Sykehusreformen - ett år etter
Et nytt hav av utfordringer...
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Ventelistene er redusert - korridorsengene er i ferd med å trilles ut. Men nye endringer er rundt hjørnet.
Nå står direktørene ved landets helseregioner overfor andre utfordringer som ikke vil begeistre pasientene i samme grad.
2003 blir trolig året for sammenslåing og omorganisering av mange sykehus. Dagens Medisin har latt de fem direktørene se tilbake på det de har gjort.
Steinar Stokke, adm. direktør Helse Sør - Imponert over de ansatte - Jeg er imponert over de ansatte i sykehusene i Helse Sør og deres evner og ønsker om å dra i samme retning. Vi har motiverte team og er et kollegium. Det setter jeg stor pris på. Administrerende direktør Steinar Stokke legger ikke skjul på at de ansattes innsatsvilje er en viktig årsak til at Helse Sør gjør det bedre enn landsgjennomsnittet når det gjelder veksten i antall behandlede pasienter. Stokke har selv besøkt alle sykehusene i regionen, og brukt mye tid på å forklare reformens innhold og de endringsprosessene sykehusene står overfor. Flere behandles
I Helse Sør ble det i somatikken behandlet 5000 flere pasienter i 2002 i forhold til året før. Dette er en vekst på tre prosent. Innen polikliniske konsultasjoner var veksten på 3,6 prosent. Den største økningen har imidlertid Helse Sør fått til på polikliniske konsultasjoner innen psykiatrien. Hele 20.000 flere pasienter fikk hjelp, noe som innebærer en vekst på 16,5 prosent. Og, ifølge Stokke, satser man på samme tendens også i år. - Vi vil ha en økning innen disse konsultasjonene på femti prosent. Det er absolutt realistisk. Kontroll og styring
Det første året har Helse Sør fokusert kontroll, rapportering og styring. Foreløpig har regionen strammet inn med 250 millioner kroner. I løpet av de neste to årene skal det strammes inn med minst 800 millioner kroner. Samtidig satses det på økt pasientbehandling. Stokke legger ikke skjul på at Helse Sør står overfor en krevende situasjon når det gjelder investeringer. Det er ikke nok midler tilgjengelig, noe han har tatt opp med helseministeren ved flere anledninger. I Helse Sør har man vært svært bevisst på å etablere målbare suksessfaktorer. En av dem er å redusere ventetiden på behandling. Målet for inneværende år er å redusere ventetiden ytterligere. I løpet av 2003 skal ingen vente mer enn 100 dager. - Befolkningen må oppleve at det skjer noe, og noe må skje raskt. Ellers vil sykehusreformen bli oppfattet som uten innhold, sier Stokke. Kragerø-modellen
Konkurranse mellom helseforetakene setter Stokke stor pris på. Et sykehus i Helse Sør som med stort hell har markedsført seg, er Kragerø. Her har man innført pasientgaranti. Pasienten skal få svar senest innen en uke fra sykehuset fikk mottatt søknaden om operasjon fra fastlegen. Pasienten garanteres operasjon innen en måned, og sykehuset foretar utreding og operasjon på samme dag. På denne måten slipper pasienten å gjennomføre behandlingen i flere etapper over flere dager. Garantien gjelder brokk, håndkirurgi, åreknuter, sterilisering av menn og hemorroider.
