Frykter at vi mister psykologenes behandlingskompetanse

I disse dager skal Helsedirektoratet legge føringer for hvilken kompetanse en psykologspesialist skal ha. Vi frykter at fremtidens spesialister ikke vil ha reell kompetanse på behandling av psykiske lidelser, men bli systemspesialister som kan bidra til flere svingdørsklienter. Samtidig risikerer vi at flere psykologspesialister forsvinner fra det offentlige dersom gapet mellom klientenes behov og psykologenes rammer og kompetanse øker. Vi ønsker derfor en større debatt om psykoterapiens plass i fremtidens helsevern. At flere helseforetak nå legger føringer om at de utelukkende vil dekke generalistspesialiseringer som ikke går i dybden på behandling av psykiske lidelser er et alvorlig signal. Da må vi spørre: Skal tjenesten først og fremst utrede og koordinere, eller også tilby behandling?

Et veivalg

Nedgangen i påmeldinger til spesialisering i psykoterapi for psykologer er nær 50 prosent siste året. Halveringen skyldes at helseforetak særlig i Helse Sør-Øst og Helse Vest har gitt føringer om å ikke finansiere psykoterapiutdanningene. Dermed mister psykologer muligheten til fordypning, og tjenesten mister grunnlaget for spesialisert behandlingskompetanse. Samtidig arbeider Helsedirektoratet med en anbefaling til Helse- og omsorgsdepartementet om hvordan spesialistutdanningen for psykologer skal forvaltes fremover. Dette er et veivalg som vil prege psykisk helsevern i tiår fremover.

Utredning og saksbehandling – eller psykoterapi?

Spesialisthelsetjenesten har et bredt samfunnsoppdrag. De skal utrede, diagnostisere, vurdere tvang, koordinere og sikre samhandling med kommunene. Generalistspesialistene har solid kompetanse til dette, og vi trenger mange av dem. Men hvis tjenesten også, i tråd med sitt offentlige mandat, skal være stedet der klienter får behandling for sine psykiske lidelser, krever det fordypet kompetanse i psykoterapi. Profesjonsstudiet gir en grunnopplæring, og spesialisering i klinisk voksenpsykologi og barne- og ungdomspsykologi gir bredden. Men uten spesialister med fordypning i psykoterapi står vi i praksis med et smalt kunnskapsgrunnlag om hva som driver psykisk lidelse og hvordan vi kan skape varig endring.

En psykolog lærer seg ikke på magisk vis å behandle psykiske lidelser. Det krever grundig opplæring. Slik fordypning gir også metakunnskap: en dybdeforståelse av hva psykiske lidelser er, utover utredning, diagnostisering og systemkunnskap.

Vi trenger spesialister i psykoterapi

Psykoterapiutdanningene forvalter hele psykoterapihistoriens oppbyggede kunnskap, utviklet gjennom tiår av forskning og praksis. Denne arven kan ikke forvaltes gjennom generalistkompetanse alene. Uten fordypning reduseres komplekse behandlingsprinsipper til teknikker uten kraft. Forskning viser også at terapeuter med opplæring i evidensbaserte metoder gir mer effektiv behandling enn care as usual (Cuijpers et al., 2023; Harrer et al., 2025). Generalistspesialistene sikrer bredden, mens psykoterapispesialistene sikrer dybden. De utfyller hverandre. Begge er nødvendige. 

En investering, ikke en luksus

Effektiv psykoterapi gir ikke bare bedre liv for pasientene, men også samfunnsøkonomisk gevinst. Når mennesker får behandling som skaper varig endring, reduseres tilbakefall, sykefravær og varig uførhet (Catarino et al., 2023; Chisholm et al., 2016; Solbakken & Abbass, 2016). Noen ganger er det godt nok å «plastre», andre ganger kan kun de som har fått fordypet opplæring tilby den behandlingen som faktisk hjelper. Feil eller halvveis brukt terapi kan noen ganger forverre psykiske vansker. For å oppnå tilfriskning trengs en behandlingsmetode, i riktig dosering, på rett tidspunkt, tilpasset klienten.

Klare rammer, et tydelig valg

Vi står nå foran et veivalg:

• Skal spesialisthelsetjenesten primært utrede, saksbehandle og samhandle?

