Tamiflu beskytter, men vaksine er best
Forebyggende bruk av oseltamivir (Tamiflu) gir en beskyttende effekt mot influensa på opp mot 90 prosent. Folkehelseinstituttet anbefaler likevel den vanlige influensavaksinen.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
- Vaksine beskytter med ett stikk mot influensa. Hvis du skal ta Tamiflu forebyggende, må du ha medisinen i blodet hele tiden. Det blir dyrt, sier avdelingsdirektør Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet til Dagens Medisin.
Det foreligger lite forskning på risikoen for å utvikle resistens mot oseltamivir, men Aavitsland advarer generelt mot unødvendig inntak av medikamentet. - Bruk av oseltamivir over lang tid vil være som å ta antibiotika kontinuerlig, sier han.
Høy beskyttelse
Profylakse med oseltamivir i perioder fra fem dager til seks uker gir en beskyttende effekt på 58-89 prosent mot utvikling av laboratoriebekreftet influensa hos friske voksne. Som forebyggende medisin til barn i ti dager etter at de har vært eksponert for smitte, gir oseltamivir en beskyttende effekt på 55-80 prosent. Dataene er hentet fra studier som Kunnskapssenteret har gått gjennom på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) og som ble publisert i en rapport tidligere i år. Kan gi resistens
Risikoen for å utvikle resistens mot oseltamivir etter en fem dagers kur, er beregnet til fire prosent eller lavere hos voksne og fra 5,5 til 18 prosent hos barn, blant laboratoriebekreftede influensatilfeller. Bruk av oseltamivir i syv dager hos tidligere friske voksne som hadde vært utsatt for smitte (posteksposisjonsprofylakse), viste at alle virus isolert beholdt sensitiviteten til oseltamivir. Posteksposisjonsprofylakse i ti dager hos barn viste ingen oseltamivirresistente varianter, heter det i rapporten. Bivirkningene av oseltamivir betegnes som lette til moderate og forbigående. For fugler
SHdir har fått utarbeidet kalkyler over hva profylakse med oseltamivir i stor skala vil koste dersom det skulle bryte ut en pandemi av influensa som det ikke fins vaksine mot. - Mange har hamstret Tamiflu for å ha imot en eventuell fugleinfluensapandemi. De kan altså beskytte seg med denne medisinen? - Fugleinfluensa er en sykdom blant fugler, så hvis noen bør ta Tamiflu, er det kyllingene. Dersom H5N1-viruset skulle mutere og smitte fra menneske til menneske, kan du redusere risikoen for å bli syk med Tamiflu, men da må du ta det hele tiden. SHdir vil avgjøre hvordan helsemyndighetenes beredskapslager skal disponeres, sier Preben Aavitsland.
- Apotekene bør forberede seg på pandemi Sosial- og helsedirektoratet ber apotekene forberede seg på en pandemi. Samtidig tar SHdir selvkritikk fordi informasjonen ikke har vært tydelig nok. - Vi forventer at dere planlegger for å være best mulig rustet til en eventuell pandemi, sa konstituert direktør Bjørn Guldvog ved Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) under Farmasidagene i slutten av oktober. Arrangementet samler vel 700 deltakere hvert år og er den største faglige tilstelningen for farmasøyter i Norge. Guldvog mener apotekeierne bør ha tenkt gjennom ulike scenarier før en eventuell pandemi bryter ut. - Hvordan skal man forholde seg til mangelvarer og hamstringsproblematikken? Gjelder det først-til-mølla-prinsippet, eller rasjonaliserer dere slik at de som trenger varene får dem? En del pasienter vil nok forsøke å sikre seg sine vanlige medisiner. Dessuten vil mange influensasyke få bakterielle komplikasjoner og trenge antibiotika. Under en vanlig influensaepidemi får ti prosent lungebetennelse, sa Guldvog. Smittestasjoner
