Riktig kompetanse på rett plass
Vi er fortsatt åpne for å dele arbeid, men vi mener at kompetanse er avgjørende for hva som skal deles.
I DAGENS MEDISIN har leder Iren Luther i Fagforbundets yrkesseksjon for helse og sosial besvart mine synspunkter i innlegget «Mer effektivt med halv sykepleierbemanning i operasjonsstua?»
Vi tror at Fagforbundet, på samme måte som Landsorganisasjonen for operasjonssykepleiere, har som mål at alle som opereres i Norge, skal være trygg for at det er kompetente medarbeidere som behandler dem. Vi tror også at Fellesforbundet mener at moderne kirurgi er komplisert og trenger høy kompetanse.
RIKTIG KOMPETANSE. Alle som jobber i helsetjenesten, vet at oppgaveglidning og deling er en kontinuerlig prosess, der arbeidsoppgaver omfordeles når nye behandlingsmetoder blir introdusert eller standardisert. Vår erfaring er at de involverte parter da er opptatt av at de som overtar arbeidsoppgaven, har riktig kompetanse.
Eksempelvis hadde de første operasjonssøstrene både ansvar for anestesi, det kirurgiske arbeidet, og overvåking av pasienten post-operativt. De stelte instrumentene selv og sto også for vaskerivirksomhet. I dag har vi egne spesialsykepleiere som gir anestesi, intensivsykepleiere som overvåker pasientene, egne sterilsentraler og vaskeri. Med andre ord har operasjonssykepleiefaget vært åpent for å dele arbeid for å kunne fokusere på det som er aller viktigst: det direkte pasientrettede arbeidet. Vi er fortsatt åpne for å dele arbeid, men vi mener altså at det er kompetanse som er avgjørende for hva som skal deles.
RISIKOEN. Alle kirurgiske inngrep er forbundet med en viss risiko. Hvor stor denne risikoen er, vet vi ikke, fordi det ikke er enighet om hva som skal defineres som komplikasjoner etter kirurgi. Ib Jammer (2015) viser i sitt doktorgradsarbeid at det er en dødelighet på cirka fire prosent i Europa etter ikke-cardiale operasjoner. Han viser videre at dødelighet i de europeiske landene varierer, og sier at dette kan indikere ulik standard i behandling og pleie.
Dette sammenfaller med erfaringer til kolleger i noen europeiske land, der kvaliteten i operasjonsstuearbeidet forvitrer fordi det ikke lenger stilles krav om operasjonssykepleieutdanning.
KOMPETANSELØPET. Omdreiningspunktet i operasjonssykepleiefaget er at det er pasientens beste som er retningsgivende for vårt arbeid. Sentralt her at vi skal arbeide på en pasientsikker måte for å redusere risiko for skade og optimalisere operasjonsforløpet. Operasjonssykepleiere i Norge bruker fem år for å nå denne kompetansen: Først bachelor-utdanning i sykepleie, dernest fra halvannet til to år for å få en spesialutdanning/masterutdanning i operasjonssykepleie.
Studier fra industrien bekrefter at høy kompetanse er forbundet med høyere effektivitet
Ferdigutdannet må operasjonssykepleierne gjennom et opplæringsprogram i spesialisthelsetjenesten, og forplikter seg til å holde seg faglig oppdatert gjennom hele yrkeskarrieren. Det si fortløpende undervisning om nytt utstyr og nye teknikker, e-læringsskurs, sertifisering på medisinteknisk utstyr og lignende. Operasjonssykepleiefaget er derfor dynamisk, ikke statisk, og alle operasjonssykepleiere har høy kompetanse på sitt område.
FLASKEHALSEN. Hvert år utdannes mellom 220 og 250 nye operasjonssykepleiere. Det er relativt god søkning til studiet, og kandidatene viser god gjennomføringsevne. Det er mangel på operasjonssykepleiere i noen helseforetak, men per i dag er denne mangelen ikke kritisk. Det som rapporteres som kritisk, er operasjonskapasitet, og der peker noen foretak på at det er mangelen på operasjonsstuer og sengeplasser som er flaskehalsen.P
Vår mening er at å benytte helsefagarbeidere i operasjonsteamene ikke løser problemet med mangel på helsepersonell i fremtidens helsetjeneste. Uansett må det være to i operasjonssykepleierollene, og da er det mer effektivt å ha to med samme høye kompetanse, med samme situasjonsforståelse og handlingskompetanse. Studier fra industrien bekrefter at høy kompetanse er forbundet med høyere effektivitet.
SIKKERHETEN. Videreutdanning for helsefagarbeidere i kirurgisk virksomhet som Fagskolen i Østfold tilbyr, er et toårig deltidsstudium, stipulert til 60 studiepoeng. Der kandidaten både skal lære spesialrenhold for smittevern, og håndtering av pasienter i den pre-per og postoperative fasen. I forarbeidene til denne utdanningen advarte NSFLOS fagskolen om at utdanningen favnet for bredt, fordi omfanget av de valgte temaene ville føre til at kandidatene fikk for lite dybdekunnskap. Som kjent er det i dag sykepleiere, anestesisykepleier-operasjonssykepleier og intensivsykepleiere som tar seg av operasjonspasienter i det pre-per og postoperative forløpet. Helsefagarbeidere med videreutdanning i spesialrenhold og smittevern, som også tar to år, tar seg av de kirurgiske instrumentene sammen med operasjonssykepleierne.
Det er ved å sammenligne bakgrunn og utdanning, og se dette opp mot moderne kirurgi, at vi påstår at denne videreutdanningen i kirurgisk virksomhet ikke gir god nok kompetanse. Ved å la fagarbeidere som ikke har dypere kunnskap om kirurgi, anatomi, patofysiologi, mikrobiologi og medisinteknisk utstyr delta i pasientbehandling, reduserer vi kompetansen i det kirurgiske teamet og åpner for flere feilbehandlinger. American Society for Quality hevder at virksomheter som hadde høy kompetente ansatte, har reduksjon i antall feil og reklamasjoner.
STANDARDEN. Så vet vi at noen argumenterer med at det finnes små inngrep som ikke trenger spesialkompetanse. Vi vet at det utføres kirurgi i poliklinikker og ved legekontor. Kvaliteten av dette arbeidet kjenner vi ikke til. Det vi derimot vet, er at det ødelegges utstyr for tusenvis av kroner hvert år fordi deltakerne ikke kjenner til hvordan utstyret skal håndteres, rengjøres, desinfisere og steriliseres. Ved å bruke helsefagarbeidere med videreutdanning i spesialrenhold og smittevern, til å bistå disse aktørene, ville vi ha spart mange penger, og kanskje også pasienter for sår infeksjoner.
I Norge har vi etablert en høy standard i det kirurgiske arbeidet, flere europeiske land ser til vår modell. Med økt forekomst av multiresistente bakterier og miljøforandringer som virker inn på mikrobers livsgrunnlag vil vi argumentere for behovet for økt kompetanse i operasjonsstuearbeidet, ikke redusert kompetanse.
Ingen oppgitte interessekonflikter
