Statens helsepersonellnemnd: Manisk depressiv fikk autorisasjonen tilbake
En lege fikk inndratt autorisasjonen i 1997 fordi han hadde en manisk depressiv lidelse. I august i år fikk han medhold i sin klage til Helsepersonellnemnden - og nå kan han arbeide som lege igjen.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Nemnden bestemte at legen er skikket til å inneha full autorisasjon som lege. Den la vekt på at legen har god innsikt i egen sykdom, at han går til behandling og ikke tar arbeid som innebærer mye stress.
Legen er i dag ansatt ved et offentlig kontor der han ikke har direkte pasientkontakt. Etter en helhetsvurdering av hans sykdom, sykdomsprognose og erfaring fra hans arbeid, mente nemnden at han burde få autorisasjonen som lege tilbake.
Ga fra seg autorisasjon
To år etter at legen ble suspendert, ga han frivillig avkall på sin autorisasjon. Bakgrunnen var at han hadde, og har, en bipolar affektiv lidelse. I 1996 ble han innlagt i sykehus for et manisk anfall. Legen ble politianmeldt, og det var kolleger som underrettet fylkeslegen om mulig uforsvarlig legevirksomhet. Han ble pålagt å underkaste seg sakkyndig undersøkelse hos psykiater, og ble tvangsinnlagt noe senere. Han har vært til behandling og går jevnlig til kontroller. Legen søkte i 2000, og senere i 2002, om ny autorisasjon som lege. Han fikk avslag på søknaden, men samtidig lisens for å arbeide som lege i seks måneder, ti timer i uken, ved et offentlig kontor som lege, men uten direkte pasientkontakt. Legen var ikke fornøyd med avslaget. Han mener blant annet at Helsetilsynet støtter seg til for gammel dokumentasjon. Legen sier at hans psykiske helse har stabilisert seg, og ifølge hans behandlende leger finnes det ikke medisinske argumenter for å nekte ham full autorisasjon. Legen mener at skikkethet for leger ikke handler om arbeidstid, men om evnen til å opptre forsvarlig som lege. Han mener han har evnen til å opptre forsvarlig, og at dette fremgår både av legeerklæringer og arbeidsgiveres uttalelse. Legen har selv ønsket redusert arbeidstid av hensyn til sin familie, og for å vise ansvarlighet ved ikke å gå for fort frem i forhold til sin helse. - Dessuten, mener legen, blir hans psykiske lidelse stigmatiserende, og det er utallige eksempler på at mennesker med bipolare affektive lidelser kan fungere både som normalt og som ressurspersoner. To maniske anfall
Da Helsepersonellnemnden behandlet saken, la den vekt på at det er helsepersonellet selv, ikke tilsynsmyndighetene, som har bevisbyrden for å godtgjøre at vedkommende er skikket til å utøve sitt yrke. Det forelå fem erklæringer i saken. Legen hadde hatt to maniske anfall, i 1996 og 1999. Etter dette har han gått til regelmessig behandling med psykoterapi og medikamentell behandling. Da Helsetilsynet avslo hans søknad i fjor, ble det begrunnet med uttalelsen om at det ville være fornuftig å prøve ut legens arbeidskapasitet. Ikke restsymptomer
Det forelå imidlertid en erklæring fra februar i år som bekrefter at det ikke er funnet tegn til restsymptomer - og at det ikke det siste året har vært påvist symptomer forenelig med bipolar affektiv lidelse. - Legen har vist normal grad av ytelse og fungering i forhold til hans forventede funksjonsnivå fra tiden før innsykning første gang. Han har hele tiden lojalt fulgt opp medisineringen som anbefalt, skriver hans psykiater. Fornøyd arbeidsgiver
Også arbeidsgiveren har skrevet en erklæring der det går frem at legen utfører arbeidsoppgavene meget tilfredsstillende, og han er lett og samarbeide med. Arbeidsgiveren har forlenget arbeidsperioden. Nemnden bemerker at legens sykdom er alvorlig, og at den i en akutt fase ikke er forenlig med forsvarlig utøvelse som lege. Nemnden presisere imidlertid at legens psykiske tilstand stadig forbedrer seg, også etter at han begynte å arbeide som lege. Nemnden er enig i avgjørelsen Helsetilsynet tok på bakgrunn av opplysningene tidligere, men presiserer deres vurdering om at skikketheten skal skje ut fra legens situasjon nå. God sykdomsinnsikt
- Ved avgjørelsen har vi lagt vekt på legeattest, der psykiateren er svært positiv i sin vurdering av klagerens helse og fremtidige arbeidsmuligheter. Legen går jevnlig til behandling, og har sagt til nemnden at han vil fortsette med dette. Både psykiater og legens familie har øvelse i å kartlegge tidlige symptomer på sykdomsutbrudd, uttaler nemnden. - Legen har etter vår vurdering vist ansvarsfølelse og god sykdomsinnsikt. Han er innforstått med at han av hensyn til sin helse ikke bør ta stressende arbeid eller begynne i solopraksis, og vil ta hensyn til dette, begrunner nemnden. Opphav:
