Rammes økonomisk av legers kunnskapssvikt
Kun fem prosent av legene sender noen gang melding om yrkessykdom. - Allmennlegene kan ikke nok om dette. I beste fall får bare halvparten av pasientene de økonomiske ytelsene de har krav på, mener professor Bjørn Hilt.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
- Legene steller medisinsk sett godt med pasientene, men glemmer ofte å spørre hva pasientene går til etter konsultasjonen eller sykehusoppholdet. De bør interessere seg mer for hva folk driver med når de ikke er på sykehuset og legekontoret, sier professor Bjørn Hilt, overlege ved Arbeidsmedisinsk avdeling på St. Olavs Hospital i Trondheim.
- Få allmennpraktikere tenker i det hele tatt på at arbeidsmiljøet kan spille en rolle for pasientens sykdom. Bare fem prosent av dem sender noen gang inn melding om yrkessykdom. De kan rett og slett ikke nok om dette, og er ikke vant til å vurdere mulige årsaker til en sykdom, fastslår Hilt.
Kraftig underrapportering
Han mener mørketallene er skremmende store. - Da sier det seg selv at lungesykdommer, som en av de største sykdomsgruppene inne yrkessykdommer, opplever en stor grad av underrapportering, sier Hilt. - Totalt sett - hvor stor andel av norske pasienter går hvert år glipp av de økonomiske ytelsene de har rettmessig krav på? - I aller beste fall får halvparten av pasientene de ytelsene de har krav på, men mer realistisk er det at tallet dessverre er langt lavere. - Kan det tenkes at det faktisk ikke er flere pasienter enn det legene hvert år melder inn, som har en yrkessykdom? - Sammenligner vi de norske tallene med tall fra sammenlignbare land, ser vi en kraftig underrapportering hos oss. Finnene er flinke til å registrere yrkessykdommer. Tar vi for eksempel diagnosen yrkesbetinget astma, rapporteres det rundt 200 nye tilfeller i Norge hvert år. I forhold til de finske tallene burde det ha vært fire ganger så mange. Det er ingen grunn til å tro at nordmenn er annerledes enn finnene når det gjelder risikoen for å få yrkesrelatert astma, forteller Hilt. Jobbrelatert?
- Når pasienter spør; «kan det ikke være noe med jobben min da?», får de ofte til svar av legen at: «Nei, det tror jeg ikke», og så er saken over. Hvis legen er usikker, burde pasienten i mange tilfeller heller ha blitt henvist til en arbeidsmedisinsk avdeling på et sykehus for å få vurdert mulig sammenheng, mener Hilt. Han legger til: - Noen allmennpraktikere har gode kunnskaper om sammenhenger og om regelverket rundt yrkessykdom, men altfor mange står der som et spørsmålstegn når de konfronteres med dette. Enkelte allmennpraktikere kontakter oss ofte for råd og veiledning, men de aller fleste hører vi aldri noe fra. Som om de aldri er borti denne problemstillingen. Vi forsøker her på universitetet i Trondheim å undervise medisinstudentene i yrkessykdommer og om pasientrettigheter, men det varierer sterkt fra universitet til universitet hvor mye man vektlegger dette. Rapport til Arbeidstilsynet
