Reaksjoner er avgjørende for overgrepsutsattes psykiske helse

Sju av ti kvinner rapporterer at de har symptomer på posttraumatisk stress på klinisk nivå innenfor de første seks månedene etter en voldtekt, viser en undersøkelse utført av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

– Kort tid etter et seksuelt overgrep vil de fleste oppleve psykiske vansker, slik som søvnproblemer, påtrengende minner om det som skjedde, uro og vaktsomhet. Kvinnene i denne studien rapporterte et svært høyt nivå av plager, forteller forsker Siri Thoresen ved NKVTS i en pressemelding.

Ni av ti melder om betydelige angst- og depresjonssymptomer.

Negative reaksjoner forsterker psykiske plager

De fleste forteller at de har fortalt minst én person om overgrepet de ble utsatt for. De fleste ofre har opplevd positive reaksjoner, men noen oppgir det motsatte.

– Reaksjoner fra andre er ikke nødvendigvis hjelpsomme selv om de er slik ment. Mange deltakere hadde opplevd at andre ba dem å slutte å tenke på det som hadde skjedd, og legge det bak seg. Familie eller venner hadde i flere tilfeller blitt så oppskjørtet at den utsatte måtte roe dem ned, sier Thorsen.

Én av tre forteller at andre hadde gitt uttrykk for at de hadde vært uansvarlige, og én av tre opplevde at andre hadde fortalt dem at de kunne ha gjort mer for å hindre overgrepet.

– Slike reaksjoner fra familie og venner var forbundet med større grad av plager, særlig posttraumatiske stressreaksjoner, sier Thoresen.

Sosial støtte er viktig

Sosial støtte i hverdagen er viktig for overgrepsutsatte. Familie og venners reaksjoner når utsatte forteller om overgrep, er viktige, men også generell sosial støtte for psykisk helse.

– De som hadde god sosial støtte i livet sitt, fikk mindre angst og depresjon i den første tiden etter overgrepet, sier Thorsen.

Forskerne mener at resultatene i undersøkelsen gir kunnskap om hvordan samfunnet bedre kan møte personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep.

– Overgrepsmottak og andre støttetjenester kan gi råd til familie og venner om hvordan de best kan være til hjelp. Målet er å unngå reaksjoner som forverrer situasjonen, og i stedet gi den typen støtte som faktisk hjelper, heter det.