• Eller skal den også tilby behandling med solid psykoterapikompetanse?

Hvis svaret er det første, må vi være åpne om at vi nedprioriterer psykoterapi som kjernebehandling. Hvis svaret er det andre, må vi sikre reell mulighet til spesialisering i psykoterapi. Økt fokus på behandling kombinert med metodefrihet vil dessuten gjøre det lettere å holde på psykologspesialistene i det offentlige.

En invitasjon

Verdien av psykoterapiutdanningen kan være vanskelig å se utenfra. Derfor må vi som kjenner feltet tydeliggjøre hva som står på spill: klientenes tilgang til behandling av høy kvalitet.

Når Helsedirektoratet gir sin anbefaling til departementet, handler det ikke bare om organisering av utdanning, men om hvilket behandlingstilbud spesialisthelsetjenesten skal gi, og hvilket psykisk helsevern vi som samfunn vil satse på i årene som kommer. Vi oppfordrer til at psykoterapi tydelig inkluderes i anbefalingen, og at helseforetakene som har sluttet å finansiere psykoterapiutdanningene, revurderer sitt standpunkt.

Signert

Anne Hilde Vassbø Hagen, daglig leder og psykolog ved Institutt for psykologisk rådgivning (IPR)

Ole André Solbakken, professor og psykologspesialist ved Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo og styreleder i Norsk Institutt for ISTDP

Filip Myhre, psykologspesialist ved Norsk psykologklinikk og styremedlem i Norsk Institutt for ISTDP

Jan Reidar Stiegler, fagsjef ved Norsk institutt for emosjonsfokusert terapi og IPR

Erlend Aschehoug, daglig leder og psykologspesialist ved Institutt for skjematerapi

Anders Flækøy Landmark, psykologspesialist og leder for undervisningsutvalget ved Norsk psykoanalytisk institutt

Ingeborg Aarseth, psykologspesialist og leder for institutt for barne- og ungdomspsykoterapi (IBUP)

Henning Jordet, psykologspesialist og leder for Institutt for Mentalisering

Annelise Fredriksen, leder av Norsk forening for kognitiv atferdsterapi (NFKT)

Ingalill Pagliettini Johnsen, instituttleder ved Institutt for gruppeanalyse og gruppepsykoterapi

Mette Hvalstad, spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, leder ved Norsk psykoanalytisk forening

Referanser:

Cuijpers, P., Miguel, C., Harrer, M., Plessen, C.Y., Ciharova, M., Ebert, D. and Karyotaki, E. (2023), Cognitive behavior therapy vs. control conditions, other psychotherapies, pharmacotherapies and combined treatment for depression: a comprehensive meta-analysis including 409 trials with 52,702 patients. World Psychiatry, 22: 105-115. https://doi.org/10.1002/wps.21069

Harrer, M., Miguel, C., Van Ballegooijen, W., Ciharova, M., Plessen, C. Y., Kuper, P., & Cuijpers, P. (2025). Effectiveness of psychotherapy: Synthesis of a “meta-analytic research domain” across world regions and 12 mental health problems. Psychological bulletin, 151(5), 600.

Catarino, A., Harper, S., Malcolm, R., Stainthorpe, A., Warren, G., Margoum, M., Hooper, J., Blackwell, A. D., & Welchman, A. E. (2023). Economic evaluation of 27,540 patients with mood and anxiety disorders and the importance of waiting time and clinical effectiveness in mental healthcare. Nature Mental Health, 1(9), 667–678. https://doi.org/10.1038/s44220-023-00106-z

Chisholm, D., Sweeny, K., Sheehan, P., Rasmussen, B., Smit, F., Cuijpers, P., & Saxena, S. (2016). Scaling-up treatment of depression and anxiety: a global return on investment analysis. The Lancet Psychiatry, 3(5), 415-424.

Solbakken, O. A., & Abbass, A. (2016). Symptom-and personality disorder changes in intensive short-term dynamic residential treatment for treatment-resistant anxiety and depressive disorders. Acta neuropsychiatrica, 28(5), 257-271.

Leger krever prioritering av RS-forebygging

Innvandrere er mer åpne for psykisk helsehjelp enn vi tror – og enn de tror selv