Posttraumatisk stress kan bli yrkessykdom

- Menn, og deriblant mannlige soldater, er sene til å ta kontakt med helsevesenet. Vi prøver så godt vi kan å fange opp dem som har psykiske plager, sier sjefspsykiater i Forsvaret, major Jon Reichelt.
- Vi satser mye på pedagogikk og underviser pårørende, kamerater og ledere for å prøve å fange opp dem som har problemer så tidlig som mulig. Unge menn er «udødelige vesener», og er man soldat i tillegg, passer det dårlig å være syk, sier major Reichelt.
Han ønsker den foreslåtte endringen av yrkessykdomslisten velkommen.
Trygde- og erstatningsvern
Den nye yrkessykdomslisten er under utarbeidelse og sendes snart til høring. Arbeidet begynte i fjor, da regjeringen oppnevnte et ekspertutvalg for å utrede hvilke sykdommer som bør kunne godkjennes som yrkessykdommer. En av de sykdomsgruppene utvalget foreslår godkjent, er posttraumatisk stress (PTSD).
Blant yrkesgruppene som er utsatt for denne lidelsen, fins Forsvarets personell i krigsområder. Også politifolk, bistandsarbeidere og ambulansepersonell er yrkesgrupper med risiko for PTSD.
- Det er på tide at deltakere i internasjonale operasjoner som får psykisk sykdom som følge av tjenesten, får det samme trygde- og erstatningsvernet som personer med akutte og fysiske skader, uttaler Forsvarets sanitet (FSAN) i sitt innspill til Yrkessykdomsutvalget.
 Menn underrapporterer
- Vi har tidligere klart å begrunne at en psykisk skade er en yrkesskade. Hovedutfordringen er at sykdommen ofte kommer mange år i etterkant; og at en dermed må finne en sammenheng med hendelser langt tilbake i tid. Men det vil helt klart bli enklere rent praktisk, og færre instanser å forholde seg til for den enkelte, sier Jon Reichelt.
- Vil en se en økning av denne diagnosen blant soldater dersom dette trer i kraft?
- Dette vet man ikke; det vil vise seg. Det er stor usikkerhet om hvor mange som har plagene, og dette er knyttet til typen belastning: Norske soldater ikke utsatt for den samme ekstreme belastningen som for eksempel amerikanske soldater.
Reichelts store bekymring er imidlertid menns underrapportering av helseplager. Det er ikke enkelt å få unge friske menn til å innrømme at de har plager, og særlig gjelder dette psykiske plager. Prognosen daler etter hvert som tiden går, minner han om.
Vil hjelpe veteraner
Nylig sa regjeringen at den vil dreie fokus mot veteraner, og derfor - gjennom en endring i forsvarspersonelloven - gi soldater som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner en lovfestet rett til psykiatrisk og psykologisk oppfølging i ett år etter endt tjeneste.
- Har den foreslåtte endringen i forsvarspersonelloven noen sammenheng med endringen av yrkessykdomslisten?
- Det har ingen direkte sammenheng, men en har ønsket å  tydeliggjøre at Forsvaret har et ansvar for menneskene en bruker der ute, og styrke soldatenes rettigheter. Vi har alltid vært på tilbudssiden når det gjelder oppfølging. Lovendringen innebærer en formalisert forpliktelse til å prøve å følge opp soldatene, sier Reichelt.
Rapporterer sjeldnere om PTSD
En undersøkelse ved Institutt for militærmedisinsk epidemiologi, Forsvarets helseregister og FSAN - om forekomst og risikofaktorer for PTSD blant Forsvarets personell - fant at deltakere i internasjonale operasjoner (Intops) rapporterte sjeldnere enn andre om posttraumatiske stressplager.
Undersøkelsen viste imidlertid at visse opplevelser i Intops, som i høyere grad enn forhold i ordinært arbeid og dagliglivet ellers, gir betydelig økt risiko for posttraumatiske plager. Dette gjelder opplevelsen av å være i alvorlig tvil om hva en skal gjøre i en militær situasjon, å bli militært ydmyket under tjenesten samt frykten for å bli skadet eller miste livet under tjenesten.

Oppdatert 01.12.08 kl: 10:51

PTSD

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) oppstår som forsinket eller langvarig reaksjon på en belastende hendelse eller situasjon (av enten kort eller lang varighet) av usedvanlig truende eller katastrofal art, som sannsynligvis vil fremkalle sterkt ubehag hos de fleste. 
- Dette kan dreie seg om naturkatastrofer eller menneskeskapte katastrofer, krigshandlinger, alvorlige ulykker, møte med andre personers voldelige død, selv å bli utsatt for tortur, terrorisme, voldtekt eller andre kriminelle handlinger.
- Predisponerte faktorer, som personlighetstrekk eller tidligere angstlidelse eller depresjon, kan senke terskelen for utvikling av syndromet eller forverre forløpet, men er verken nødvendige eller tilstrekkelige til å forklare forekomsten av lidelsen.
- Symptomdebut etterfølger traumet med en latensperiode, som kan vare fra noen få uker til flere måneder, men sjelden mer enn seks måneder.
Kilde: Norsk legemiddelhåndbok 2007.3.1

Dagens Medisin 34/08