Sykepleie - i skvis mellom idealer og virkelighet

Utdanningens mål er å utdanne sykepleiere som bekrefter en forventet standard. Nyutdannede sykepleiere skal være klar for rollen de skal fylle der etisk kompetanse inngår. Skiftet fra sykepleierskole til bachelorutdanning er stort. Mandatet er fortsatt ansvar for den syke, dog med betydelig flere medisinske og tekniske løsninger tilgjengelig. Organiseringen av helsevesenet etter samhandlingsreformen har flyttet alvorlig syke også til kommunehelsetjenesten. Helsetjenesten er utfordret av en kronisk mangel på sykepleiere og annet helsepersonell.

Å utdanne sykepleiere til en stadig travlere hverdag og mindre tid til det som tar tid, er krevende om en skal unngå omsorgsutmattelse og flukt fra yrket. Sykepleie er et fag der andre egenskaper og kompetanser legger føringer ut over selve yrket. Vi må diskutere faglige og personlige ambisjoner som skal ligge i bunn for å drive faget fremover. Evnen til å oppleve og stå i situasjoner sammen med pasient og pårørende er viktig. 

For å bli en dyktig sykepleier er det ikke tilstrekkelig med teori eller læringsmål, den tause kunnskapen er fortsatt sentral og ikke bare en myteomspunnet arv. Studenter skal opptre i roller der personligheten blir et viktig verktøy. Herdis Alvsvåg skriver i «Å tenke sykepleiefaglig» at fagets forbilder, verdier og tekster bidrar til danning av fagets identitet (2023, s.20). Dette er kunnskap som må læres på andre måter enn ved å lese pensum. Det dreier seg om modning, veiledning, tilbakemeldinger og målrettet arbeid med egen personlighet. 

Personlige egenskaper

Vår verdenskjente sopran Lise Davidsen ble utfordret på kroppsholdningen for å bli troverdig som sanger og skuespiller. Hun følte det ubehagelig, men etter å ha tenkt seg om skjønte hun poenget. Våger vi å sette søkelys på studentene slik at de utfordres på det personlige? Det er ingen menneskerett å bli sykepleier, men det er en menneskerett å bli veiledet ut av faget på en respektfull måte dersom en ikke i tilstrekkelig grad evner å utvikle seg personlig i fagsammenheng. 

Studentene trenger kyndige veiledere og rollemodeller som observerer, er tilgjengelige og til stede i praksis og på campus. Hvis vi skal utdanne omsorgsfulle sykepleiere, må vi opptre som omsorgsfulle lærere. Personsentrert sykepleie må omsettes til personsentrert utdanning. Vi syr ikke puter under armene på studentene, men vi utfordrer dem, løfter dem og gir dem noe å strekke seg etter. Vi setter dem i stand til å møte hverdagen i yrket. En slik tenkning er en viktig del av den fremtidige organiseringen av sykepleierutdanningen. 

Faglærere, emne-ansvarlige og professorer er alle veiledere som støtter opp om danningsprosessen. Ikke bare den faglige utviklingen, men også en personlig utvikling og danning. Utdanningen skal oppmuntre studentene til å delta i og anspore til diskusjon, refleksjon om danningsprosessen og bevisstgjøring på selvstendig ansvar. Etisk og faglig refleksjon oppstår ikke i et vakuum, det må øves på. Det skal utrykkes skriftlig og verbalt, og etterspørres både i teori og i praktisk fagutøvelse. I profesjonsutdanningene har vi uante muligheter, mye tydeligere enn i mange andre universitetsfag. Studenten og den nyutdannede kan vanskelig utvikle faglig skjønn uten direkte dialog med andre som utøver dette skjønnet. «Den som utøver det gode skjønn, er vendt mot situasjonen i sin helhet» (Alvsvåg, 2023, s. 77).

Splitter lærerrollen

Utviklingen i utdanningssektoren endrer og splitter lærerrollen og har gitt sykepleiere i klinikken større ansvar for å bidra til at studentene når læringsmålene. Sykepleiere i klinikken har det travlere enn noen gang. I tillegg skal de se studentenes sårbarhet og være rollemodeller. Læreren veileder bare på gjenfortelling. Hvis ikke universitets- og høgskoleansatte er sammen med studenten i det praktiske og vever fortellinger og forståelse sammen, må de satse mye mer på kombinerte stillinger eller dedikerte praksisveiledere. Omsorg og etikk må få autoritet. Ikke som konkurrerende med akademisk kunnskap, men som likeverdig og helt nødvendig for kompetansebegrepet. 

Personorientert profesjonalitet innebærer en kombinert fagkunnskap, etisk holdning og etisk handling: «Å være profesjonell er å spørre etter fagkunnskap. Det utfordrer den profesjonelles faglighet og menneskelighet i en vennlig vekselvirkning, forbundet i en felles grunnerfaring om å beskytte og ta vare på livet» (Alvsvåg, 2023, 27, s. 12). Profesjonaliteten kommer til uttrykk i skjønnet, og i en dømmekraft som ivaretar aktelsen for livet. Etikk er alltid fremtidsrettet. Den korrigerer og lar seg korrigere. Den er selve limet i relasjonen mellom mennesker der fordringen er å handle i tråd med beste praksis, faglig forsvarlighet, og omsorgsfull sykepleie. Sykepleie er avansert fagkunnskap, men sykepleie er også etikk.

Sykepleielæreren må derfor involvere seg mer, på en arena der vi nesten er blitt fremmede. Sammen må vi reflektere faglig og etisk, og lytte til våre felles fortellinger. Dermed blir kunnskap omsatt til kompetanse gjennom nære møter.

Referanse:

Alvsvåg, Herdis (2022) Å tenke sykepleiefaglig – essay i utvalg, Fagbokforlaget

Ingen oppgitte interessekonflikter