Tre nye saker om inhabilitet
I Helsetilsynet kan det bli aktuelt å vurdere tre nye saker med tanke på habilitet. Det bekrefter konstituert helsedirektør Petter Øgar som ser på seg selv både som en ryddegutt og som en skipper som skal holde skuta flytende. Det neste halvåret blir en skjebnetid for Helsetilsynet.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
HELSETILSYNET - Jeg har fått vite at det kan dukke opp inntil tre andre saker på mitt bord der det kan være grunn til å vurdere habilitetspørsmålet, men jeg vet ennå ikke hva som ligger i dem, sier Øgar i et intervju med Dagens Medisin. Han sier det er naturlig å ta opp habilitetsrutinene i Helsetilsynet, og at det burde være en selvfølge at det i alle saker som Helsetilsynet vurderer, er et innledende kontrollspørsmål om habilitet.
Nettopp tvil om habilitet hos sakkyndige og i Helsetilsynet var en av årsakene til at den omtalte Bærum-saken fikk så stor medieomtale, en omtale som førte til at Anne Alvik ba om et halvt års permisjon.
Petter Øgar har lest den første av mange permer om Bærum-saken, og torsdag etter påske skal han ha klar en foreløpig vurdering av saksbehandlingen. Prinsipielt mener han Helsetilsynet må ta stilling til om det er gitt en type behandling som kan fremskynde døden.
- Helsetilsynet bør kunne si noe om det konkrete hendelsesforløpet. Det er imidlertid mye vanskeligere å si noe om behandlingens intensjoner, sier Øgar.
Når han skal vurdere Bærum-saken, vil han blant annet se på om god forvaltningsskikk er overholdt i Helsetilsynet. Han vil også vurdere når Helsetilsynet bør mene noe om ulike helsefaglige og helserettslige spørsmål i saker som også skal vurderes av påtalemyndighetene; altså om Helsetilsynet bør ha en egen oppfatning. Øgar varsler også at han vil se om Helsetilsynets egne krav til behandling av denne type saker er etterlevet i Bærum-saken.
- Gjennom Bærum-saken er det skapt et bilde av sviktende forvaltningsmessige ferdigheter. Helsetilsynet er også anklaget for å ha løpt fra et av sine hovedansvarsområder; å gi svar i kontroversielle helse- og medisinsk-faglige spørsmål. Et slikt bilde kan vi ikke leve med, sier Øgar.
Ny medieprofil
Øgar er en erfaren mediaaktør etter sin tid som fylkeslege i Sogn og Fjordane. Tidligere har han også mange år bak seg som medarbeider i Utposten, bladet for allmenn- og samfunnsmedisin. Øgar var i Amsterdam da han ble bedt om å ta vikariatet som helsedirektør. På flyet hjem skrev han en tiltredelseserklæring som ble lagt frem i Helsetilsynets kantine. Der varsler han en ny medieprofil. - Jeg vil legge stor vekt på å forsøke å etablere et åpent og godt forhold til media. Vi er et offentlig forvaltningsorgan. Det er en sentral oppgave for pressen i et demokratisk samfunn å kikke slike organer i kortene. Det er liten forskjell på Anne Alvik og meg i faglige og fagideologiske spørsmål, men i stil og strategiske vurderinger kan vi nok være nokså ulike. Jeg kan bare være meg selv, det er den eneste sjansen jeg har til å lykkes, sier Øgar. - Anne Alvik var bekymret for interne lekkasjer i Helsetilsynet. Bekymrer det deg? - Det er selvsagt trasig med lekkasjer av denne typen. Min strategi er åpenhet. Det er ikke formålstjenlig for meg å sette i gang en heksejakt på lekkasjer i Helsetilsynet. Jeg liker friske diskusjoner og meningsbrytninger innenfor de rammene som er trukket opp, men når beslutninger er truffet, forventer jeg lojalitet, sier Øgar. Øgar karakteriserer det neste halvåret som en skjebnetid for Helsetilsynet. - Utfordringene ligger der, og dem må vi gripe fatt i, sier han. Først og fremst er det Bærum-sakens skjebne han har i tankene, men også riksrevisjonens kritikk av etatens klagesaksbehandling bekymrer ham. Det er stilt spørsmål både ved effektivitet og ved lik behandling av like tilfeller. Dessuten vitner budsjettsprekken i fjor om utilstrekkelig økonomisk styring. Det er ille for enhver bedrift, og må ikke gjenta seg. Tilsyn med tilsynet
