Skremselspropaganda om ultraprosessert mat?
Helt nødvendig veiledning av pasienter er ikke skremselspropaganda.
LEGER ER VANT TIL gråsoner. Det er ikke kontroversielt å snakke med pasientene våre om alkohol. Kan vi ikke gjøre det samme med ultraprosessert mat?
Spis mindre fett. Reduser saltinntaket. Ikke drikk mer enn 10-20 gram alkohol om dagen. Slutt å røyke. Vær mer fysisk aktiv».
Dette er råd som anerkjennes som både nyttige, og helt ukontroversielle, å gi pasienter som trenger å bedre helsen sin. Så hvorfor blir det plutselig «skremselspropaganda» når vi begynner å snakke om ultraprosessert mat?
BEKYMRING. Etter at jeg begynte å jobbe med livsstilsmedisin hos Kry, har jeg fått mange spørsmål fra både pasienter, kollegaer og journalister om ultraprosessert mat. Nylig deltok jeg i «Debatten» på NRK med en bekymring for effektene og den langsiktige påvirkningen ultraprosessert mat har på vår helse og velvære.
Mine motdebattanter mener vi ikke bør fraråde folk å spise ultraprosessert mat. Et av argumentene er at det blir forvirrende og vanskelig å vite hva man ellers skal spise, fordi en så stor andel av tilgjengelig mat er ultraprosessert.
I juni kom det nye, nordiske kostholdsråd. Ingen av rådene handler konkret om å unngå ultraprosessert mat. Betyr det at leger og helsepersonell ikke bør snakke om det heller? Eller bør vi veilede pasientene våre og hjelpe dem med å forstå den nyeste forskningen om ultraprosessert mat, slik at de blir i stand til å gjøre sine egne risikovurderinger?
VIKTIG ROLLE. Pasientene våre evaluerer stadig sine egne livsstilsvalg, basert på den informasjonen de får gjennom medier og reklame. Som lege mener jeg at vi har en viktig rolle, ja en plikt, til å både ta opp og svare på spørsmål om ny forskning om «nye» helserisikoer med pasienter.
Kunnskapen finnes! Ny forskning er klar på at det finnes en sammenheng mellom ultraprosessert mat og vektøkning og fedme. En studie av Hall et al i 2019 viste at deltakere som i 14 dager spiste en høy andel ultraprosessert mat, i gjennomsnitt spiste 500 ekstra kalorier per dag, og hadde en gjennomsnittlig vektøkning på én kilo på disse to ukene.
En spansk studie viser sammenheng mellom et høyt inntak av ultraprosessert mat og økt risiko for tidlig død.
En annen studie fra Australia viser at risikoen for depresjon øker markant blant personer som har et daglig kosthold som består av mer enn 30 prosent ultraprosessert mat.
GODE VALG. Det er derfor på høy tid å begynne å snakke med pasientene våre om matvalgene deres, og hvordan de kan hjelpe seg selv med å forebygge sykdom.
Hvordan holde seg oppdatert? Livsstilsmedisin er et evidensbasert fagfelt som tar sikte på å støtte pasienter til å forebygge, håndtere og reversere ikke-smittsomme og kroniske sykdommer. Målet er å skape og opprettholde livsstilsendringer ved å bruke ulike ferdigheter og teknikker for å oppnå atferdsendring.
En av de seks pilarene i livsstilsmedisin er å hjelpe pasienter med å forstå hvordan de kan bruke et sunt kosthold som en tilnærming til å forebygge og behandle sykdom.
Hva vi spiser er kjempeviktig. Et usunt og ubalansert kosthold er en viktig risikofaktor forbundet med mange kroniske helsetilstander. Lancet estimerte at opptil 11 millioner dødsfall i året globalt, altså en femtedel av alle dødsfall, kan være assosiert med usunne matvaner.
GRÅSONER. Å ha evnen til å diskutere hva et sunt og helsefremmende kosthold består av bør være en nøkkelferdighet hos helsepersonell, og en ferdighet vi jobber for å opprettholde.
Gråsoner. Helsepersonell er vant til gråsoner når det kommer til å gi råd om livsstil, men det hjelper å sette noen grenser. For eksempel vet vi ikke nøyaktig hvor mye alkohol som øker risikoen for mage- og brystkreft hos hver enkelt pasient. Det er heller ikke ofte vi ber pasientene våre om å slutte helt med å drikke alkohol. I stedet har vi en diskusjon der vi forteller hva forskningen viser, snakker om potensielle risikoer og gir fornuftige, tilpassede råd om alkoholinntak.
Mange studier viser at sammenhengen mellom ultraprosessert mat og sykdom er proporsjonal med hvor mye vi spiser av det i løpet av en dag.
Så hvorfor gjør vi ikke det samme med ultraprosessert mat?
PÅ HØY TID. Tør vi vente? Pasientene kommer til å fortsette å stille spørsmål om livsstil og kosthold, og forskningen så langt tilsier at med en så stor andel ultraprosessert mat i handlekurven, vil det også gi negative konsekvenser for helsen til flere enn vi ser i dag.
Å fortelle pasienter hva de kan spise er like viktig som å fortelle dem hva de bør unngå. Å oppmuntre til inntak av næringstett mat og hjelpe pasienter med å forstå hva som er naturlige kilder til fiber, protein, fett og karbohydrater er en viktig del av å snakke om et sunt kosthold.. Det er derfor på høy tid å begynne å snakke med pasientene våre om matvalgene deres, og hvordan de kan hjelpe seg selv med å forebygge sykdom.
Forskning viser at ultraprossesert mat utgjør rundt 60 prosent av matinnkjøpene våre i Norge, mens fedme og andre ikke-smittsomme sykdommer belaster landets økonomiske helse.
VEILEDNING. Derfor er et godt første steg å lære opp pasienter til å kunne identifisere hva som er ultraprosessert mat og finne gode alternativer til disse matvarene. Inneholder produktet ingredienser som du ikke finner på et vanlig kjøkken? Det kan være et nyttig spørsmål for pasienter å stille seg, og en start på å finne ut av hvor mye av kostholdet deres som faktisk består av ultraprosessert mat. Tør vi sitte stille i båten og vente til vi finner ut mer, før vi som helsepersonell begynner å gi god veiledning om ultraprosessert mat til pasientene våre?
Charlotte Salter er overlege for livsstilsmedisin i Kry. Utover dette er et ikke oppgitt noen interessekonflikter.
