Roboter opererer, men bare i Helse Sør-Øst

Tirsdag ble den første pasienten operert for prostatakreft med da Vinci-robot på Aker universitetssykehus. Pasienter i det sentrale Østlandet har med dette fått den tredje roboten i regionen. De andre er lokalisert på Radiumhospitalet og ved Sykehuset Telemark i Porsgrunn.
Roboten koster rundt 15 millioner kroner i innkjøp. Inkludert utstyr beløper engangsinvesteringen seg til rundt 18 millioner kroner. Servicekostnadene er stipulert til mellom 500.000 og én million kroner i året.
Større bevegelighet
- De robotstyrte instrumentene har større bevegelighet enn ved vanlig laparoskopi. Dessuten ser man bedre ettersom skjermen der operatøren sitter, viser et tredimensjonalt bilde. Den største fordelen med metoden er at operasjonstiden er noe kortere i forhold til vanlig laparoskopi, sier kirurg og urolog Nicolai Wessel ved Oslo Urologiske Universitetsklinikk, Aker universitetssykehus.
Før teamet hans fikk da Vinci-roboten, hadde det operert 600 pasienter med vanlig laparoskopisk prostatektomi.
Kunnskapssenteret foretok i fjor en vurdering av robotassistert laparoskopisk prostatektomi mot åpen eller laparoskopisk kirurgi. Når det gjelder robotassistert kirurgi versus åpen kirurgi, er det mindre blodtap ved robotassistert kirurgi, færre komplikasjoner, mindre urininkontinens og bedre seksualfunksjon.
Det er få og små studier som sammenligner de to laparoskopiske teknikkene, derfor har ikke Kunnskapssenteret kunne konkludere om eventuelle forskjeller i effekter.

Færre trenger blodoverføring
- Metoden krever kort opplæringstid og er skånsom for pasientene. Kun én prosent av våre pasienter har trengt blodoverføring. Ved tradisjonell kirurgi får om lag halvparten av pasientene blodoverføring. I stedet for å ligge fire-fem dager på sykehus etter en åpen operasjon, kan pasienten reise hjem den påfølgende dagen etter operasjon med robot, sier klinikksjef Sigbjørn Smeland ved Kreftklinikken på Radiumhospitalet.
Sykehuset var det første i Norge som fikk roboten i 2004, og er godt fornøyd med den. Operasjonstiden er halvert i forhold til tradisjonell kikkhullskirurgi. Driftskostnadene er imidlertid større med robotmetoden, men Smeland mener det er underordnet så lenge metoden er så fordelaktig for pasientene og liggetiden har blitt kortet ned betydelig.
Resultatene fra de 350 første operasjonene med robot viser et lavt antall pasienter med kreftceller i snittflaten, men man vet ikke om det vil gi seg utslag i bedret overlevelse over tid.
Pasientene har også lite urinlekkasjer. - Når det gjelder seksualfunksjonen, er det for tidlig å si noe om den, sier overlege Bjørn Brennhovd ved Kirurgisk klinikk på Radiumhospitalet.
Opererer fra hele landet
Brennhovd bruker 1,5 timer på operasjonen, og det er utført 450 operasjoner på sykehuset.
- Har du gjort deg noen tanker om at tilbudet bare finnes på Østlandet og ikke i de andre helseregionene?
- Vi opererer menn fra hele landet, og jeg har et inntrykk av at vi får flere pasienter på grunn av roboten. Det samme ser vi også i Sverige, der pasientstrømmen går til de sentrene som har robot, sier Brennhovd. 
Haukeland Universitetssjukehus har hatt da Vinci-roboten på sin investeringsliste i flere år, men foreløpig har utstyret måtte vike til fordel for andre prosjekter.
- Roboten har stått på vår liste i to år. Vi synes det er riktig at også pasienter på Vestlandet får et slikt tilbud, sier klinikkdirektør August Bakke ved Kirurgisk klinikk på Haukeland Universitetssykehus.
Urettferdig
- Er det urettferdig at det i Helse Sør-Øst er tre da Vinci-roboter, og ingen ved de andre helseregionene?
- En av hensiktene med foretaksordningen var at man skulle få en bedre fordeling. Når man investerer i den tredje roboten på det sentrale Østlandet, mens det i praksis er bruk for bare én og resten av landet ikke har noen, minner det om en skjevfordeling og mangel på en overordnet prioritering, sier Bakke.
Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) opplyser at de ikke kan kommentere hvordan de ulike helseforetakene prioriterer sine innkjøp. Men fagmiljøet, Kunnskapssentret og SHdir vil i løpet av 2008 utarbeide nasjonale faglige retningslinjer for behandling av prostatakreft. I dette inngår også en kunnskapsoppsummering.
Retningslinjene vil gi sterke føringer for hvordan helseforetakene skal behandle pasienter med prostatakreft.
Dagens Medisin 29/07