Alle, også i helsetjenesten, har merket høyere husleie, økte personalkostnader og dyrere strøm de siste årene. I tillegg har apotekene måttet gjøre store investeringer i nye IT-systemer for å ivareta nye myndighetskrav og sikre fremtidig pasientsikkerhet. Men dette har ikke staten tatt hensyn til.

Nyetableringene av apotek har bremset kraftig de siste årene, til tross for at befolkningen og legemiddelforbruket har økt. Apotekansatte bruker i dag betydelig mer tid på å håndtere legemiddelmangel og å sikre at falske legemidler ikke havner hos pasientene. Disse oppgavene kompenseres ikke økonomisk. Samtidig pålegges apotekene større ansvar for å sikre legemiddelforsyningen ved å måtte importere utenlandske pakninger, hvor apotekene og grossistene bærer den økonomiske risikoen. Hvis apotekenes betaling for dette reduseres, slik DMP har foreslått, vil det kunne føre til at pasientene oftere står uten den legemiddelbehandlingen de trenger.

Avhengig av kryssubsidiering

Apotekøkonomien utfordres også av økt konkurranse fra lavpriskjeder som Normal og nettbutikker som bilvakker.no, som svekker inntjeningen på de varene som i realiteten sikrer apotekenes økonomiske grunnlag. Uten inntekter fra salg av «handelsvarer», er det ikke mulig å drive apotek i Norge i dag.

DMP har anbefalt å øke apotekavansen. Fordi en bærekraftig økonomi i apotekene handler om å sikre riktig legemiddelbruk og pasientsikkerhet i hele landet. Nå må Helse- og omsorgsdepartementet og Stortinget følge opp, og det naturlige stedet å gjøre dette er i statsbudsjettet for 2026.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS