Uten helse som drivkraft mister Norge fart

Når et nytt Storting trer sammen skal de stake ut kursen for Norge i et særlig krevende geopolitisk landskap, med økende økonomisk usikkerhet og tøffere handelskonkurranse. Norge må gjøre et taktskifte som sikrer både velferd og konkurransekraft fremover. For å oppnå dette, må Stortinget våge å være ambisiøse og visjonære. Helsenæringen kan bidra til begge. Ikke som utgiftspost- men som drivkraft for innovasjon, bærekraft og konkurransefortrinn. Kan nettopp dette være nøkkelen til å sikre Norges konkurransedyktighet opp mot andre Europeiske land, USA og Kina?

Det diskuteres ofte hva det vil si å ha et robust helsevesen nå og i fremtiden. Jeg tror mange som meg mener det handler om å følge med i utviklingen slik at vi får tilgang til god og moderne behandling, og at vi har et helsevesen som møter behovene i takt med hvordan samfunnet endrer seg. Helsevesenet handler om antall hender og omsorg, men like fullt å ta i bruk moderne evidensbasert behandling og ny teknologi som vil bidra til å gjøre nordmenn friskere.

Lite fokus på helse

Skal vi henge med i utviklingen, må helse og helseinnovasjon få sin fortjente plass i samfunnsdebatten. Til tross for at helse er en av de største utgiftspostene i statsbudsjettet, og et område med store muligheter for Norge, har temaet knapt vært til stede i valgkampen. En analyse Retriever gjorde for Kreftforeningen av nær 14 000 politiske mediesaker i perioden 1. april til 1. august 2025 viser at helse bare ble nevnt i 5 prosent av sakene. Samtidig var helse den mest omtalte tematikken under Arendalsuka – et tydelig tegn på at velgere og samfunnsaktører er langt mer opptatt av helse enn det politikerne har vært i valgkampen.

I stedet har det vært mye fokus på skatt, samferdsel og klima, men lite om hvordan vi kan skape et mer innovativt og bærekraftig helsesystem - og hvordan helse kan bli en vekstmotor for norsk næringsliv. Norge har et godt helsevesen med høy tillit i befolkningen, men vi henger etter når det gjelder å ta i bruk ny teknologi, tiltrekke investeringer og bygge globale helseselskaper. Samtidig ser vi hvordan USA, Kina og andre land i Europa satser massivt på helseteknologi, kunstig intelligens og bioteknologi. Hvis vi ikke løfter blikket og tenker større, risikerer vi å bli akterutseilt.

Som NHO sin versjon av Draghi-rapporten nylig påpekte ligger Norge betydelig etter USA og Kina når det gjelder innovasjon og konkurransekraft (prosent av BNP). Ikke bare det- Norges utgifter til forskning og utvikling ligger under OECD gjennomsnittet- tross vårt unike økonomiske spillerom. Norge ligger rett og slett etter andre Europeiske land vi liker å sammenligne oss med når det gjelder innovasjon. Dette gir ikke mening for et land i makroøkonomisk omstilling.

Område med stort potensial

Tilbake til hva jeg mener er løsningen; nemlig helse- og livsvitenskapssektoren. Sektoren trekkes frem som et område med stort potensial, men der vi i dag har lav grad av kommersialisering og for svakt samarbeid mellom forskning, næringsliv og offentlig sektor. Dette er en vekker vi må ta på alvor.

Danmark viser at det er mulig å lykkes. Der har myndighetene, næringslivet og forskningsmiljøene sammen bygget en sterk Life science-sektor som skaper arbeidsplasser, eksportinntekter og bedre helsetjenester. Politikerne kan velge å ikke ta ansvar for den langsiktige strategien, men da må det legges til rette for at næringslivet og andre aktører kan gjøre det. Vi trenger bedre rammebetingelser, mer samarbeid mellom offentlig og privat sektor, og en politikk som fremmer innovasjon og eksport.

Aller helst trenger vi drahjelp fra både det offentlige, private- og ideelle. Skal vi lykkes i det lange løp må politikere, næringsliv og akademia sammen utvikle en helhetlig, langsiktig plan for hvordan Norge skal møte fremtidens utfordringer og muligheter innen helse. Norge trenger helsenæringen – ikke bare for å skape arbeidsplasser, men for å sikre at vi også i fremtiden har et bærekraftig og konkurransedyktig helsesystem. Uten dette risikerer vi å havne bakpå både økonomisk og velferdsmessig.

Det nye Stortinget står ovenfor flere komplekse utfordringer. Jeg håper noen av dem tar seg tid til å stoppe opp og stille seg spørsmålene: Skal vi være en ledende nasjon innen Life science og helseteknologi? Skal vi utvikle nye løsninger som kan eksporteres til verden? Eller skal vi fortsette å være et oljeland som importerer innovasjon fra andre?

Ingen oppgitte interessekonflikter

Helseministeren svarer om avskiltede utenlandske leger

Lege leverte krav om refusjon for hjerte- og lungeredning etter at pasient var erklært død