Et annet mulig tema er hvordan apotekene best kan beskytte egne ansatte og friske kunder. - Apotekene og legekontor kan bli store smittestasjoner. Dere bør da tenke over hvordan dere kan beskytte egne ansatte: Hvem kan gå på jobb, og hvem vil ikke gå på jobb? Ha fokus på hygiene og en fleksibel distribusjon - kanskje å organisere influensasyke i én kø og øvrig publikum i en annen. Ikke plikt
Legemiddelfirmaene har ikke beredskapsplikt. - Vi valgte å ta et ansvar på eget initiativ, forteller kommunikasjonsansvarlig Vanja Strømstad i Roche Norge om leveringsstoppen av Tamiflu. Lovverket gir helsemyndighetene vide fullmakter til å sette inn tiltak som begrenser smitte ved en eventuell pandemi. Lov om helsemessig beredskap innbefatter også apotekene. Tidligere hadde apotekene plikt til å planlegge for eventuelle krisesituasjoner, men denne plikten har opphørt. Likevel forventer direktoratet at apotekene gjør nettopp det - planlegger. Kan gi pålegg
- Apotek og apotekansatte kan bli krevd stilt til rådighet ved en pandemi. Dere har ikke planleggingsplikt, men apotekene bør planlegge en eventuell beredskap, fortsatte Guldvog. Han fremholder at myndighetene kan pålegge apotek å legge om, utvide eller flytte driften. Dessuten kan myndighetene lage restriksjoner og kreve rasjonalisering av varer. Apoteknæringen lyttet, men påpekte at apotekvesenet ikke er som før. - Apotekene er konkurrenter og driver forretning. Om ikke vi får signaler fra myndighetene på noe annet, vil vi også fortsette med det. Men om myndighetene ønsker at vi skal delta, er vi i en unik posisjon til å reagere. Men vær tydelig om hva dere ønsker av oss, formante fagdirektør Marit Andrew i Alliance UniChem Norge. Tar selvkritikk
Andrew fikk støtte av apoteker og styreleder i Norges Apotekerforening (NAF), Inger Lise Eriksen. - Helsemyndighetene burde ha vært tydeligere - mye tydeligere, sa Eriksen og henviste til eget apotek, der salget av Tamiflu har gått unna. - Jeg er forskrekket over hvor dette bærer, nå får vi ikke tak i mer. Siden vi er separate aktører, er det viktig at organiseringen av tiltak styres av myndighetene, sa Eriksen. Hun igjen fikk støtte av Guldvog. - Jeg tror Eriksen har rett, og jeg er enig i at myndighetene må være tydeligere. Det har vært viktig for oss ikke å legge lokk på samfunnsdebatten. Hadde vi anbefalt begrensning av salget tidligere, kunne det ha gitt en motsatt effekt. Selv om det har vært mye rør, håper vi samfunnsdebatten har gjort folk mer bevisste, sa Guldvog, som lovte å være tydelig overfor apotekene. - Det er viktig at vi har en god dialog med dere - og vi vil komme med klare budskap til apotekene om det blir behov, sa han.
Fastlegene vil på banen Legeforeningen opplever at den ikke har blitt tatt godt nok med på råd i forbindelse med praksis omkring Tamiflu. Foreningen ber nå om en dialog med myndighetene om fastlegers rolle ved influensa og en eventuell fugle-influensapandemi. Alment praktisende lægers forening (Aplf) diskuterte saken i forrige uke og sier de ønsker å komme dialog med Sosial-og helsedirektoratet (SHdir) med innspill til både bedring av den ordinære influensavaksinasjonsdekningen og til det nasjonale pandemiplanarbeidet. Mange henvendelser
Legeforeningen har skrevet brev til Sosial- og helsedirektoratet. - Det er nå forskrevet 27.000 enheter med Tamiflu i Norge på kort tid. Dette er et lavt antall i forhold til at det antakelig er cirka 100.000 kontakter mellom pasienter og fastleger hver dag i Norge. Imidlertid skjuler det seg mange henvendelser og konsultasjoner bak disse reseptene, sier leder Jan Emil Kristoffersen i Aplf Viktig ressurs