Paul Hellandsvik, adm. direktør, Helse Midt-Norge Ventetiden er blitt halvert Ventetiden er nesten halvert, og 13.000 færre står i ventekø. Antall korridorpasienter er også redusert. Ikke rart de er fornøyde i Helse Midt-Norge. Helse Midt-Norge var alene om å gå ut med konkrete mål for hva de ville oppnå med reformen det første året. Ventetiden skulle reduseres med 30 prosent og 15.000 færre skulle stå på venteliste. Antallet korridorpasienter skulle reduseres med en tredel og de skulle få kontroll over økonomien. I dag - ett år etter - er administrerende direktør Paul Hellandsvik særdeles godt fornøyd med det de har fått til. Færre på vent
- Ved utgangen av november i fjor var ventetiden redusert med 44 prosent, og jeg blir ikke overrasket om vi har halvert ventetiden hele året sett under ett, sier Hellandsvik. At ventetiden har skrumpet inn, har også gitt seg utslag i antallet på ventelistene. Da Hellandsvik tok over styringen av de somatiske og psykiatriske sykehusene i fjor, ventet 52.000 på behandling i Midt-Norge. Ved utgangen av desember i fjor var dette tallet redusert med 13.000. - Vi var verst i klassen når det gjelder ventetid, forklarer han. Før reformen var den gjennomsnittlige ventetiden ett år. I dag er den seks måneder. Målet er at ingen skal måtte vente i mer enn maksimalt to måneder, sier han. Operasjonsteam fra utlandet
Helse Midt-Norge har tatt tak i den kulturen som tidligere har akseptert ventelister og korridorpasienter. Dessuten har utenlandsmilliarden gått med til å sende pasienter ut, men også til å hente svenske og danske operasjonsteam til sykehusene. Sykehusene i Midt-Norge var heller ikke best i klassen når det gjelder antall korridorpasienter. Verstingene var St. Olavs Hospital i Trondheim og Ålesund sjukehus. Ved sistnevnte institusjon er korridorpasienter som systematisk fenomen borte. Dette har bidratt til at sykefraværet ved medisinsk avdeling i Ålesund har gått ned fra 18 til seks prosent, noe som etter Hellandsviks mening viser at korridorpasientene er en belastning også for de ansatte. Pasienten ikke trofast
Antallet pasienter som ligger på korridor, er så langt redusert fra 50 til i gjennomsnitt 33 pr. døgn i Midt-Norge. - Fortsatt ligger det for mange i korridorene, sier Hellandsvik, som understreker at mye gjenstår før de kan være fornøyd. - Den store utfordringen blir å oppnå og dokumentere kvalitet på våre tjenester. Jeg tror at vi går fra profesjonsmakt til pasientmakt - der pasientene i større grad vil gjøre egne valg. Den trofaste pasienten, som velger sitt nærmeste sykehus, er i ferd med å bli borte, og vi får pasienter som velger det sykehuset som tilbyr best kvalitet, tror Hellandsvik.
Herlof Nilssen, adm. direktør i Helse Vest: Venter høy temperatur Under administrerende direktør Herlof Nilssens ledelse er Helse Vest den eneste regionen som i løpet av fjoråret gjennomførte en pasientundersøkelse. Undersøkelsen avdekket at befolkningen i svært stor grad er fornøyd med behandlingen de får på sykehusene. Pasientene var mest fornøyde med sykepleietjenesten og måten de pårørende blir ivaretatt på. Minst fornøyd er vestlendingene med informasjonen om tiden etter utskriving, og organiseringen på sykehusene. Allerede i år vil Helse Vest gjennomføre en evaluering av organiseringen på foretakene, og se på hvordan man kan endre strukturer og styringsssystemer for at de skal bli enda bedre. Særlig vil ledelsen se på hvordan man kan samordne fag og støttesystemene på sykehusene. Akutt samling?
Helse Vest ser for tiden på hvordan akuttberedskapen kan samordnes i regionen. Den første av fire rapporter er allerede offentliggjort, og har medført heftig mediedebatt. - Vi vil gjennomarbeide dette og se på hvordan akuttberedskapen bør organiseres, særlig med tanke på kvalitet, nærhet og økonomi. Forslagene vil bli sendt ut på høring og senere bli drøftet i de ulike styrene i helseforetakene, på regionalt nivå, sier Herlof Nilssen til Dagens Medisin. Som de andre regionene hadde Vest konkrete målsettinger da de gikk inn i år 2002. Også Helse Vest fokuserte ventetid, korridorpasienter og økonomi. - Vi ser en markant nedgang i ventelistetallene, og dette har sammenheng med både økt effektivitet og rydding i listene. Tidligere har vi kun målt ventetid hver fjerde måned, og det har vært vanskelig å måle dette helt nøyaktig. Nå skal vi, sammen med de andre regionene, få ventelistetall hver måned. Det vi har erfart hittil, er at det ikke nødvendigvis er selve ventetiden som er problemet, men mangel på svar om når pasientene får plass ved sykehuset. Dette vil vi gjøre noe med. Korridorsengene
Det er ved de største foretakene, Stavanger og Bergen, det har vært problemer med korridorsenger. I Stavanger er 30 prosent av korridorsengene fjernet hittil. Tallet for Bergen er 40 prosent. - Det sier seg selv at det ikke vil være mulig å fjerne korridorsengene fullstendig, men korridorpasienter skal være unntak, ikke regelen, slår Nilssen fast. Helse Vest er den regionen som får færrest kroner pr. hode. I fjor sparte regionen inn 200 millioner kroner, blant annet ved å spare inn på utgifter blant annet til staben, og ved å øke pasientbehandlingen. Det gjenstår nå å spare inn 50 millioner kroner, men også Helse Vest har fått utfordringene med lønnsøkning og merutgifter til pensjon. Bare dette innebærer en ekstrautgift på 120 millioner kroner.
