Utsettes for giftige stoffer

Nylig anbefalte et ekspertpanel under EU at plastmykere ikke bør benyttes i noe medisinsk utstyr.

Hver dag utsettes pasienter i Norge for eksponering av giftig stoff som brukes for å mykgjøre plast i medisinsk forbruksmateriell, som for eksempel infusjonsslanger.
DEHP er en type plastmyker, såkalte ftalat, og er dokumentert helseskadelige. Stoffet er forbudt brukt i leketøy og kosmetikk, men det er lov å bruke ftalater i medisinsk utstyr. Et EU-direktiv fra mars i år pålegger imidlertid nå merking av medisinsk forbruksmateriell som inneholder ftalater.
Se også TV 2-omtalen av DM-saken
Vil forby
Health and Environment Network, som er et prosjekt under EUs sjette rammeprogram, har publisert en review-artikkel (JL Lyche m.fl.) - og nylig offentliggjort en ekspertuttalelse på helsevirkninger av ftalater.
Gruppens anbefaling var klar:
Ftalater bør ikke brukes i noe medisinsk utstyr, og fem av seks i ekspertpanelet gikk inn for et totalforbud mot ftalater. Seksjonsleder Gunnar Sundstøl Eriksen ved Avdeling for toksikologi ved Veterinærinstituttet var medlem av gruppen.

- I hvilken grad vil EU lytte til ekspertgruppens råd?

- Jeg håper de vil legge vekt på anbefalingene, men jeg kjenner ikke til status på dette i EU nå, svarer Sundstøl Eriksen.
Risikogrupper
Folkehelseinstituttet vedgår, i sin informasjon om ftalater, at «enkelte grupper eksponeres for høyere doser enn andre, som pasienter ved bruk av enkelte typer medisinsk utstyr ». Instituttet skriver også at sikkerhetsmarginen for små barn når det gjelder eksponering av DEHP, i noen tilfeller kan være lav.
I NOU 2010:9 Et Norge uten miljøgifter står følgende: «Utfasing av potensielt helseskadelige ftalater i medisinsk engangsutstyr vil hindre at risikogrupper som fostre, via medisinsk behandling av den gravide mor, og for tidlig- og nyfødte barn, eksponeres».
Andre grupper som eksponeres over lengre tid med ftalatholdig utstyr, er blant andre dialysepasienter og kreftpasienter. En ringerunde Dagens Medisin har foretatt, viser at innkjøperne ser ut til å være bevisst problemstillingen, mens leverandørene påpeker til dels manglende kunnskap og interesse.
Helsedirektoratet, som er fag- og tilsynsmyndighet for medisinsk utstyr i Norge, opplyser at de ikke kan stille andre krav enn CE-merkingskravene i EU.
- Gjennom EØS-avtalen har Norge de samme rettighetene og pliktene som EU-landene med hensyn til krav til medisinsk utstyr, herunder markedsføring og omsetning.
Det er viktig å presisere at kunder kan stille ytterligere krav i anbudspapirene, sier avdelingsdirektør Marit Endresen.
Taper anbud
VingMed er alene om å tilby ftalatfritt dialyseutstyr til peritonealdialyse (bukhule-/posedialyse).
- Vi taper anbud på utstyr til peritonal analyse fordi innkjøperne er mest opptatt av pris. Den helseskadelige effekten av ftalater blir ikke tatt alvorlig av helsepersonell, mener sykepleier og produktspesialist Marit Olsen.
Hun påpeker at når det gjelder hemodialyse (bloddialyse) finnes det ikke ftalatfritt utstyr, selv om innholdet av plastmykere er redusert. - Produsentene strever med erstattere for ftalater og har hatt problemer med for hard plast, forteller Olsen.
Restriktiv bruk
For et par år tilbake kartla Helse Bergen omfanget av PVC og ftalater i medisinsk utstyr på Barneklinikken og Dialyseavdelingen. Det viste seg at ved Barneklinikken var 19 produkter laget av PVC og tilsatt ftalater, mens ti produkter ved Dialyseavdelingen inneholdt PVC og ftalater.
- Etter dette har vi prøvd å finne produkter uten tilsatt ftalater,  og har klart det i stor utstrekning. Foretaksledelsen i Helse Bergen har vedtatt at det ikke skal brukes sykehusmateriell som inneholder ftalater hos pasienter som blir eksponert for disse stoffene over lengre tid. Det er ingen tvil om at DEHP lekker, blant annet kan det merkes på sondene som tidligere ble brukt på premature - de ble hardere med tiden, opplyser miljøleder Linda Karen Eide i Helse Bergen.
Hun bekrefter at Helse Bergen fremdeles kjøper inn utstyr som inneholder ftalater, men at dette kun skal benyttes til kort tids bruk og at det ikke brukes ved behandling av barn.
Ikke krav i anbud
Firmaet Mediplast tilbyr ikke lenger medisinsk utstyr med ftalater. Det opplyser Key Account Manager Tone Norstrøm.
- Dette var det mest riktig å gjøre. Vi mener ftalater er helseskadelig, og spesielt ved bruk hos gravide og hos barn. Sykehusene er ikke flinke nok til å kreve varer uten ftalater i anbudene. Jeg tror det dels skyldes manglende kunnskap, dels økonomiske årsaker, sier Norstrøm.
Liten etterspørsel
Selskapet OneMed tilbyr medisinsk forbruksmateriell med og uten ftalater.
- Vi har opplevd liten etterspørsel etter ftalatfrie produkter og dette er også i liten grad etterspurt i anbudene. Generelt synes jeg det har vært liten debatt om dette i helsevesenet, mener adm. direktør Jan Knoph i OneMed.
Han sier at prisen ofte blir avgjørende for hva sykehusene velger.

