Sjenerte gutter mer deprimerte

Dersom sjenerte gutter i tillegg har et lavt aktivitetsnivå, er risikoen for at de utvikler emosjonelle vansker nesten tre ganger så høy sammenlignet med sjenerte gutter med et høyt aktivitetsnivå, viser en ny studie.

Leker i grupper
Hvorfor det er slik, er imidlertid ukjent.
– Vi har kun data på temperamentstrekk på dette funnet. Én teori kan imidlertid være at gutter samhandler mer i aktivitet, sier Evalill Karevold, som er ansvarlig for undersøkelsen, til Dagens Medisin.
– Dette ser en for eksempel på førskolen, der de leker i grupper, spiller fotball og liknende. Dermed vil det å være sjenert ikke komme frem i like stor grad som hos jenter, som gjerne leker sammen to og to, sier hun. Karevold presiserer at dette ikke er funn som er gjort – men at det er en mulig forklaring.
Tilsvarende sammenhenger for jenter ble ikke funnet.
Hun fant også at sjenerte barn generelt har en større risiko for å utvikle angst og depresjon, enn barn som ikke er sjenerte.

TOPP-studien
Karevoll disputerer for sin doktorgrad senere denne uken. I doktorgradsprosjektet er mer enn 900 barnefamilier fulgt fra barna var 18 måneder og fremover i ungdomsalder – den såkalte TOPP-studien.

Funnene baserer seg på mødre og barns rapportering av barnets angst og depresjon, samt mødrenes rapportering av risiko- og beskyttelsesfaktorer i barnas oppvekstmiljø.

To veier til emosjonelle plager
Resultatene tyder på at det kan være to sentrale utviklingsveier til emosjonelle plager i tidlig ungdomsalder: Én gjennom barnets temperament, og da spesielt tendensen til å reagere fort og intenst. En annen utviklingsvei går via miljøfaktorer som er til stede når barna er i førskolealder.
I tillegg viser resultatene at jenter generelt har større sannsynlighet enn gutter for å utvikle emosjonelle plager i 12-13 års alderen.
Økning i angst- og depresjonssymptomer
Faktorer i omgivelsene til familier med barn under fem år har også betydning, viser undersøkelsen.

Mødres stressymptomer, familiebelastninger og mangel på sosial støtte i barnas oppvekstmiljø i førskolealderen, bidrar til at vi finner en økning i angst- og depresjonssymptomer når de samme barna er blitt 12-13 år gamle.