Ungdomspsykoser må finnes tidlig

Psykiater Jo Erik Brøyn ved avdeling Enhet for psykose ved Ullevål Universitetssykehus advarer mot dagens praksis - der en ofte venter til pasienten blir skikkelig dårlig, og ender opp med å gi en form for «lappverksbehandling». 
Må identifiseres
- Ungdom som står i fare for psykosegjennombrudd, må identifiseres og få en skikkelig vurdering av kompetente fagfolk, påpeker han.
- Vi er nødt til å tenke helt annerledes rundt denne type helsetjeneste for alvorlig psykisk syke. Det er viktig at pasientene ikke blir ført fra avdeling til avdeling, eller fra enhet til enhet - eller mellom behandlingsnivå - uten at kontinuiteten opprettholdes, sier Brøyn.
Ikke vent!
- Svært mange vil debutere med symptomer i ungdomsalderen. Vi kan ikke vente til det har blitt akutt krise, til de blir voksne og får akutte symptomer, advarer Brøyn, som mener at behandlingen i større grad enn i dag må sentraliseres - i sentrale kompetanseenheter.
Ifølge Brøyn er det for øvrig  store forskjeller i landet når det gjelder hvilke typer behandling denne gruppen får. Han er opptatt av at det skal være kontinuitet i relasjonen og i behandling.
- Vår avdeling prøver å tilpasse behandlingen mest mulig - vi gir også behandling hjemme hos pasienten. I motsetning til avdelinger som krever at pasienten møter opp, velger vi å reise hjem til pasienten dersom han eller hun ikke er motivert for å komme inn til oss, sier han.
Kommer for sent
Et stort problem er, ifølge Brøyn, at mange pasienter ikke kommer til behandling før vedkommende har utviklet en kronisk tilstand. Opp til en prosent av befolkningen vil utvikle schizofreni. Tilsvarende gjelder alvorlig bipolare lidelser.
- Behandlingstilbudet vårt fokuserer på hvordan vi kan skreddersy behandlingstilbudet til pasienten - heller enn å ha et på forhånd fastsatt behandlingstilbud der en «leter» etter hvilke pasienter som passer inn hos oss. Mange vil ikke passe inn i spesialavdelinger selv om de har et stort behandlingsbehov. Nettopp denne pasientgruppen burde ha vært prioritert, men faller utenom fordi de har blitt så syke.
Psykosesymptomer
- De fleste av disse pasientene har psykosesymptomer i ungdomstiden, men nesten alle blir diagnostisert først når de har passert 20-årsalder. De som kommer sent til behandling, har erfaringsvis mindre sykdomsinnsikt og blir mer vegrende til behandling, sier Brøyn.
- Dårlig diagnostikk kan føre til at de får feil behandling i en tidlig fase, og de kan oppleve at behandlingen forsterker de symptomene de allerede har, forklarer psykiateren.
Foreldrene viktige
Mye av arbeidet består også av samtale med foreldre.
- Foreldrene er svært viktige i behandlingen. Ofte må vi gå gjennom foreldrene for å vinne tillit hos en sky ungdom med uttalte symptomer. Av og til er dette ikke så lett. Foreldre kan kjenne seg igjen: Sykdommen går ofte i arv, og de selv eller noen i familien har hatt tilsvarende symptomer, og kan dermed vegre seg for å ta barnet eller ungdommen med til legen, sier Brøyn.
Se etter symptomer
- Andre igjen kommer til legen sammen med foreldre som er frustrert fordi barnet har snudd døgnrytmen og sover lite. Dermed gis det for eksempel sovemedisin uten at det gjøres ordentlig diagnostikk.
Brøyns råd til legen er å huske å se etter symptomer på alvorlig sinnslidelse, spesielt hvis pasienten har hatt funksjonstap.
- Legen må inkludere foreldrene når vedkommende møter ungdom med slike problemer. Dette er det mange som «går i vannet» på. Det er viktig å vite at pasienten ikke vil presentere de psykotiske symptomene uten videre, disse er ofte vanskelige å avdekke selv om de er der.
Kanskje bare én gang
- Dette er det viktig at leger og andre er oppmerksomme på, presiserer Brøyn.
- Når en ungdom kommer til legen, kan det kanskje være den eneste gangen han eller hun oppsøker helsevesenet før tilstanden er så alvorlig at behandlingen blir vanskeliggjort, eller han/hun er så dårlig at akuttinnleggelse er nødvendig. Det er helt nødvendig at legen går videre på slike symptomer, presiserer Brøyn.

Temabilag: Psykisk helse, Dagens Medisin 31/08