Sengevæting - hva virker?
Undertøy, pyjamas eller madrasser med alarm som utløses av fuktighet, er den mest effektive måten å behandle enuresis nocturna på.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
En kunnskapsoppsummering i regi av Centre for Reviews i York slår fast at et nyttig første skritt er å bruke noen enklere adferdsteknikker
- som å bruke et skjema med stjerner for å markere suksess eller ta opp barnet for å gå på do om natten.
Tilgjengelig forskning viser imidlertid at foreldre sjelden er godt nok forberedt på hvor mye arbeid som kreves. I Storbritannia antar man at én av seks femåringer regelmessig væter sengen, mens det gjelder én av tyve 11-åringer. Gutter er mer utsatt enn jenter. Årsaken(e) er ukjent.
Stress og ubehag
Nattlig sengevæting (nocturnal enuresis) er kjennetegnet av: - ufrivillig avgang av urin
- uten at det foreligger noen fysisk lidelse
- i en alder da barnet må forventes å kunne holde seg (fra ca. femårsalderen). Selv om tilstanden som regel går over av seg selv, gir den sosiale og følelsesmessige problemer og medfører stress og ubehag for både barnet og foreldrene. Barn som tisser på seg om natten, kan lett bli mobbet eller oppleve negative tilbakemeldinger fra foreldre. Hjelper ikke behandlingen, kan selvfølelsen bli svekket ytterligere . Mye data, men ikke så gode
Kunnskapsoppsummeringen er basert på en serie Cochrane-oversikter. Selv om mer enn hundre randomiserte forsøk har vurdert effekten av tiltak, er det få direkte sammenligninger av ulike virkemidler. Den metodiske kvaliteten er gjennomgående ikke mer enn middels. I flere av forsøkene er familier rekruttert ved annonsering i mediene eller fra spesielle klinikker. Det kan bety at de familiene som deltar, kanskje er spesielt motivert for å håndtere problemet. Heller ikke barna er nødvendigvis representative for alle barn som opplever dette problemet. En rekke tiltak er i bruk (se faktaboksen). Adferdsteknikker, som å løfte barnet ut på do (uten å vekke det) eller vekke barnet, sammen med «stjerner i boken» for å premiere suksess, har en positiv effekt. Forsøkene var imidlertid få og små. Alarm
Alarm er mer utprøvd, selv om det også her er svært mange små forsøk. Det synes imidlertid klart at alarm virker, både under behandlingen og etterpå. Om lag halvparten av barna i alarmgruppene forble tørre. Det er ikke nok data til å avgjøre hva slags alarm som virker best. Det finnes noen holdepunkter for at barna foretrakk alarm i klærne snarere enn i madrassen. Mange faller fra i forsøk med alarm, noe som tyder på at opplegget er krevende. Blant annet må pyjamas og sengetøy ofte skiftes, og hele familiens nattrytme forstyrres. Overlæring kan øke redusere sjansen for tilbakefall: Dette innebærer å gi barnet ekstra væske ved sengetid etter to tørre uker med alarm - og ikke slutte med alarmen før etter to nye tørre uker. Medikamenter
Desmopressin er vurdert i en rekke forsøk og er opplagt bedre enn placebo. Effekten blir imidlertid borte når legemiddelforbruket opphører. Trisykliske antidepressiva har også effekt. Begge alternativene gir bivirkninger, og mange retningslinjer peker på at andre alternativer bør forsøkes først. Legemidler er nok først og fremst aktuelt i bestemte situasjoner, som ved overnattingsbesøk. Det er få forsøk der legemidler og alarm er sammenlignet, men de dataene som foreligger, går i favør av alarm. Opphav:
Nattlig sengevæting (nocturnal enuresis) er kjennetegnet av: - ufrivillig avgang av urin
- uten at det foreligger noen fysisk lidelse