Marit Eskeland, avtroppende direktør, Helse-Nord - Uklart ansvar Helse-Nord var det første foretaket som hadde organisasjonsstrukturen på plass, men diskusjonen om eierstyring kontra selvstendighet gir fortsatt store utfordringer for regionen. Allerede høsten 2001 var helseforetaksstrukturen på plass, forteller avtroppende administrerende direktør, Marit Eskeland. Dette har ikke forhindret at diskusjonen omkring ansvar og rollefordeling fortsatt pågår. - Det hersker uklarhet om hvor grensene går for de lokale helseforetakenes ansvar og selvråderett, og hva eierne skal bestemme. Dette har vært den største utfordringen i året som har gått, og denne utfordringen vil bare bli større i årene som kommer, sier Eskeland. Dette var også en av begrunnelsene for at Eskeland valgte å slutte i stillingen. Hun mente at friske krefter burde overta for å ta fatt på oppgaven. Ledelse
Et aspekt i denne diskusjonen er ledelse. - Et lokalt helseforetak består gjerne av to-tre sykehus. Utfordringen er blant annet å få til en helhetlig ledelse for foretaket, og ikke lokal ledelse i de sykehusene som er innlemmet i foretaket, sier Eskeland. Litt kortere tid
For pasientene i Nord-Norge førte det første året til kortere ventelister. - Ventetiden er litt redusert. Vi har startet et prosjekt hvor vi har ryddet i ventelistene, og har nå gjort ventetider tilgjengelig på nettet. Det har vært vanskelig å vite hvor man skal satse i fremtiden før vi har fått skikkelig kunnskap om ventetider, forteller Eskeland. Fortsatt er det lengst ventetid for spesialitetene Øre-nese-hals og ortopedi. Bedre økonomi
Økonomisk har Helse-Nord for så vidt fått en hyggelig overraskelse - etter hvert som 2002 skred frem. - Prognosene viser at økonomien ble bedre enn forventet, sier Marit Eskeland. Helse-Nord har en totalramme på 6.8 milliarder. Hvor stort underskuddet blir, er foreløpig høyst uklart. Men at det blir mindre enn forventet, er utvilsomt.
Tor Berge, adm. direktør i Helse Øst Reduserte ventelister i Øst Ventelistene er redusert med nesten 20 prosent i Helse Øst. Årsaken er bedre koordinering av offentlige ressurser, sier administrerende direktør Tor Berge. - Det har vært et meget utfordrende år, sier administrerende direktør Tor Berge i Helse Øst - og benytter anledningen til å berømme sine omlag 30.000 medarbeidere. Berge tror ventelistene vil bli enda kortere i året som kommer. - I tillegg til økt aktivitet ved helseforetakene vil kjøp av private helsetjenester redusere ventetiden ytterligere, mener Berge. Ifølge en oppsummering på hjemmesidene til Helse Øst har regionen de korteste ventelistene i landet. For dem som har ventetid på over et år, er tiden redusert med omlag 40 prosent. Store omlegginger
Helse Øst har vært igjennom store omveltninger i 2002. Det største enkeltprosjektet har vært fastlegging av ny foretaksstruktur med endret oppgave- og funksjonsfordeling. Regionen har gått fra 15 helseforetak til 8 datterforetak bestående av 7 helseforetak og et apotekselskap. - På denne måten har Helse Øst blitt mer oversiktlig. Omleggingen har gått uproblematisk, forteller Berge. Private aktører
Helse Øst brukte mye ressurser siste del av fjoråret for å klarlegge forholdet til de private tjenesteleverandørene. Berge forteller at de har inngått avtaler med de aller fleste, og er i sluttforhandlinger med de siste. Pensjoner gir underskudd
Økonomisk går Helse Øst mot et underskudd. Hvor stort det blir, er usikkert, men Berge tror det kan bli mindre enn tidligere fryktet. - Pensjonsforpliktelser og lønnsoppgjøret er det som først og fremst gir økonomien et skudd for baugen, sier Berge. Han forteller også at det største problemet er knyttet til kapitalsiden av driften. - Jeg skulle gjerne ha sett en avklaring på dette, sier han. På korridoren
En del helseforetak i Helse Øst sliter med stort belegg og pasienter på korridoren. - Vi jobber med dette, og vi har som mål å halvere antall korridorpasienter i 2003, erklærer Helse Øst-direktøren. Opphav:
