Ingen kur og ingen prioritering

Norges Parkinsonforbund representerer 13 000 mennesker med Parkinson sykdom og alle deres pårørende. Det er ingen overdrivelse å si at både vi og resten av hjernemiljøet var spente da regjeringen nylig la frem prioriteringsmeldingen «Helse for alle – rettferdig prioritering i vår felles helsetjeneste». Skuffelsen var derfor stor da hverken Parkinson eller hjernehelse ble nevnt. 

For hør på dette: Forekomsten av Parkinson sykdom har økt med 250 prosent mellom 1990 og 2021. Og sykdomsbyrden for hjernehelse generelt er nå på hele 29 prosent, ifølge anerkjente Global Burden of Disease.

Tallene snakker for seg selv. Hvor mye verre må situasjonen egentlig bli før noe gjøres? 

Rehabilitering og ventetid

Det er særlig to områder Norges Parkinsonforbund konkret savner: 

1. Rehabilitering og behandling 

Parkinson er en kronisk sykdom som utvikler seg i en retning: negativt. Meldingen sier lite om rehabilitering, og ingenting om hvordan kronikere skal følges opp.

For mange med Parkinson betyr jevnlig oppfølging forskjellen på et verdig liv og et liv i utenforskap. Det finnes ingen kur, så her kreves det ikke dyre legemidler eller andre kostnadsdrivende tiltak. Men de som lever med denne sykdommen fortjener tilstrekkelig tilgang på helsepersonell og spesialisthelsetjeneste. I dag sitter mange fast i helsebyråkratiet og får ikke engang den rehabiliteringen og behandlingen som tross alt eksisterer. Faktisk er det behandlingshjelpemidler ved de enkelte helseforetakene som avgjør om det skal tilbys behandling eller ei. Det går ikke. Derfor må det prioriteres.

2. Ventetid 

I Norge skal alle ha rett på de samme helsetjenestene uavhengig av hvilken kommune eller helseforetak du tilfeldigvis tilhører. Dette er ikke tilfellet for de som er rammet av Parkinson sykdom. Vi har dessverre utallige eksempler på at mange ikke får den oppfølgingen av spesialisthelsetjenesten som trengs og som de har krav på. Det fører i verste fall til «følgeskader» som utenforskap og mental uhelse, på toppen av å leve med en brutal og uhelbredelig sykdom. Vi har ikke fasit på hvordan dette bør løses, men det finnes gode eksempler å se til. På Ahus har de for eksempel tatt i bruk digitale virkemidler for å sikre oppfølging. Kanskje kan det hentes inspirasjon fra pakkeforløpene for kreft? Dette bør utforskes – og det må prioriteres nå. Ikke la dette bli en tapt mulighet. 

Prioriteringsmeldingen snakker varmt om tillit, åpenhet og rettferdighet. Vi støtter de fine ordene, men det kan ikke stoppe der.

Nå er det på tide at Parkinson og hjernehelse faktisk prioriteres.

Ingen oppgitte interessekonflikter