Dagens Medisin skrev tidligere at daværende helseminister Dagfinn Høybråten hadde satt ned en arbeidsgruppe som skulle vurdere Helsetilsynets tilsynsmetoder. - Det innebærer at tunge aktører i helsetjenesten stiller kritiske spørsmål til hvor relevant tilsynet vårt er. Det etterspørres tilsyn og informasjon som sier noe om resultatene i helsetjenesten, både i forhold til kvalitet, kapasitet og andre aktuelle problemstillinger, sier Øgar. Han mener at klagesaksbehandlingen må kvalitetssikres og være effektiv. - Sluttføringen og implementeringen av det såkalte individtilsynsprosjektet er det viktigste verktøyet i denne sammenheng. Lykkes vi ikke med dette, blir det vanskelig å forsvare å opprettholde en så desentralisert klagesaksbehandling som vi har i dag. Opphav:
Øgar er en erfaren mediaaktør etter sin tid som fylkeslege i Sogn og Fjordane. Tidligere har han også mange år bak seg som medarbeider i Utposten, bladet for allmenn- og samfunnsmedisin. Øgar var i Amsterdam da han ble bedt om å ta vikariatet som helsedirektør. På flyet hjem skrev han en tiltredelseserklæring som ble lagt frem i Helsetilsynets kantine. Der varsler han en ny medieprofil. - Jeg vil legge stor vekt på å forsøke å etablere et åpent og godt forhold til media. Vi er et offentlig forvaltningsorgan. Det er en sentral oppgave for pressen i et demokratisk samfunn å kikke slike organer i kortene. Det er liten forskjell på Anne Alvik og meg i faglige og fagideologiske spørsmål, men i stil og strategiske vurderinger kan vi nok være nokså ulike. Jeg kan bare være meg selv, det er den eneste sjansen jeg har til å lykkes, sier Øgar. - Anne Alvik var bekymret for interne lekkasjer i Helsetilsynet. Bekymrer det deg? - Det er selvsagt trasig med lekkasjer av denne typen. Min strategi er åpenhet. Det er ikke formålstjenlig for meg å sette i gang en heksejakt på lekkasjer i Helsetilsynet. Jeg liker friske diskusjoner og meningsbrytninger innenfor de rammene som er trukket opp, men når beslutninger er truffet, forventer jeg lojalitet, sier Øgar. Øgar karakteriserer det neste halvåret som en skjebnetid for Helsetilsynet. - Utfordringene ligger der, og dem må vi gripe fatt i, sier han. Først og fremst er det Bærum-sakens skjebne han har i tankene, men også riksrevisjonens kritikk av etatens klagesaksbehandling bekymrer ham. Det er stilt spørsmål både ved effektivitet og ved lik behandling av like tilfeller. Dessuten vitner budsjettsprekken i fjor om utilstrekkelig økonomisk styring. Det er ille for enhver bedrift, og må ikke gjenta seg. Tilsyn med tilsynet
Dagens Medisin skrev tidligere at daværende helseminister Dagfinn Høybråten hadde satt ned en arbeidsgruppe som skulle vurdere Helsetilsynets tilsynsmetoder. - Det innebærer at tunge aktører i helsetjenesten stiller kritiske spørsmål til hvor relevant tilsynet vårt er. Det etterspørres tilsyn og informasjon som sier noe om resultatene i helsetjenesten, både i forhold til kvalitet, kapasitet og andre aktuelle problemstillinger, sier Øgar. Han mener at klagesaksbehandlingen må kvalitetssikres og være effektiv. - Sluttføringen og implementeringen av det såkalte individtilsynsprosjektet er det viktigste verktøyet i denne sammenheng. Lykkes vi ikke med dette, blir det vanskelig å forsvare å opprettholde en så desentralisert klagesaksbehandling som vi har i dag. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Beslektede artikler: | - Alvik slår tilbake |
| - Kraftig kritikk av Helsetilsynet |
Dagens Medisin08/00
Tine Dommerud