Steinar Stokke, adm. direktør Helse Sør - Imponert over de ansatte - Jeg er imponert over de ansatte i sykehusene i Helse Sør og deres evner og ønsker om å dra i samme retning. Vi har motiverte team og er et kollegium. Det setter jeg stor pris på. Administrerende direktør Steinar Stokke legger ikke skjul på at de ansattes innsatsvilje er en viktig årsak til at Helse Sør gjør det bedre enn landsgjennomsnittet når det gjelder veksten i antall behandlede pasienter. Stokke har selv besøkt alle sykehusene i regionen, og brukt mye tid på å forklare reformens innhold og de endringsprosessene sykehusene står overfor. Flere behandles
I Helse Sør ble det i somatikken behandlet 5000 flere pasienter i 2002 i forhold til året før. Dette er en vekst på tre prosent. Innen polikliniske konsultasjoner var veksten på 3,6 prosent. Den største økningen har imidlertid Helse Sør fått til på polikliniske konsultasjoner innen psykiatrien. Hele 20.000 flere pasienter fikk hjelp, noe som innebærer en vekst på 16,5 prosent. Og, ifølge Stokke, satser man på samme tendens også i år. - Vi vil ha en økning innen disse konsultasjonene på femti prosent. Det er absolutt realistisk. Kontroll og styring
Det første året har Helse Sør fokusert kontroll, rapportering og styring. Foreløpig har regionen strammet inn med 250 millioner kroner. I løpet av de neste to årene skal det strammes inn med minst 800 millioner kroner. Samtidig satses det på økt pasientbehandling. Stokke legger ikke skjul på at Helse Sør står overfor en krevende situasjon når det gjelder investeringer. Det er ikke nok midler tilgjengelig, noe han har tatt opp med helseministeren ved flere anledninger. I Helse Sør har man vært svært bevisst på å etablere målbare suksessfaktorer. En av dem er å redusere ventetiden på behandling. Målet for inneværende år er å redusere ventetiden ytterligere. I løpet av 2003 skal ingen vente mer enn 100 dager. - Befolkningen må oppleve at det skjer noe, og noe må skje raskt. Ellers vil sykehusreformen bli oppfattet som uten innhold, sier Stokke. Kragerø-modellen
Konkurranse mellom helseforetakene setter Stokke stor pris på. Et sykehus i Helse Sør som med stort hell har markedsført seg, er Kragerø. Her har man innført pasientgaranti. Pasienten skal få svar senest innen en uke fra sykehuset fikk mottatt søknaden om operasjon fra fastlegen. Pasienten garanteres operasjon innen en måned, og sykehuset foretar utreding og operasjon på samme dag. På denne måten slipper pasienten å gjennomføre behandlingen i flere etapper over flere dager. Garantien gjelder brokk, håndkirurgi, åreknuter, sterilisering av menn og hemorroider.
Paul Hellandsvik, adm. direktør, Helse Midt-Norge Ventetiden er blitt halvert Ventetiden er nesten halvert, og 13.000 færre står i ventekø. Antall korridorpasienter er også redusert. Ikke rart de er fornøyde i Helse Midt-Norge. Helse Midt-Norge var alene om å gå ut med konkrete mål for hva de ville oppnå med reformen det første året. Ventetiden skulle reduseres med 30 prosent og 15.000 færre skulle stå på venteliste. Antallet korridorpasienter skulle reduseres med en tredel og de skulle få kontroll over økonomien. I dag - ett år etter - er administrerende direktør Paul Hellandsvik særdeles godt fornøyd med det de har fått til. Færre på vent
- Ved utgangen av november i fjor var ventetiden redusert med 44 prosent, og jeg blir ikke overrasket om vi har halvert ventetiden hele året sett under ett, sier Hellandsvik. At ventetiden har skrumpet inn, har også gitt seg utslag i antallet på ventelistene. Da Hellandsvik tok over styringen av de somatiske og psykiatriske sykehusene i fjor, ventet 52.000 på behandling i Midt-Norge. Ved utgangen av desember i fjor var dette tallet redusert med 13.000. - Vi var verst i klassen når det gjelder ventetid, forklarer han. Før reformen var den gjennomsnittlige ventetiden ett år. I dag er den seks måneder. Målet er at ingen skal måtte vente i mer enn maksimalt to måneder, sier han. Operasjonsteam fra utlandet