To år etter at legen ble suspendert, ga han frivillig avkall på sin autorisasjon. Bakgrunnen var at han hadde, og har, en bipolar affektiv lidelse. I 1996 ble han innlagt i sykehus for et manisk anfall. Legen ble politianmeldt, og det var kolleger som underrettet fylkeslegen om mulig uforsvarlig legevirksomhet. Han ble pålagt å underkaste seg sakkyndig undersøkelse hos psykiater, og ble tvangsinnlagt noe senere. Han har vært til behandling og går jevnlig til kontroller. Legen søkte i 2000, og senere i 2002, om ny autorisasjon som lege. Han fikk avslag på søknaden, men samtidig lisens for å arbeide som lege i seks måneder, ti timer i uken, ved et offentlig kontor som lege, men uten direkte pasientkontakt. Legen var ikke fornøyd med avslaget. Han mener blant annet at Helsetilsynet støtter seg til for gammel dokumentasjon. Legen sier at hans psykiske helse har stabilisert seg, og ifølge hans behandlende leger finnes det ikke medisinske argumenter for å nekte ham full autorisasjon. Legen mener at skikkethet for leger ikke handler om arbeidstid, men om evnen til å opptre forsvarlig som lege. Han mener han har evnen til å opptre forsvarlig, og at dette fremgår både av legeerklæringer og arbeidsgiveres uttalelse. Legen har selv ønsket redusert arbeidstid av hensyn til sin familie, og for å vise ansvarlighet ved ikke å gå for fort frem i forhold til sin helse. - Dessuten, mener legen, blir hans psykiske lidelse stigmatiserende, og det er utallige eksempler på at mennesker med bipolare affektive lidelser kan fungere både som normalt og som ressurspersoner. To maniske anfall
Da Helsepersonellnemnden behandlet saken, la den vekt på at det er helsepersonellet selv, ikke tilsynsmyndighetene, som har bevisbyrden for å godtgjøre at vedkommende er skikket til å utøve sitt yrke. Det forelå fem erklæringer i saken. Legen hadde hatt to maniske anfall, i 1996 og 1999. Etter dette har han gått til regelmessig behandling med psykoterapi og medikamentell behandling. Da Helsetilsynet avslo hans søknad i fjor, ble det begrunnet med uttalelsen om at det ville være fornuftig å prøve ut legens arbeidskapasitet. Ikke restsymptomer
Det forelå imidlertid en erklæring fra februar i år som bekrefter at det ikke er funnet tegn til restsymptomer - og at det ikke det siste året har vært påvist symptomer forenelig med bipolar affektiv lidelse. - Legen har vist normal grad av ytelse og fungering i forhold til hans forventede funksjonsnivå fra tiden før innsykning første gang. Han har hele tiden lojalt fulgt opp medisineringen som anbefalt, skriver hans psykiater. Fornøyd arbeidsgiver
Også arbeidsgiveren har skrevet en erklæring der det går frem at legen utfører arbeidsoppgavene meget tilfredsstillende, og han er lett og samarbeide med. Arbeidsgiveren har forlenget arbeidsperioden. Nemnden bemerker at legens sykdom er alvorlig, og at den i en akutt fase ikke er forenlig med forsvarlig utøvelse som lege. Nemnden presisere imidlertid at legens psykiske tilstand stadig forbedrer seg, også etter at han begynte å arbeide som lege. Nemnden er enig i avgjørelsen Helsetilsynet tok på bakgrunn av opplysningene tidligere, men presiserer deres vurdering om at skikketheten skal skje ut fra legens situasjon nå. God sykdomsinnsikt
- Ved avgjørelsen har vi lagt vekt på legeattest, der psykiateren er svært positiv i sin vurdering av klagerens helse og fremtidige arbeidsmuligheter. Legen går jevnlig til behandling, og har sagt til nemnden at han vil fortsette med dette. Både psykiater og legens familie har øvelse i å kartlegge tidlige symptomer på sykdomsutbrudd, uttaler nemnden. - Legen har etter vår vurdering vist ansvarsfølelse og god sykdomsinnsikt. Han er innforstått med at han av hensyn til sin helse ikke bør ta stressende arbeid eller begynne i solopraksis, og vil ta hensyn til dette, begrunner nemnden. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Fakta / Nemndens mandat Statens helsepersonellnemnd er en uavhengig klagenemnd som behandler klager fra helsepersonell over vedtak om adminstrative reaksjoner fattet av Statens helsetilsyn og vedtak om avslag på søknad om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning fattet av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell eller Den norske lægeforening. |
Dagens Medisin 14/03
Tine Dommerud
