Basistilskuddet bør fortsatt avhenge av pasientlistene
Det er viktig å holde fast ved at basistilskuddet skal gjenspeile egenskaper ved pasientlisten og ikke ved fastlegen.
I et innlegg i Dagens Medisin 24.7.2026 argumenterer fastlege Stian Langeland Wesnes for at basistilskuddet i fastlegeordningen bør innrettes etter egenskaper ved fastlegen, og ikke etter egenskaper ved pasientlisten, slik tilfellet er i dag. Ifølge forfatteren bør basistilskuddet avhenge av fastlegens ansiennitet samtidig som det er geografisk differensiert for å tilgodese distrikter som har rekrutteringsproblemer.
Wesnes sitt innlegg åpner for en større debatt om gode avlønningsordninger i en fastlegeordning med i hovedsak næringsdrivende fastleger. Det er en stor nasjonal og internasjonal litteratur om dette temaet. Denne litteraturen omhandler egenskaper ved basistilskudd og aktivitetsavhengige takster generelt og mer spesielt egenskaper ved hver av hovedtypene. Dette har jeg oppsummert kort i en artikkel i tidsskriftet Praktisk Økonomi & Finans.
Jeg tror som Wesnes at det er behov for en reform av basistilskuddet. Samtidig tror jeg det er viktig å holde fast ved at basistilskuddet skal gjenspeile egenskaper ved pasientlisten og ikke ved fastlegen.
Basistilskuddet har mange formål. Det skal oppmuntre fastlegene til å ha lange nok pasientlister. Det skal gjenspeile fastlegenes arbeidsinnsats, gi forutsigbarhet i fastlegenes økonomi og bidra til rekruttering av fastleger. Samtidig skal det gi forutsigbarhet og kostnadskontroll i offentlig sektors økonomi. Ingen innretning av basistilskuddet vil tilfredsstille alle delmålene fullt ut. Et flatt basistilskudd vil ha gode egenskaper langs mange delmål, samtidig som det i liten grad kompenserer fastleger med arbeidskrevende lister. Det gir dermed verken økonomisk oppmuntring til å tiltrekke seg arbeidskrevende pasienter eller til å beholde slike pasienter på listen. Regjeringen har et uttrykt ønske om at basistilskuddet skal utgjøre en noe større andel av fastlegenes praksisinntekter enn det som er tilfellet i dag. Basistilskuddet vil dermed få større betydning enn før for inntektsfordelingen blant fastlegene. Pasienttilpasset basistilskudd (PTB) er en justering som skal motvirke at fastleger med arbeidskrevende lister kommer dårligere ut av denne endringen i avlønningsordningen.
Negativt for rekruttering
Wesnes er, slik jeg forstår det, skeptisk til effekten av PTB på inntektsfordelingen, samtidig som ordningen gir mindre forutsigbarhet for fastlegene. Han foreslår å erstatte PTB med en ordning der basistilskuddet avhenger av fastlegens ansiennitet. Siden eldre fastleger i gjennomsnitt har en større andel eldre pasienter på listene enn det yngre fastleger har, vil en slik ordning indirekte kompensere fastleger som har mer arbeidskrevende lister. Jeg tror det vil være flere problemer med en slik revisjon av basistilskuddet. Eldre fastleger med eldre pasienter på listene vil etter hvert pensjonere seg og som en del av denne prosessen overdra pasientlisten til en tiltredende fastlege. De fleste tiltredende fastleger vil være unge leger med relativt kort ansiennitet. Vedkommende vil dermed få mindre basistilskudd enn fratredende fastlege for identisk pasientliste. Ordningen vil derfor skåre dårlig på å kompensere fastleger med arbeidskrevende lister og virke negativt på å rekruttere unge leger til fastlegeordningen. Jeg tror som Wesnes at det er behov for en reform av basistilskuddet. Samtidig tror jeg det er viktig å holde fast ved at basistilskuddet skal gjenspeile egenskaper ved pasientlisten og ikke ved fastlegen. I en nylig publisert artikkel i tidsskriftet Health Policy illustrerer jeg betydningen av basistilskuddets innretning for inntektsfordelingen blant fastleger.
Ingen oppgitte interessekonflikter