Unyttig forskning – nok en gang

Professor Hans Olav Melberg reiste 6.3 en debatt om hvorvidt alt for mye klinisk forskning er unyttig, og pekte blant annet på behovet for mer nøye vurdering av prosjekter før de fikk midler. Det var derfor dette med vurdering i forkant, som er problemstillingen i mitt bidrag av 28.4. Her lister jeg opp det jeg mener er minimumskriterier for å bevilge penger til klinisk publiserbar forskning. At dette er minimumskriterier for å godta at søknader om bevilgning til kliniske og fagutviklingsprosjekter i det hele tatt kan komme i betraktning, har ikke generalsekretær Lillehagen i forskningsstiftelsen Dam fått med seg i sitt innlegg 5.5. Han bør redegjøre for hvilke av disse kriteriene som er for snevre, og opplyse hvilke kriterier Dam bruker i tillegg. Disse må antas å være løsere. 

Når man så har plukket ut søknader som oppfyller de basale kravene, begynner neste fase av utvelgelsen av dem som får bevilgninger. Da er det ikke alltid lett å utelukkende basere seg på forskningsmessig kvalitet. Det gjelder vel også for Dam? Inn kommer nemlig nå også press på hvilke kliniske problemstillinger og forskningsområder som politikerne, myndighetene og media vil ha prioritert. Også de ulike organisasjoner som finansierer, ønsker nå at nettopp deres forskere og deres prosjekter skal få midler. Slik kan det i et bestemt år bli ekstra mange prosjekter om f.eks. barn og unge, om en type kreft, om kvinnehelse, om rusmisbruk, om livskvalitet, om sykepleie i akuttmottak, osv. Hvordan påvirker dette den endelige utvelgelsen i Dam? Hva er kriteriene i denne andre omgangen? 

Jeg kan ikke gå inn på alle feiloppfatninger i Lillehagens tilsvar til meg. Det er litt overraskende at han ikke har forstått at jeg har uttalt meg positivt om fagutviklingsprosjekter, og enda verre: han skriver som om det er jeg som har funnet på de grunnleggende kriteriene i første fase av utvelgelsen. De er jo allment anerkjente, men brukes de i Dam? Bruker man andre eller færre? Utfra tonen i hans innlegg skulle man tro at jeg har bannet i kjerka, og at det er nødvendig å hardnakket forsvare Dams praksis. 

På Dams hjemmesider er hele organisasjonen beskrevet. Du verden hvor mye forskertid som brukes til å la forskere på forskjellige nivåer finsikte prosjekter, i stedet for å la dem bruke mye av tiden til å forske selv. Er denne bruken av fagfolks tid evaluert? Mange av oss vet at det er umulig å peke ut den forskeren som kommer til å legge et gullegg. Det viktige er at hønsegården er stor, og at mange der får drive kvalitetssikret forskning med nok ressurser. Så kommer det kanskje ikke et gullegg, men ny og holdbar klinisk kunnskap. 

Dam har mye penger til fordeling. Derfor er det særlig viktig for klinisk forskning at man har strenge kriterier i første fase av utvelgelsen, og eventuelt ikke lar interesser utenfra forskningen få dominere den videre utvelgelsen. 

Ingen oppgitte interessekonflikter