Tunge tanker før selvmordsforsøk

Kan hende er ikke depresjonsbegrepet alene tilstrekkelig når det gjelder å vurdere faren for at unge forsøker å ta livet sitt. En norsk studie gir et mer nyansert bilde av hvilke faktorer som kan predikere faren for selvmordsforsøk hos tenåringer.
- Selvskading uten suicidal hensikt, søvnproblemer og kognitive symptomer som blant annet motløshet, er forbundet med risiko for selvmordsforsøk hos unge. Kognitive symptomer viste seg å være de sterkeste depressive symptomer forbundet med selvmordsforsøk, også når vi korrigerte for andre depressive symptomer, sier forsker Latha Nrugham ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging (SSFF).
Verdiløshet
Nrugham og hennes medarbeidere har gjennomført tre studier for å finne eventuelle spesifikke symptomer forut for et selvmordsforsøk blant ungdom. Studiene ble utført ved RBUP Midt-Norge, NTNU. 342 tenåringer ble fulgt opp med kliniske intervjuer cirka fem år etterpå. Av dem hadde omtrent 65 prosent skåret høyt på depressive symptomer målt ved Mood and Feelings Questionnaire som 15-åringer.
Blant de yngste tenåringene var selvmordstanker og selvskade uten suicidal intensjon forbundet med forsøk på å livet sitt, mens håpløshet, forstyrret konsentrasjon, repeterende tanker om død og søvnproblemer var forbundet med økt risiko for suicidalforsøk hos eldre tenåringer. Verdiløshet før 15 år var en signifikant prediktor for unge mellom 15 og 20 år.
Dystemi
Alvorlig depresjon var forbundet med suicidforsøk blant de yngste. - Vi fant, litt overraskende, at dystemi ved 15-årsalderen var en signifikant prediktor for selvmordsforsøk de neste fem årene. Vanligvis er dystemi ikke forbundet med økt selvmordsfare, bemerker Nrugham.
- I hvilken grad hadde de unge søkt hjelp for psykiske plager?
- Vi har ikke tallfestet det ennå. De vi snakket med, fikk tilbud om hjelp, og noen hadde også fått behandling tidligere.
Utfordrende
Ifølge Nrugham er en form for kognitiv terapi, løsningsfokusert terapi, den mest lovende forebyggende behandlingen hos suicidale unge.
- Screening for depresjon av ungdom kan være én mulighet for å fange opp unge i risikogruppen. Fastlegen må være oppmerksom på faresignalene og stille spørsmål, understreker Nrugham.
- Men dette er utfordrende, legger hun til: De unge i denne risikogruppen utgjør ikke en klinisk populasjon. De er ikke helt syke, men heller ikke helt som unge flest. Noen vil med tiden finne andre veier ut av problemene. I vår gruppe var det ingen selvmord i løpet av den perioden som vi undersøkte.
Diffuse symptomer
Barnepsykiater professor dr.med. Berit Grøholt ved Institutt for psykiatri ved Universitetet i Oslo synes Nrughams studie er god og interessant. - Det er viktig å spørre de unge hva de synes om seg selv; se plagene bak en eventuell depresjonsdiagnose. Hvis en tilsynelatende flott og vellykket tenåring sier han føler seg elendig, må vi tro på ham, påpeker Grøholt.
Hun er i likhet med Nragham opptatt av at legene må være oppmerksomme overfor unges symptomer.
- En studie vi utførte for noen år tilbake, viste at mange unge hadde vært hos legen før de hadde skadet seg med vilje. De sa ikke at de var ulykkelige, men rapporterte ofte diffuse og rare plager. Da er det viktig at legen tenker det kan være en ulykkelig tenåring som ikke klarer å sette ord på hvordan han har det, sier Grøholt.
Lav selvfølelse
En annen av Grøholts studier, publisert i 2006, fulgte opp unge som var innlagt for selvmordsforsøk. Den bekrefter i stor grad noen av funnene til Nrugham.
- Ti år etter innleggelsen så vi på hvilke faktorer som kunne forklare hvorfor noen hadde gjentatt et selvmordsforsøk. Mange av ungdommene hadde en vanskelig bakgrunn da de ble innlagt, men det som slo sterkest ut som prediktor for selvmordsforsøk flere år senere, var lav selvfølelse og følelsen av håpløshet, konstaterer Grøholt.
Tema: Barns Helse, Dagens Medisin 02/09