Urinlekkasje fortsatt flaut
Tre av fire kvinner med urinlekkasje oppsøker ikke lege for behandling. Fortsatt føler mange seg flaue over denne svært vanlige lidelsen. Mange kjenner dessuten ikke til de nye behandlingsmetodene som finnes mot inkontinens.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
- Flere burde opereres for urinlekkasje. Med de nye og enklere metodene som nå finnes, bør terskelen for å la seg operere senkes, sier professor og prosjektleder Steinar Hunskår ved Universitetet i Bergen (UiB) til Dagens Medisin.
Hunskår leder en forskergruppe ved Seksjon for allmennmedisin på UiB som arbeider med kvinnelig inkontinens. Gruppen har gjennom-ført en undersøkelse blant 28.000 kvinner i Nord-Trøndelag som viser at 25 prosent har urinlekkasje i en eller annen grad. Syv prosent svarer at de har moderat, eller alvorlig grad av lekkasje, og at de opplever dette som et problem.
Lite forskning
Til tross for den store utbredelsen er det ifølge Steinar Hunskår forsket lite på svangerskap og urinlekkasje. - Fordi dette er en typisk lavstatussykdom hos kvinner, har den vært prioritert lavt ved tildeling av forskningsmidler. Etter hvert som vår gruppe har levert gode søknader og kan dokumentere resultater av vår forskning, har vi imidlertid fått bra gjennomslag, sier Hunskår, som selv tok initiativet til å opprette forskergruppen. Tabu
Hunskår deltar for tiden i en europeisk studie av urinlekkasje. Generelt i Europa søker bare 25-30 prosent av kvinner med lekkasje legehjelp. - Til en viss grad eksisterer et tabu på området, selv om de fleste har lettere for å snakke om urinlekkasje enn seksuelle problemer. Studier viser i hvert fall at mange er tilbakeholdne eller flaue i forhold til urinlekkasje. Keisersnitt gir også risiko
Guri Rørtveit, som er stipendiat ved Seksjon ved allmennmedisin på UiB og fastlege i Bergen, disputerte nylig for den medisinske doktorgraden med en avhandling om inkontinens etter svangerskap og fødsel. Hennes undersøkelser viser at ikke bare barnefødsler er en risikofaktor for urinlekkasje, men også keisersnitt, selv om keisersnitt-mødrene lekker i noe mindre grad enn kvinner som har født barn på vanlig måte. Med alderen lekker stadig flere. Blant kvinner 65 år og eldre er forekomsten like høy enten kvinnene har født barn eller ikke. Nye studier
Forskergruppen ved UiB er i gang med flere nye studier på området. I en nylig publisert studie drøfter de om hvorvidt stort hode på barnet, komplikasjoner eller andre forhold ved fødselen, øker risikoen for urinlekkasje. I fjor fikk de publisert forskningsresultater om risikoen for urinlekkasje forbundet med keisersnitt i The New England Journal of Medicine. - Vi skolerer dessuten helsepersonell om urinlekkasje, spesielt allmennpraktikere og fastleger. Temaet har også fått sin plass i medisinstudiet her i Bergen, sier Steinar Hunskår.
Gode resultater etter operasjon Om lag 200 kvinner ble operert for stressinkontinens ved Bærum sykehus siste år. Et halvt år etter operasjonen er 87 prosent veldig fornøyde og 90 prosent tørre ved stresstest. Dette opplyser dr.med. Sigurd Kulseng-Hanssen ved gynekologisk avdeling på Bærum sykehus. Ny stresstest etter tre år viser at andelen av veldig fornøyde er 83 prosent, mens 85 prosent er tørre. Hovedgruppen av de som opereres, er kvinner i slutten av femtiårene med stressinkontinens. Alt i alt varierer alderen på denne pasientgruppen fra tretti- til nittiårene. De aller fleste av dem har vært gjennom barnefødsler. TVT-metoden
- Tensjonsfri Vaginal Tape (TVT) er den dominerende metoden for stressinkontinens. De som ikke opereres, henvises til bekkenbunntrening. 60 prosent av dem er fornøyd med denne behandlingen, sier Kulseng-Hanssen til Dagens Medisin. Medikamentell behandling for stressinkontinens er på prøvestadiet. Nasjonal base
Bærum sykehus bestyrer den nasjonale databasen for inkontinensoperasjoner som har vært drevet i regi av Norsk urogynekologisk gruppe (Nugg) fra 1998. Fra starten rapporterte avdelingene via papirskjemaer som ble skannet inn i en database. Dette var svært arbeidskrevende, og derfor er det utviklet et dataprogram til bruk på avdelingene. Data strømmer på