Han sier videre at fastlegene er en viktig ressurs i arbeidet med å informere om smitte og dødelighet. - Det er for tiden en betydelig medieoppmerksomhet rundt muligheten for en fugleinfluensapandemi, som i verste fall er antatt å kunne føre til en betydelig og rask smittespredning samt høy grad av sykelighet og dødelighet også i den norske befolkningen - hvis eller når den skulle oppstå. Fastlegene vil være en viktig ressurs å trekke på i en slik sammenheng, mener han. Opphav:
Profylakse med oseltamivir i perioder fra fem dager til seks uker gir en beskyttende effekt på 58-89 prosent mot utvikling av laboratoriebekreftet influensa hos friske voksne. Som forebyggende medisin til barn i ti dager etter at de har vært eksponert for smitte, gir oseltamivir en beskyttende effekt på 55-80 prosent. Dataene er hentet fra studier som Kunnskapssenteret har gått gjennom på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) og som ble publisert i en rapport tidligere i år. Kan gi resistens
Risikoen for å utvikle resistens mot oseltamivir etter en fem dagers kur, er beregnet til fire prosent eller lavere hos voksne og fra 5,5 til 18 prosent hos barn, blant laboratoriebekreftede influensatilfeller. Bruk av oseltamivir i syv dager hos tidligere friske voksne som hadde vært utsatt for smitte (posteksposisjonsprofylakse), viste at alle virus isolert beholdt sensitiviteten til oseltamivir. Posteksposisjonsprofylakse i ti dager hos barn viste ingen oseltamivirresistente varianter, heter det i rapporten. Bivirkningene av oseltamivir betegnes som lette til moderate og forbigående. For fugler
SHdir har fått utarbeidet kalkyler over hva profylakse med oseltamivir i stor skala vil koste dersom det skulle bryte ut en pandemi av influensa som det ikke fins vaksine mot. - Mange har hamstret Tamiflu for å ha imot en eventuell fugleinfluensapandemi. De kan altså beskytte seg med denne medisinen? - Fugleinfluensa er en sykdom blant fugler, så hvis noen bør ta Tamiflu, er det kyllingene. Dersom H5N1-viruset skulle mutere og smitte fra menneske til menneske, kan du redusere risikoen for å bli syk med Tamiflu, men da må du ta det hele tiden. SHdir vil avgjøre hvordan helsemyndighetenes beredskapslager skal disponeres, sier Preben Aavitsland.
- Apotekene bør forberede seg på pandemi Sosial- og helsedirektoratet ber apotekene forberede seg på en pandemi. Samtidig tar SHdir selvkritikk fordi informasjonen ikke har vært tydelig nok. - Vi forventer at dere planlegger for å være best mulig rustet til en eventuell pandemi, sa konstituert direktør Bjørn Guldvog ved Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) under Farmasidagene i slutten av oktober. Arrangementet samler vel 700 deltakere hvert år og er den største faglige tilstelningen for farmasøyter i Norge. Guldvog mener apotekeierne bør ha tenkt gjennom ulike scenarier før en eventuell pandemi bryter ut. - Hvordan skal man forholde seg til mangelvarer og hamstringsproblematikken? Gjelder det først-til-mølla-prinsippet, eller rasjonaliserer dere slik at de som trenger varene får dem? En del pasienter vil nok forsøke å sikre seg sine vanlige medisiner. Dessuten vil mange influensasyke få bakterielle komplikasjoner og trenge antibiotika. Under en vanlig influensaepidemi får ti prosent lungebetennelse, sa Guldvog. Smittestasjoner
Et annet mulig tema er hvordan apotekene best kan beskytte egne ansatte og friske kunder. - Apotekene og legekontor kan bli store smittestasjoner. Dere bør da tenke over hvordan dere kan beskytte egne ansatte: Hvem kan gå på jobb, og hvem vil ikke gå på jobb? Ha fokus på hygiene og en fleksibel distribusjon - kanskje å organisere influensasyke i én kø og øvrig publikum i en annen. Ikke plikt
