Lungekreftscreening er god helseøkonomi og god helsepolitikk

Dagens Medisin tar på lederplass et tydelig standpunkt i spørsmålet om lungekreftscreening. Lungekreftforeningen støtter argumentene. Lungekreft tar flest liv av alle kreftformer i Norge.

De nye norske dataene, som ble lagt frem i slutten av februar, viser at systematisk screening redder liv, uten å legge betydelig press på kapasiteten i helsevesenet. Vi kan oppdage kreften tidlig, redde flere og samtidig bruke helseressursene smartere.

Likevel opplever vi at bred enighet om behovet for screening ikke omsettes i nok handling. Hva betyr dataen og tallene i praksis? For pasientene, familiene og helsevesenet?

Åtte av ti kunne fått tidlig behandling

Når vi vet at de fleste lungekrefttilfeller oppdages for sent, er funnene ved Akershus  universitetssykehus et kvantesprang i riktig retning. TIDLstudien viser at over 80 prosent av oppdagede tilfeller var i første stadium, altså tidlig nok til at pasientene kan tilbys helbredende behandling. Åtte av ti personer! Det er et tall som er vanskelig å overdrive betydningen av.

Resultatene viser også at screeningmodellen er trygg og presis. Kun 0,6 prosent av deltakerne fikk et falskt positivt funn etter spesialistvurdering. Det er svært lavt.

Men det er ikke nytt at tallgrunnlaget er godt. Vi har i flere år lagt dokumentasjon på bordet som viser hvor effektivt screening kan være for å finne lungekreften tidlig og redde liv. Likevel gjenstår politisk prioritering og mer utredning i byråkratiet. Så igjen må vi spørre; hva hindrer rask innføring av nasjonal lungekreftscreening?

Har vi råd til å la være?

Det er feil å se på screening som en kostnad. Det er en investering, både i liv, livskvalitet og mer fornuftig bruk av helsevesenet. Det koster langt mer å behandle pasienter i et senere sykdomsstadium, enn å diagnostisere dem tidlig og gi kurativ behandling.

Vi har sett og hørt det fra flere av våre medlemmer: De tilfellene som oppdages tidlig, gjør gir en helt annen framtid for dem det gjelder. De kan jobbe. De kan være foreldre og besteforeldre. De kan leve. Å ikke handle, når vi har muligheten, er ikke bare faglig svakt. Det er etisk vanskelig å akseptere.

Lungekreft er en sykdom uten sterke stemmer. Derfor må vi fortsette å rope

Lungekreft er en tøff, men også en stille diagnose. Mange pasienter dør tidlig i sykdomsforløpet og rekker aldri å bli sterke talspersoner for bedre behandling og bedre prioritering.

Lungekreft er også stigmatisert. Fordi røyking er en risikofaktor, blir sykdommen ofte sett på som «selvforskyldt». Det er både feil og farlig. Mange av dagens pasienter sluttet å røyke for lenge siden, i en tid da røyking var normalen, og flere pasienter har aldri røyket i det hele tatt.

Derfor er det klokkeklart hva som nå må skje. Lungekreftscreening må inn på første mulige statsbudsjett. Ikke i 2035. Ikke «en gang i fremtiden». Nå.

Vi har solid norsk dokumentasjon, bred faglig støtte og en modell som redder liv uten å belaste helsevesenet urimelig. Vårt klare budskap til helsemyndighetene og Stortinget er: Ta beslutningen. Bevilg midlene. Start innføringen. Hver måned vi drøyer, mister vi mennesker som kunne vært reddet.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Beslutningsforum skal ta stilling til 17 metoder i mars-møtet