Meldingen fra lege om yrkessykdom skal sendes til Arbeidstilsynet og det kan sendes kopi til Trygdeetaten. Først da kan pasienten selv ta kontakt med trygdekontoret med tanke på godkjenning og økonomiske ytelser på grunn av yrkessykdom. Ofte vil trygdekontoret i neste omgang kontakte en arbeidsmedisinsk avdeling, som så vil så utrede om dette er en yrkessykdom. En godkjenning fra Trygdeetaten fører til at pasienten slipper å betale egenandel for behandling av sykdommen. I tillegg tilkjennes en ikke ubetydelig yrkesskadeerstatning fra Folketrygden, en erstatning for tort og svie - i alvorlige tilfeller i en størrelsesorden opp til noen hundre tusen kroner. Dersom det er aktuelt, får pasienten trygdeytelser som om de hadde full opptjeningstid. Dette er den offentlige delen av ordningen. Forsikring og kompensasjon
I tillegg kommer den lovpålagte private forsikringsordningen. Fra 1990 plikter alle arbeidsgivere å tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Store offentlige arbeidsgivere er ofte selvassurandører, mens andre små private, kjøper en slik forsikring av forsikringsselskapene. Disse forsikringsordningene utbetaler også en erstatning for tort og svie. Dessuten kommer en økonomisk kompensasjon for tap av inntekt, differansen mellom trygden og av det du ville ha tjent frem til pensjonsalderen. - For pasienter er det å få godkjent sin sykdom som yrkessykdom, ofte å betrakte som et økonomisk være, eller ikke være. Man skal heller ikke undervurdere verdien av å få svar på noe man har lurt på. «Jeg har lurt på om det var bra med alt det støvet i alle år», har mange pasienter undret seg. Dessuten er det viktigst for legene å ha kjennskap til årsakssammenhenger for å iverksette forebyggende tiltak der det er nødvendig, sier Hilt. Feil adressat
Leder Jan Emil Kristoffersen i Allment praktiserende lægers forening (Aplf) gir professor Hilt rett i at det er en betydelig underrapportering. - Men det er ikke noe nytt. Dette har arbeidsmedisinerne fortalt oss så lenge jeg kan huske. Jeg er enig med Hilt - det er viktig å få gjort noe med dette, men jeg er ikke sikker på at allmennlegene er riktig adressat. Her har andrelinetjenesten et stort ansvar. Det er hovedsakelig de, og ikke vi, som har så syke pasienter til utredning. Et annet spørsmål er hva arbeidsmedisinerne selv gjør med dette, hva gjelder de tallene Hilt benytter. Min erfaring er at man alltid bør være skeptisk når fagfolk i tredjelinjetjenesten, som Hilt, sitter og synser om hvor stor andel av befolkningen dette gjelder, sier Kristoffersen. Opphav:
Han mener mørketallene er skremmende store. - Da sier det seg selv at lungesykdommer, som en av de største sykdomsgruppene inne yrkessykdommer, opplever en stor grad av underrapportering, sier Hilt. - Totalt sett - hvor stor andel av norske pasienter går hvert år glipp av de økonomiske ytelsene de har rettmessig krav på? - I aller beste fall får halvparten av pasientene de ytelsene de har krav på, men mer realistisk er det at tallet dessverre er langt lavere. - Kan det tenkes at det faktisk ikke er flere pasienter enn det legene hvert år melder inn, som har en yrkessykdom? - Sammenligner vi de norske tallene med tall fra sammenlignbare land, ser vi en kraftig underrapportering hos oss. Finnene er flinke til å registrere yrkessykdommer. Tar vi for eksempel diagnosen yrkesbetinget astma, rapporteres det rundt 200 nye tilfeller i Norge hvert år. I forhold til de finske tallene burde det ha vært fire ganger så mange. Det er ingen grunn til å tro at nordmenn er annerledes enn finnene når det gjelder risikoen for å få yrkesrelatert astma, forteller Hilt. Jobbrelatert?