- Har dere vurdert å bare tilby ftalatfritt utstyr?

- Nei, da tror jeg vi ville vært ute av markedet, svarer Knoph.
Fordel med regulering
Han mener en strengere regulering fra myndighetene ville gjort det lettere å tilby ftalatfrie produkter.
- På områder hvor det hersker tvil eller usikkerhet, vil det være positivt med klare retningslinjer fra det offentlige, svarer Knoph.
Barnelege Marianne Hanneborg Aas ved Oslo universitetssykehus etterlyser også strengere regulering av all bruk av ftalater i både medisinsk utstyr og i andre produkter.
- DEHP er en av plastmykerne som er dokumentert helsefarlig, sier Aas, som har skrevet en artikkel om ftalater og innemiljø og helse i Norsk forum for bedre innemiljø for barn.
Etterlyser felles holdning
Rådgiver Bertil Olaisen i Helse Nordmøre og Romsdal jobber med regionale anbud for Helse Midt.
- Når det gjelder vurderingen av produkter med ftalater, utarbeider nå Helse Midt-Norge retningslinjer for hvordan materiell med ftalater skal håndteres slik at vi får en felles holdning til dette i regionen i forbindelse med evaluering og valg av produkter, forteller Olaisen.
Skal unngås
Spesialrådgiver Øystein Roll i Sykehuspartner, Helse Sør-Øst, er klar på at DEHP i medisinsk forbruksmateriell skal unngås brukt i størst mulig grad, og spesielt til utstyr som skal benyttes til gravide og barn.
- I stadig større grad er det et minstekrav, eller ufravikelig krav, i anbudene våre at medisinsk forbruksmateriell ikke inneholder DEHP.
- Medisinsk forbruksmateriell uten DEHP er dyrere?

- Ja, men vi er villige til å betale mer for dette.Vi ønsker å være føre var - jeg tror det er mangelfull dokumentasjon på hvor farlig dette er, sier Roll.

PLASTMYKERE (ftalater) og helseskader

Ftalater brukes hovedsakelig som mykgjørere i plast, og finnes i en rekke produkter som blant annet medisinsk utstyr/forbruksvarer, byggematerialer, maling, lim og klær.
- DEHP er en type ftalat, og er betegnet som en av de mest helseskadelige.
- I Norge og i EU er DEHP forbudt i leker og i kosmetikk.
- DEHP er klassifisert som hormonforstyrrende og reproduksjonsskadelig - og kan gi fosterskader og svekke forplantningsevnen.
- DEHP skal merkes med farebetegnelsen giftig.
- Det forskes på om det er en sammenheng mellom eksponering for ftalater i husstøv og astma/allergi.
Kilde: Klima- og forurensningsdirektoratet, www.miljostatus.no og Folkehelseinstituttet

Dagens Medisin 20/10