Helse Midt-Norge har tatt tak i den kulturen som tidligere har akseptert ventelister og korridorpasienter. Dessuten har utenlandsmilliarden gått med til å sende pasienter ut, men også til å hente svenske og danske operasjonsteam til sykehusene. Sykehusene i Midt-Norge var heller ikke best i klassen når det gjelder antall korridorpasienter. Verstingene var St. Olavs Hospital i Trondheim og Ålesund sjukehus. Ved sistnevnte institusjon er korridorpasienter som systematisk fenomen borte. Dette har bidratt til at sykefraværet ved medisinsk avdeling i Ålesund har gått ned fra 18 til seks prosent, noe som etter Hellandsviks mening viser at korridorpasientene er en belastning også for de ansatte. Pasienten ikke trofast
Antallet pasienter som ligger på korridor, er så langt redusert fra 50 til i gjennomsnitt 33 pr. døgn i Midt-Norge. - Fortsatt ligger det for mange i korridorene, sier Hellandsvik, som understreker at mye gjenstår før de kan være fornøyd. - Den store utfordringen blir å oppnå og dokumentere kvalitet på våre tjenester. Jeg tror at vi går fra profesjonsmakt til pasientmakt - der pasientene i større grad vil gjøre egne valg. Den trofaste pasienten, som velger sitt nærmeste sykehus, er i ferd med å bli borte, og vi får pasienter som velger det sykehuset som tilbyr best kvalitet, tror Hellandsvik.
Herlof Nilssen, adm. direktør i Helse Vest: Venter høy temperatur Under administrerende direktør Herlof Nilssens ledelse er Helse Vest den eneste regionen som i løpet av fjoråret gjennomførte en pasientundersøkelse. Undersøkelsen avdekket at befolkningen i svært stor grad er fornøyd med behandlingen de får på sykehusene. Pasientene var mest fornøyde med sykepleietjenesten og måten de pårørende blir ivaretatt på. Minst fornøyd er vestlendingene med informasjonen om tiden etter utskriving, og organiseringen på sykehusene. Allerede i år vil Helse Vest gjennomføre en evaluering av organiseringen på foretakene, og se på hvordan man kan endre strukturer og styringsssystemer for at de skal bli enda bedre. Særlig vil ledelsen se på hvordan man kan samordne fag og støttesystemene på sykehusene. Akutt samling?
Helse Vest ser for tiden på hvordan akuttberedskapen kan samordnes i regionen. Den første av fire rapporter er allerede offentliggjort, og har medført heftig mediedebatt. - Vi vil gjennomarbeide dette og se på hvordan akuttberedskapen bør organiseres, særlig med tanke på kvalitet, nærhet og økonomi. Forslagene vil bli sendt ut på høring og senere bli drøftet i de ulike styrene i helseforetakene, på regionalt nivå, sier Herlof Nilssen til Dagens Medisin. Som de andre regionene hadde Vest konkrete målsettinger da de gikk inn i år 2002. Også Helse Vest fokuserte ventetid, korridorpasienter og økonomi. - Vi ser en markant nedgang i ventelistetallene, og dette har sammenheng med både økt effektivitet og rydding i listene. Tidligere har vi kun målt ventetid hver fjerde måned, og det har vært vanskelig å måle dette helt nøyaktig. Nå skal vi, sammen med de andre regionene, få ventelistetall hver måned. Det vi har erfart hittil, er at det ikke nødvendigvis er selve ventetiden som er problemet, men mangel på svar om når pasientene får plass ved sykehuset. Dette vil vi gjøre noe med. Korridorsengene
Det er ved de største foretakene, Stavanger og Bergen, det har vært problemer med korridorsenger. I Stavanger er 30 prosent av korridorsengene fjernet hittil. Tallet for Bergen er 40 prosent. - Det sier seg selv at det ikke vil være mulig å fjerne korridorsengene fullstendig, men korridorpasienter skal være unntak, ikke regelen, slår Nilssen fast. Helse Vest er den regionen som får færrest kroner pr. hode. I fjor sparte regionen inn 200 millioner kroner, blant annet ved å spare inn på utgifter blant annet til staben, og ved å øke pasientbehandlingen. Det gjenstår nå å spare inn 50 millioner kroner, men også Helse Vest har fått utfordringene med lønnsøkning og merutgifter til pensjon. Bare dette innebærer en ekstrautgift på 120 millioner kroner.
