Tre av fire leger behandler seg selv
75 prosent av norske leger behandler seg selv, og nesten like mange får behandling av arbeidskolleger og venner. Feilbehandling av potensielt livstruende tilstander er blant konsekvensene.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Leger skal ikke helbrede seg selv. Likevel er det nettopp det de gjør. Til tross for at de selv mener det beste er å oppsøke en lege de ikke kjenner personlig, er det vanlig praksis å gå til arbeidskolleger og venner. Dette går frem av et nytt norsk forskningsarbeid med legers sykdomsadferd som tema.
Det er første gang norske legers egenbehandling tallfestes på en representativ måte. Arbeidet publiseres nå i Scandinavian Journal of Public Health.
Legenes svar viser denne situasjonen:
- 75 prosent av legene har behandlet seg selv i løpet av de siste tre årene.
- 68 prosent er behandlet av andre leger, de fleste av disse av en kollega på jobben, en venn, eller ved å henvise seg selv til sykehus.
- 73 prosent av alle som bruker reseptpliktige legemidler, forskriver dem selv.
- Skremmende
Universitetslektor Elin Olaug Rosvold, som med denne studien legger et nytt kapittel til Legekårsundersøkelsen, mener det er en skremmende høy andel som får behandling av arbeidskolleger og venner. - Raske råd i korridoren er det all grunn til å være skeptisk til. Rammene blir for uformelle, og spørsmålene raskt ledende. Slike konsultasjoner setter med sin mangel på formalisme til side hele det vanlige lege-pasientforholdet, som leger har samme rett til som andre. Resultatet kan bli at det går galt, sier hun. Angrer etterpå
Rosvold har forståelse for at det i en travel hverdag kan være fristende å ty til den enkleste løsningen. Mange bor i områder der det er så få leger at legen ikke har noe valg, men må ty til en kollega han eller hun kjenner godt. Det er ikke bare vennetjenestene som er uheldige: - Minst én av åtte leger som har behandlet seg selv, angrer etterpå. Legene forteller selv at egenbehandlingen i 25 prosent av tilfellene resulterte i forsinket diagnose: - For én av seks ble den medikamentelle behandlingen forsinket, og like mange hadde opplevd at sykdommen, som følge av egenbehandlingen, forverret seg. Forsinket sykehusinnleggelse var også blant konsekvensene. Rosvold avkrefter at det stort sett er snakk om milde sykdommer. - 39 prosent av dem som i ettertid mente de skulle ha oppsøkt en annen lege, heller enn å behandle seg selv, hadde sykdommer som var alvorlige og potensielt livstruende, konstaterer hun. Kjønnsforskjell
Studien viser også at det er stor forskjell på det leger mener de bør gjøre, og det de faktisk gjør. Mer enn halvparten sier de foretrekker å gå til en lege de ikke kjenner personlig, når de trenger en somatisk undersøkelse. Her er det en tydelig kjønnsforskjell, idet 74 prosent av kvinnene foretrekker en lege de ikke kjenner. I praksis bruker flertallet likevel arbeidskolleger og venner. Godt fornøyd
Undersøkelsen ble gjort før fastlegeordningen kom, og før lege-for-lege-ordningen var på plass i de fleste fylkene. Tidligere styreleder i lege-for-lege-ordningen i Oslo, Inger Størmer Thaulow, påpeker at tallene i den aktuelle studien er nokså gamle, og at den beskrevne situasjonen kan være i ferd med å endre seg. - I Oslo, der lege-for-legeordningen har fungert i ni år, har det vært relativt stor tilstrømming av leger, selv om flertallet nok fortsatt står utenfor ordningen. Vi kartlegger nå hvor mange leger som benytter seg av muligheten i et eget prosjekt. Erfaringen er at de legene som har fått en fast lege de ikke kjenner fra før, er godt fornøyde med ordningen. De tar ansvar for egen helse, uten å sitte med behandlingsansvaret. Samtidig blir terskelen for å søke hjelp når de trenger det, lavere, sier Størmer Thaulow. Ingen pekefinger
Elin Olaug Rosvold mener det er vanskelig å si om nyordningene har endret situasjonen. Hun understreker at hun ikke er ute etter å heve pekefingeren, men i stedet vil oppfordre leger til å bli mer bevisste rundt spørsmål som gjelder egen helse. - Kan leger som feilbehandler seg selv, gå til Norsk Pasientskadeerstatning? - Det spørsmålet overlater jeg til juristene! Det vesentlige er at leger trenger å lære mer om egen sykdomsadferd, sier Rosvold. 1015 leger svarte på spørsmålene som undersøkelsen bygger på. Studien utgår fra Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo.