Legemiddelfirmaene har ikke beredskapsplikt. - Vi valgte å ta et ansvar på eget initiativ, forteller kommunikasjonsansvarlig Vanja Strømstad i Roche Norge om leveringsstoppen av Tamiflu. Lovverket gir helsemyndighetene vide fullmakter til å sette inn tiltak som begrenser smitte ved en eventuell pandemi. Lov om helsemessig beredskap innbefatter også apotekene. Tidligere hadde apotekene plikt til å planlegge for eventuelle krisesituasjoner, men denne plikten har opphørt. Likevel forventer direktoratet at apotekene gjør nettopp det - planlegger. Kan gi pålegg
- Apotek og apotekansatte kan bli krevd stilt til rådighet ved en pandemi. Dere har ikke planleggingsplikt, men apotekene bør planlegge en eventuell beredskap, fortsatte Guldvog. Han fremholder at myndighetene kan pålegge apotek å legge om, utvide eller flytte driften. Dessuten kan myndighetene lage restriksjoner og kreve rasjonalisering av varer. Apoteknæringen lyttet, men påpekte at apotekvesenet ikke er som før. - Apotekene er konkurrenter og driver forretning. Om ikke vi får signaler fra myndighetene på noe annet, vil vi også fortsette med det. Men om myndighetene ønsker at vi skal delta, er vi i en unik posisjon til å reagere. Men vær tydelig om hva dere ønsker av oss, formante fagdirektør Marit Andrew i Alliance UniChem Norge. Tar selvkritikk
Andrew fikk støtte av apoteker og styreleder i Norges Apotekerforening (NAF), Inger Lise Eriksen. - Helsemyndighetene burde ha vært tydeligere - mye tydeligere, sa Eriksen og henviste til eget apotek, der salget av Tamiflu har gått unna. - Jeg er forskrekket over hvor dette bærer, nå får vi ikke tak i mer. Siden vi er separate aktører, er det viktig at organiseringen av tiltak styres av myndighetene, sa Eriksen. Hun igjen fikk støtte av Guldvog. - Jeg tror Eriksen har rett, og jeg er enig i at myndighetene må være tydeligere. Det har vært viktig for oss ikke å legge lokk på samfunnsdebatten. Hadde vi anbefalt begrensning av salget tidligere, kunne det ha gitt en motsatt effekt. Selv om det har vært mye rør, håper vi samfunnsdebatten har gjort folk mer bevisste, sa Guldvog, som lovte å være tydelig overfor apotekene. - Det er viktig at vi har en god dialog med dere - og vi vil komme med klare budskap til apotekene om det blir behov, sa han.
Fastlegene vil på banen Legeforeningen opplever at den ikke har blitt tatt godt nok med på råd i forbindelse med praksis omkring Tamiflu. Foreningen ber nå om en dialog med myndighetene om fastlegers rolle ved influensa og en eventuell fugle-influensapandemi. Alment praktisende lægers forening (Aplf) diskuterte saken i forrige uke og sier de ønsker å komme dialog med Sosial-og helsedirektoratet (SHdir) med innspill til både bedring av den ordinære influensavaksinasjonsdekningen og til det nasjonale pandemiplanarbeidet. Mange henvendelser
Legeforeningen har skrevet brev til Sosial- og helsedirektoratet. - Det er nå forskrevet 27.000 enheter med Tamiflu i Norge på kort tid. Dette er et lavt antall i forhold til at det antakelig er cirka 100.000 kontakter mellom pasienter og fastleger hver dag i Norge. Imidlertid skjuler det seg mange henvendelser og konsultasjoner bak disse reseptene, sier leder Jan Emil Kristoffersen i Aplf Viktig ressurs
Han sier videre at fastlegene er en viktig ressurs i arbeidet med å informere om smitte og dødelighet. - Det er for tiden en betydelig medieoppmerksomhet rundt muligheten for en fugleinfluensapandemi, som i verste fall er antatt å kunne føre til en betydelig og rask smittespredning samt høy grad av sykelighet og dødelighet også i den norske befolkningen - hvis eller når den skulle oppstå. Fastlegene vil være en viktig ressurs å trekke på i en slik sammenheng, mener han. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin 19/05
Sigurd Aarvig / Kristin Henriksen / Tine Dommerud