Marit Eskeland, avtroppende direktør, Helse-Nord - Uklart ansvar Helse-Nord var det første foretaket som hadde organisasjonsstrukturen på plass, men diskusjonen om eierstyring kontra selvstendighet gir fortsatt store utfordringer for regionen. Allerede høsten 2001 var helseforetaksstrukturen på plass, forteller avtroppende administrerende direktør, Marit Eskeland. Dette har ikke forhindret at diskusjonen omkring ansvar og rollefordeling fortsatt pågår. - Det hersker uklarhet om hvor grensene går for de lokale helseforetakenes ansvar og selvråderett, og hva eierne skal bestemme. Dette har vært den største utfordringen i året som har gått, og denne utfordringen vil bare bli større i årene som kommer, sier Eskeland. Dette var også en av begrunnelsene for at Eskeland valgte å slutte i stillingen. Hun mente at friske krefter burde overta for å ta fatt på oppgaven. Ledelse
Et aspekt i denne diskusjonen er ledelse. - Et lokalt helseforetak består gjerne av to-tre sykehus. Utfordringen er blant annet å få til en helhetlig ledelse for foretaket, og ikke lokal ledelse i de sykehusene som er innlemmet i foretaket, sier Eskeland. Litt kortere tid
For pasientene i Nord-Norge førte det første året til kortere ventelister. - Ventetiden er litt redusert. Vi har startet et prosjekt hvor vi har ryddet i ventelistene, og har nå gjort ventetider tilgjengelig på nettet. Det har vært vanskelig å vite hvor man skal satse i fremtiden før vi har fått skikkelig kunnskap om ventetider, forteller Eskeland. Fortsatt er det lengst ventetid for spesialitetene Øre-nese-hals og ortopedi. Bedre økonomi
Økonomisk har Helse-Nord for så vidt fått en hyggelig overraskelse - etter hvert som 2002 skred frem. - Prognosene viser at økonomien ble bedre enn forventet, sier Marit Eskeland. Helse-Nord har en totalramme på 6.8 milliarder. Hvor stort underskuddet blir, er foreløpig høyst uklart. Men at det blir mindre enn forventet, er utvilsomt.
Tor Berge, adm. direktør i Helse Øst Reduserte ventelister i Øst Ventelistene er redusert med nesten 20 prosent i Helse Øst. Årsaken er bedre koordinering av offentlige ressurser, sier administrerende direktør Tor Berge. - Det har vært et meget utfordrende år, sier administrerende direktør Tor Berge i Helse Øst - og benytter anledningen til å berømme sine omlag 30.000 medarbeidere. Berge tror ventelistene vil bli enda kortere i året som kommer. - I tillegg til økt aktivitet ved helseforetakene vil kjøp av private helsetjenester redusere ventetiden ytterligere, mener Berge. Ifølge en oppsummering på hjemmesidene til Helse Øst har regionen de korteste ventelistene i landet. For dem som har ventetid på over et år, er tiden redusert med omlag 40 prosent. Store omlegginger
Helse Øst har vært igjennom store omveltninger i 2002. Det største enkeltprosjektet har vært fastlegging av ny foretaksstruktur med endret oppgave- og funksjonsfordeling. Regionen har gått fra 15 helseforetak til 8 datterforetak bestående av 7 helseforetak og et apotekselskap. - På denne måten har Helse Øst blitt mer oversiktlig. Omleggingen har gått uproblematisk, forteller Berge. Private aktører
Helse Øst brukte mye ressurser siste del av fjoråret for å klarlegge forholdet til de private tjenesteleverandørene. Berge forteller at de har inngått avtaler med de aller fleste, og er i sluttforhandlinger med de siste. Pensjoner gir underskudd
Økonomisk går Helse Øst mot et underskudd. Hvor stort det blir, er usikkert, men Berge tror det kan bli mindre enn tidligere fryktet. - Pensjonsforpliktelser og lønnsoppgjøret er det som først og fremst gir økonomien et skudd for baugen, sier Berge. Han forteller også at det største problemet er knyttet til kapitalsiden av driften. - Jeg skulle gjerne ha sett en avklaring på dette, sier han. På korridoren
En del helseforetak i Helse Øst sliter med stort belegg og pasienter på korridoren. - Vi jobber med dette, og vi har som mål å halvere antall korridorpasienter i 2003, erklærer Helse Øst-direktøren. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin 01/03
Tine Dommerud / Kristin A. Henriksen / Lars-Erik Vollebek