- Egenbehandling øker faren for feil Overlege dr. med. Erik Falkum mener legers egenbehandling øker faren for feilbehandling. Samtidig advarer han mot å dramatisere situasjonen. - Vi må ha respekt for sykdommene. En lege kan ikke uten videre tre ut av pasientrollen fordi hun eller han vet mer om sykdom, sier Erik Falkum til Dagens Medisin. Falkum er overlege i psykiatri ved Psykiatrisk avdeling på Vinderen. Overdrevet hastverk
Ifølge Falkum har mange leger større angstberedskap i forhold til egne lidelser, sammenlignet med andres. - Resultatet kan bli overdrevet hastverk med reseptblokken. Andre leger vil være mer tilbakeholdne med å behandle seg selv, sammenlignet med pasientene. Egen sykdom forstyrrer hele vurderingsgrunnlaget. Da øker faren for feil. - Uryddig behandling
Falkum har i mange år vært sentral i kollegastøtteordningen, som hjelper leger i psykososial krise. Han har i dette arbeidet sett flere eksempler på uheldig egenbehandling. - Noen behandler seg selv med psykofarmaka på en uryddig måte, som å bruke store mengder b-preparater. Andre har oversett egne behov og dermed ikke fått antidepressiva selv om de trengte det. Vil ikke dramatisere
Falkum er samtidig noe usikker på hvordan de nye tallene skal tolkes. Han vil advare mot å dramatisere. - At tre av fire leger behandler seg selv, er ikke nødvendigvis alarmerende. Eksempelvis kan leger bruke reseptfrie legemidler med større presisjon enn befolkningen for øvrig. Men rent generelt bør egenbehandlingen ha så lite omfang som mulig, konkluderer han. Opphav:
Universitetslektor Elin Olaug Rosvold, som med denne studien legger et nytt kapittel til Legekårsundersøkelsen, mener det er en skremmende høy andel som får behandling av arbeidskolleger og venner. - Raske råd i korridoren er det all grunn til å være skeptisk til. Rammene blir for uformelle, og spørsmålene raskt ledende. Slike konsultasjoner setter med sin mangel på formalisme til side hele det vanlige lege-pasientforholdet, som leger har samme rett til som andre. Resultatet kan bli at det går galt, sier hun. Angrer etterpå
Rosvold har forståelse for at det i en travel hverdag kan være fristende å ty til den enkleste løsningen. Mange bor i områder der det er så få leger at legen ikke har noe valg, men må ty til en kollega han eller hun kjenner godt. Det er ikke bare vennetjenestene som er uheldige: - Minst én av åtte leger som har behandlet seg selv, angrer etterpå. Legene forteller selv at egenbehandlingen i 25 prosent av tilfellene resulterte i forsinket diagnose: - For én av seks ble den medikamentelle behandlingen forsinket, og like mange hadde opplevd at sykdommen, som følge av egenbehandlingen, forverret seg. Forsinket sykehusinnleggelse var også blant konsekvensene. Rosvold avkrefter at det stort sett er snakk om milde sykdommer. - 39 prosent av dem som i ettertid mente de skulle ha oppsøkt en annen lege, heller enn å behandle seg selv, hadde sykdommer som var alvorlige og potensielt livstruende, konstaterer hun. Kjønnsforskjell
Studien viser også at det er stor forskjell på det leger mener de bør gjøre, og det de faktisk gjør. Mer enn halvparten sier de foretrekker å gå til en lege de ikke kjenner personlig, når de trenger en somatisk undersøkelse. Her er det en tydelig kjønnsforskjell, idet 74 prosent av kvinnene foretrekker en lege de ikke kjenner. I praksis bruker flertallet likevel arbeidskolleger og venner. Godt fornøyd