- i en alder da barnet må forventes å kunne holde seg (fra ca. femårsalderen). Selv om tilstanden som regel går over av seg selv, gir den sosiale og følelsesmessige problemer og medfører stress og ubehag for både barnet og foreldrene. Barn som tisser på seg om natten, kan lett bli mobbet eller oppleve negative tilbakemeldinger fra foreldre. Hjelper ikke behandlingen, kan selvfølelsen bli svekket ytterligere . Mye data, men ikke så gode
Kunnskapsoppsummeringen er basert på en serie Cochrane-oversikter. Selv om mer enn hundre randomiserte forsøk har vurdert effekten av tiltak, er det få direkte sammenligninger av ulike virkemidler. Den metodiske kvaliteten er gjennomgående ikke mer enn middels. I flere av forsøkene er familier rekruttert ved annonsering i mediene eller fra spesielle klinikker. Det kan bety at de familiene som deltar, kanskje er spesielt motivert for å håndtere problemet. Heller ikke barna er nødvendigvis representative for alle barn som opplever dette problemet. En rekke tiltak er i bruk (se faktaboksen). Adferdsteknikker, som å løfte barnet ut på do (uten å vekke det) eller vekke barnet, sammen med «stjerner i boken» for å premiere suksess, har en positiv effekt. Forsøkene var imidlertid få og små. Alarm
Alarm er mer utprøvd, selv om det også her er svært mange små forsøk. Det synes imidlertid klart at alarm virker, både under behandlingen og etterpå. Om lag halvparten av barna i alarmgruppene forble tørre. Det er ikke nok data til å avgjøre hva slags alarm som virker best. Det finnes noen holdepunkter for at barna foretrakk alarm i klærne snarere enn i madrassen. Mange faller fra i forsøk med alarm, noe som tyder på at opplegget er krevende. Blant annet må pyjamas og sengetøy ofte skiftes, og hele familiens nattrytme forstyrres. Overlæring kan øke redusere sjansen for tilbakefall: Dette innebærer å gi barnet ekstra væske ved sengetid etter to tørre uker med alarm - og ikke slutte med alarmen før etter to nye tørre uker. Medikamenter
Desmopressin er vurdert i en rekke forsøk og er opplagt bedre enn placebo. Effekten blir imidlertid borte når legemiddelforbruket opphører. Trisykliske antidepressiva har også effekt. Begge alternativene gir bivirkninger, og mange retningslinjer peker på at andre alternativer bør forsøkes først. Legemidler er nok først og fremst aktuelt i bestemte situasjoner, som ved overnattingsbesøk. Det er få forsøk der legemidler og alarm er sammenlignet, men de dataene som foreligger, går i favør av alarm. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
|
Fakta / Adferdsteknikker
Intervensjoner som brukes ved sengevæting: - Løfting: Barnet tas opp på toalettet før forventet tidspunkt for sengevæting, uten nødvendigvis å vekke barnet. - Vekking: Barnet vekkes og går på do for å tisse. - Belønning: Barnet får for eksempel en stjerne på et skjema for hver tørr natt og en premie etter et antall suksesser. - Retensjonstrening: Forsøk på å øke blærekapasiteten ved å utsette tissing om dagen. - Stopp- og starttrening: Barna lærer å stoppe mens de tisser, for å styrke bekkenbunnsmusklene - Tørrhetstrening:Et mer omfattende program med alarm, vekkerutiner, blæretrening og belønning. Alarm: - Enuresis-alarm: Vekker barnet når det begynner å tisse. En sensor i sengetøyet eller sengeklærne reagerer på fuktighet og trigger alarmen. - Overlæring: Ekstra drikke gis ved sengetid etter for eksempel to tørre uker med alarm. Det stresser detrusormusklene i blæren. Man fortsetter med alarm inntil barnet igjen har to tørre uker Farmakologisk intervensjon: - Legemidler: Vanligvis desmopressin eller (mindre vanlig) trisykliske antidepressiva som imipramin, amitriptylin eller nortriptylin. Kilde: Treating nocturnal enuresis in children. Effective health care 2003; volum 9, nummer 2. |
Praksis og vitenskap, Dagens Medisin 13/03
Arild Bjørndal
