Revma-midler gir utgiftshopp
I løpet av 1999 har det internasjonalt vært et rush av nye medikamenter for revmatoid artritt og artrose. Når midlene blir godkjent i Norge, må staten trolig kalkulere med at refusjonsutgiftene øker fra 100 til 200 millioner kroner.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
NYE LEGEMIDLER I mange år var det veldig stille på legemiddelfronten når det gjaldt revmatoid artritt (leddgikt) og artrose (slitasjegikt). Men i løpet av 1998 og 1999 har det internasjonalt vært et rush av nye legemidler innen disse to store revmalidelsene. Særlig er det knyttet forventninger til cox 2-hemmerne og nye antistoffer mot tumornekrosefaktor; anti-TNF-midler.
Ennå er ingen av de nye revma-medikamentene godkjente i Norge. Det er imidlertid lite som tyder på at norske myndigheter skulle gjøre noe annet enn EU, særlig med tanke på at Norge fra nyttår ble innlemmet i EUs legemiddelgodkjenningsprosedyrer. Dersom trendene fra USA gjør seg gjeldende også her i landet, vil cox 2-hemmerne i betydelig grad erstatte de gamle NSAID-medikamentene (non-steroid anti-inflammatory drugs). Målet er å spare mange revmatikere for alvorlige gastrointestinale blødninger, noe som er cox 2-hemmernes viktigste salgsargument. Forbundsleder Per Aage Bjørke i Norsk Revmatikerforbund sier til DM at organisasjonen så snart medikamentene er godkjente, vil legge press på Stortinget og forvaltningen for å få cox 2-hemmerne godkjent på blå resept.
- Vi har anslått at mellom 120 og 170 norske revma-pasienter årlig dør på grunn av blødninger som følge av NSAID-bruk. Hvis cox 2-hemmerne kan gi oss lindring uten å påføre oss alvorlige bivirkninger, vil det være merkelig om ikke medikamentene ble godkjent på blå resept, sier han.
Dobling
Årlig refunderer staten brutto drøyt 100 millioner kroner (1998-tall) til NSAID-behandling av revmatoid artritt- og artrosepasienter. Gjennomsnittlig døgndosepris for det mest solgte medikamentet er drøyt fire kroner. Det viser beregninger fra Rikstrygdeverket. Selv om det ennå ikke er fastsatt noen priser for cox 2-hemmere i Norge, er det liten grunn til å anta at de vil bli særlig billigere eller dyrere enn i Sverige, hvor to forskjellige cox 2-medikamenter er godkjente. Her er døgndoseprisen mellom 10 og nesten 14 svenske kroner ved behandling av revmatoid artritt-pasienter. Et forsiktig anslag vil derfor være at staten må kalkulere med en økning på minst 100 prosent i årene som kommer, det vil si økning til 200 millioner kroner for en medikamentgruppe alene. Både NSAID og cox 2-hemmerne mildner symptomer, de gjør ikke noe med selve sykdommen, slik DMARD-medisiner som for eksempel sulfasalazin og methotrexat gjør (DMARD: disease-modifying anti-rheumatic drugs). Staten refunderte i 1998 brutto 24 millioner kroner til DMARD-medisiner. Også innenfor denne gruppen er det ventet nyvinninger. Størst spennning er knyttet til det første anti-TNF-middelet, etanercept (Embrel, Immunex), som foreløpig bare er godkjent i USA. I USA koster en måneds forbruk vel 11 000 kroner. Til sammenligning koster en måneds forbruk av det eldre methotrexat cirka 300 kroner. Ingen spåmann
- Vi vet det skjer mye på revmatisme-fronten, men har ikke iverksatt noen spesielle tiltak fra vår side. Det er uansett galt av oss å ta stilling til fremtidig refusjonsstatus for disse legemidlene, før Rikstrygdeverket har behandlet refusjonssøknadene og gitt departementet sin tilråding. Når slik tilråding foreligger, vil vi kunne ta stilling til om pliktmessig refusjon for disse legemidlene er fornuftig bruk av helsekroner, eller om pengene gjør bedre nytte for seg i andre deler av helsesektoren, sier rådgiver Jon Andersen i Sosial- og helsedepartementet. Opphav:
Årlig refunderer staten brutto drøyt 100 millioner kroner (1998-tall) til NSAID-behandling av revmatoid artritt- og artrosepasienter. Gjennomsnittlig døgndosepris for det mest solgte medikamentet er drøyt fire kroner. Det viser beregninger fra Rikstrygdeverket. Selv om det ennå ikke er fastsatt noen priser for cox 2-hemmere i Norge, er det liten grunn til å anta at de vil bli særlig billigere eller dyrere enn i Sverige, hvor to forskjellige cox 2-medikamenter er godkjente. Her er døgndoseprisen mellom 10 og nesten 14 svenske kroner ved behandling av revmatoid artritt-pasienter. Et forsiktig anslag vil derfor være at staten må kalkulere med en økning på minst 100 prosent i årene som kommer, det vil si økning til 200 millioner kroner for en medikamentgruppe alene. Både NSAID og cox 2-hemmerne mildner symptomer, de gjør ikke noe med selve sykdommen, slik DMARD-medisiner som for eksempel sulfasalazin og methotrexat gjør (DMARD: disease-modifying anti-rheumatic drugs). Staten refunderte i 1998 brutto 24 millioner kroner til DMARD-medisiner. Også innenfor denne gruppen er det ventet nyvinninger. Størst spennning er knyttet til det første anti-TNF-middelet, etanercept (Embrel, Immunex), som foreløpig bare er godkjent i USA. I USA koster en måneds forbruk vel 11 000 kroner. Til sammenligning koster en måneds forbruk av det eldre methotrexat cirka 300 kroner. Ingen spåmann
- Vi vet det skjer mye på revmatisme-fronten, men har ikke iverksatt noen spesielle tiltak fra vår side. Det er uansett galt av oss å ta stilling til fremtidig refusjonsstatus for disse legemidlene, før Rikstrygdeverket har behandlet refusjonssøknadene og gitt departementet sin tilråding. Når slik tilråding foreligger, vil vi kunne ta stilling til om pliktmessig refusjon for disse legemidlene er fornuftig bruk av helsekroner, eller om pengene gjør bedre nytte for seg i andre deler av helsesektoren, sier rådgiver Jon Andersen i Sosial- og helsedepartementet. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin04/00
Hans Petter Strifeldt