Data sendes over internett til den nasjonale databasen. To ganger årlig mottar avdelingene rapport om operatørenes resultater, og egne resultater sammenlignes med andre avdelinger. Etter en noe treg start i fjor, strømmer nå data inn til basen fra 29 avdelinger over hele landet. - Det hadde vært ønskelig at alle de 48 avdelingene som utfører slike operasjoner, ville bidra med fakta til databasen. Jeg tror alle som holder på med dette, vil ha utbytte av å se hvordan de ligger an i forhold til andre, sier Sigurd Kulseng-Hanssen. Opphav:
Til tross for den store utbredelsen er det ifølge Steinar Hunskår forsket lite på svangerskap og urinlekkasje. - Fordi dette er en typisk lavstatussykdom hos kvinner, har den vært prioritert lavt ved tildeling av forskningsmidler. Etter hvert som vår gruppe har levert gode søknader og kan dokumentere resultater av vår forskning, har vi imidlertid fått bra gjennomslag, sier Hunskår, som selv tok initiativet til å opprette forskergruppen. Tabu
Hunskår deltar for tiden i en europeisk studie av urinlekkasje. Generelt i Europa søker bare 25-30 prosent av kvinner med lekkasje legehjelp. - Til en viss grad eksisterer et tabu på området, selv om de fleste har lettere for å snakke om urinlekkasje enn seksuelle problemer. Studier viser i hvert fall at mange er tilbakeholdne eller flaue i forhold til urinlekkasje. Keisersnitt gir også risiko
Guri Rørtveit, som er stipendiat ved Seksjon ved allmennmedisin på UiB og fastlege i Bergen, disputerte nylig for den medisinske doktorgraden med en avhandling om inkontinens etter svangerskap og fødsel. Hennes undersøkelser viser at ikke bare barnefødsler er en risikofaktor for urinlekkasje, men også keisersnitt, selv om keisersnitt-mødrene lekker i noe mindre grad enn kvinner som har født barn på vanlig måte. Med alderen lekker stadig flere. Blant kvinner 65 år og eldre er forekomsten like høy enten kvinnene har født barn eller ikke. Nye studier
Forskergruppen ved UiB er i gang med flere nye studier på området. I en nylig publisert studie drøfter de om hvorvidt stort hode på barnet, komplikasjoner eller andre forhold ved fødselen, øker risikoen for urinlekkasje. I fjor fikk de publisert forskningsresultater om risikoen for urinlekkasje forbundet med keisersnitt i The New England Journal of Medicine. - Vi skolerer dessuten helsepersonell om urinlekkasje, spesielt allmennpraktikere og fastleger. Temaet har også fått sin plass i medisinstudiet her i Bergen, sier Steinar Hunskår.
Gode resultater etter operasjon Om lag 200 kvinner ble operert for stressinkontinens ved Bærum sykehus siste år. Et halvt år etter operasjonen er 87 prosent veldig fornøyde og 90 prosent tørre ved stresstest. Dette opplyser dr.med. Sigurd Kulseng-Hanssen ved gynekologisk avdeling på Bærum sykehus. Ny stresstest etter tre år viser at andelen av veldig fornøyde er 83 prosent, mens 85 prosent er tørre. Hovedgruppen av de som opereres, er kvinner i slutten av femtiårene med stressinkontinens. Alt i alt varierer alderen på denne pasientgruppen fra tretti- til nittiårene. De aller fleste av dem har vært gjennom barnefødsler. TVT-metoden
- Tensjonsfri Vaginal Tape (TVT) er den dominerende metoden for stressinkontinens. De som ikke opereres, henvises til bekkenbunntrening. 60 prosent av dem er fornøyd med denne behandlingen, sier Kulseng-Hanssen til Dagens Medisin. Medikamentell behandling for stressinkontinens er på prøvestadiet. Nasjonal base
Bærum sykehus bestyrer den nasjonale databasen for inkontinensoperasjoner som har vært drevet i regi av Norsk urogynekologisk gruppe (Nugg) fra 1998. Fra starten rapporterte avdelingene via papirskjemaer som ble skannet inn i en database. Dette var svært arbeidskrevende, og derfor er det utviklet et dataprogram til bruk på avdelingene. Data strømmer på
Data sendes over internett til den nasjonale databasen. To ganger årlig mottar avdelingene rapport om operatørenes resultater, og egne resultater sammenlignes med andre avdelinger. Etter en noe treg start i fjor, strømmer nå data inn til basen fra 29 avdelinger over hele landet. - Det hadde vært ønskelig at alle de 48 avdelingene som utfører slike operasjoner, ville bidra med fakta til databasen. Jeg tror alle som holder på med dette, vil ha utbytte av å se hvordan de ligger an i forhold til andre, sier Sigurd Kulseng-Hanssen. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Kvinnehelsebilag, Dagens Medisin 03/04
Sigurd Aarvig