Undersøkelsen ble gjort før fastlegeordningen kom, og før lege-for-lege-ordningen var på plass i de fleste fylkene. Tidligere styreleder i lege-for-lege-ordningen i Oslo, Inger Størmer Thaulow, påpeker at tallene i den aktuelle studien er nokså gamle, og at den beskrevne situasjonen kan være i ferd med å endre seg. - I Oslo, der lege-for-legeordningen har fungert i ni år, har det vært relativt stor tilstrømming av leger, selv om flertallet nok fortsatt står utenfor ordningen. Vi kartlegger nå hvor mange leger som benytter seg av muligheten i et eget prosjekt. Erfaringen er at de legene som har fått en fast lege de ikke kjenner fra før, er godt fornøyde med ordningen. De tar ansvar for egen helse, uten å sitte med behandlingsansvaret. Samtidig blir terskelen for å søke hjelp når de trenger det, lavere, sier Størmer Thaulow. Ingen pekefinger
Elin Olaug Rosvold mener det er vanskelig å si om nyordningene har endret situasjonen. Hun understreker at hun ikke er ute etter å heve pekefingeren, men i stedet vil oppfordre leger til å bli mer bevisste rundt spørsmål som gjelder egen helse. - Kan leger som feilbehandler seg selv, gå til Norsk Pasientskadeerstatning? - Det spørsmålet overlater jeg til juristene! Det vesentlige er at leger trenger å lære mer om egen sykdomsadferd, sier Rosvold. 1015 leger svarte på spørsmålene som undersøkelsen bygger på. Studien utgår fra Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo.
- Egenbehandling øker faren for feil Overlege dr. med. Erik Falkum mener legers egenbehandling øker faren for feilbehandling. Samtidig advarer han mot å dramatisere situasjonen. - Vi må ha respekt for sykdommene. En lege kan ikke uten videre tre ut av pasientrollen fordi hun eller han vet mer om sykdom, sier Erik Falkum til Dagens Medisin. Falkum er overlege i psykiatri ved Psykiatrisk avdeling på Vinderen. Overdrevet hastverk
Ifølge Falkum har mange leger større angstberedskap i forhold til egne lidelser, sammenlignet med andres. - Resultatet kan bli overdrevet hastverk med reseptblokken. Andre leger vil være mer tilbakeholdne med å behandle seg selv, sammenlignet med pasientene. Egen sykdom forstyrrer hele vurderingsgrunnlaget. Da øker faren for feil. - Uryddig behandling
Falkum har i mange år vært sentral i kollegastøtteordningen, som hjelper leger i psykososial krise. Han har i dette arbeidet sett flere eksempler på uheldig egenbehandling. - Noen behandler seg selv med psykofarmaka på en uryddig måte, som å bruke store mengder b-preparater. Andre har oversett egne behov og dermed ikke fått antidepressiva selv om de trengte det. Vil ikke dramatisere
Falkum er samtidig noe usikker på hvordan de nye tallene skal tolkes. Han vil advare mot å dramatisere. - At tre av fire leger behandler seg selv, er ikke nødvendigvis alarmerende. Eksempelvis kan leger bruke reseptfrie legemidler med større presisjon enn befolkningen for øvrig. Men rent generelt bør egenbehandlingen ha så lite omfang som mulig, konkluderer han. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin 11/02
Øystein Eiring