- Når pasienter spør; «kan det ikke være noe med jobben min da?», får de ofte til svar av legen at: «Nei, det tror jeg ikke», og så er saken over. Hvis legen er usikker, burde pasienten i mange tilfeller heller ha blitt henvist til en arbeidsmedisinsk avdeling på et sykehus for å få vurdert mulig sammenheng, mener Hilt. Han legger til: - Noen allmennpraktikere har gode kunnskaper om sammenhenger og om regelverket rundt yrkessykdom, men altfor mange står der som et spørsmålstegn når de konfronteres med dette. Enkelte allmennpraktikere kontakter oss ofte for råd og veiledning, men de aller fleste hører vi aldri noe fra. Som om de aldri er borti denne problemstillingen. Vi forsøker her på universitetet i Trondheim å undervise medisinstudentene i yrkessykdommer og om pasientrettigheter, men det varierer sterkt fra universitet til universitet hvor mye man vektlegger dette. Rapport til Arbeidstilsynet
Meldingen fra lege om yrkessykdom skal sendes til Arbeidstilsynet og det kan sendes kopi til Trygdeetaten. Først da kan pasienten selv ta kontakt med trygdekontoret med tanke på godkjenning og økonomiske ytelser på grunn av yrkessykdom. Ofte vil trygdekontoret i neste omgang kontakte en arbeidsmedisinsk avdeling, som så vil så utrede om dette er en yrkessykdom. En godkjenning fra Trygdeetaten fører til at pasienten slipper å betale egenandel for behandling av sykdommen. I tillegg tilkjennes en ikke ubetydelig yrkesskadeerstatning fra Folketrygden, en erstatning for tort og svie - i alvorlige tilfeller i en størrelsesorden opp til noen hundre tusen kroner. Dersom det er aktuelt, får pasienten trygdeytelser som om de hadde full opptjeningstid. Dette er den offentlige delen av ordningen. Forsikring og kompensasjon
I tillegg kommer den lovpålagte private forsikringsordningen. Fra 1990 plikter alle arbeidsgivere å tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Store offentlige arbeidsgivere er ofte selvassurandører, mens andre små private, kjøper en slik forsikring av forsikringsselskapene. Disse forsikringsordningene utbetaler også en erstatning for tort og svie. Dessuten kommer en økonomisk kompensasjon for tap av inntekt, differansen mellom trygden og av det du ville ha tjent frem til pensjonsalderen. - For pasienter er det å få godkjent sin sykdom som yrkessykdom, ofte å betrakte som et økonomisk være, eller ikke være. Man skal heller ikke undervurdere verdien av å få svar på noe man har lurt på. «Jeg har lurt på om det var bra med alt det støvet i alle år», har mange pasienter undret seg. Dessuten er det viktigst for legene å ha kjennskap til årsakssammenhenger for å iverksette forebyggende tiltak der det er nødvendig, sier Hilt. Feil adressat
Leder Jan Emil Kristoffersen i Allment praktiserende lægers forening (Aplf) gir professor Hilt rett i at det er en betydelig underrapportering. - Men det er ikke noe nytt. Dette har arbeidsmedisinerne fortalt oss så lenge jeg kan huske. Jeg er enig med Hilt - det er viktig å få gjort noe med dette, men jeg er ikke sikker på at allmennlegene er riktig adressat. Her har andrelinetjenesten et stort ansvar. Det er hovedsakelig de, og ikke vi, som har så syke pasienter til utredning. Et annet spørsmål er hva arbeidsmedisinerne selv gjør med dette, hva gjelder de tallene Hilt benytter. Min erfaring er at man alltid bør være skeptisk når fagfolk i tredjelinjetjenesten, som Hilt, sitter og synser om hvor stor andel av befolkningen dette gjelder, sier Kristoffersen. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Arbeidsmedisinske avdelinger i Norge - Ullevål sykehus, Rikshospitalet/Radiumhospitalet, Telemark Sentralsjukehus, Haukeland universitetssykehus, St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Nord-Norge. - Dessuten finnes en arbeidsmedisinsk avdeling ved Statens arbeidsmiljøinstitutt i Oslo. |
|
Risikoyrker
Yrker med forhøyet risiko for yrkessykdommer: - Bønder - ammoniakk og andre gasser, mye organisk-mekanisk støv - Dykkere - trykkfallsyke, infeksjoner, mulige senskader - Frisører - kjemisk påvirkning, allergi, muskel-skjelettbelastning - Bakere - melstøv, enzymer, allergi, astma - Rengjørere - kjemikalier og ofte tungt arbeid - Helsepersonell - narkosegass, røntgenstråling, skiftarbeid, kjemikalier - Tannhelsepersonell - kvikksølv, andre kjemikalier Yrker med stor grad av støv-/røykeksponering: - Sveisere - Tunnel-arbeidere - Skipsverftsarbeidere - Skipsmekanikere - Gruvearbeider - Smelteverksarbeidere - Kullstøvarbeidere - Produksjonsarbeidere Eksponeres for isocyanater og epoxyforbindelser: - Billakkerere - Bygningsarbeidere - Overflatebehandlere |
Lungebilag, Dagens Medisin 03/06
Tor A. Godal
