Medisinens ansvar i en vanskelig pubertet

9. juni kunne man i Aftenposten lese om «Stina», en transungdom som opplevde å bli avvist fra medisinsk behandling ved Rikshospitalet. Det offentlige ordskiftet vitner om en manglende forståelse av usikkerheten omkring, og den potensielle skadevirkningen av, medisinsk behandling av kjønnsdysfori. Da må medisinen ta ansvar.

Man har i økende grad søkt å behandle kjønnsdysfori medisinsk, blant annet ved bruk av pubertetsblokkere. Pubertetsblokkere utsetter puberteten hos ungdom med kjønnsdysfori. Det var ment som en pauseknapp, men i praksis går de aller fleste videre med hormonbehandling. I den norske Ukom-rapporten anbefales det at slik behandling defineres som utprøvende, med de forsiktighetskrav som stilles til slik type medisinsk praksis. I Storbritannia og Sverige har behandlere varslet mot praksisen. De så en voldsom økning av ungdom med kjønnsdysfori, slik vi også har sett i Norge, kombinert med en manglende innsats for å vurdere ungdommens mentale helse før behandlingsstart. Varslingen gjaldt mangel på kunnskap om konsekvenser av slik behandling, både bivirkninger og om den førte til bedring. Den britiske Cass-rapporten gir den grundigste kunnskapsoppsummeringen vi har til nå, og konkluderer med at behandlingen må regnes som eksperimentell. Som følge av den er pubertetsblokkere ikke lenger tillatt til barn under 18 år i Storbritannia.

Medisinsk behandling skal ikke skade pasienten

I Norge har A. Fretheim, A. K. Lie og K. Slagstad kritisert rapporten for å ha brukt feil utfallsmål for pubertetsblokkere: den viktigste effekten av behandlingen er, ifølge forfatterne, den pasientene selv ønsker – nemlig å stanse puberteten. Både medisinskfaglig og ansvarsetisk er dette svært problematisk.

Dersom det viktigste med en behandling er å etterkomme pasientens bestilling, blir det lite igjen av fagligheten. Legen skal sørge for at pasienten får rett behandling og rett medisin på rett behandlingsnivå. Medisinsk behandling skal ikke skade pasienten. Det innebærer at pasienter ikke alltid får den behandlingen de selv ønsker. Medisinsk behandling kan potensielt gjøre stor skade og det er legens oppgave å forvalte faget. Fagfolk må vite hva de driver med, se til vitenskapen og evne å vurdere de etiske konsekvensene av behandlingen som tilbys pasientene.

Risikofylt behandling

Pubertetsblokkere er ikke en pauseknapp, ingen reversibel handling, og bør ikke presenteres som det. Når puberteten stanses på det anbefalte stadiet, og med påfølgende kjønnshormonbehandling og eventuelt kirurgi, er det stor risiko for infertilitet. Kjønnsceller er på dette stadiet umodne og egner seg ikke til nedfrysning og senere bruk. Unge gutter risikerer aldri å kunne oppleve seksuell tilfredsstillelse, og behandlingen kan komplisere senere kirurgi for menn som ønsker å se ut som kvinner ved at penis er for liten til å kunne brukes til vaginalplastikk. Praksis da er å bruke tarm, en langt mer inngripende og risikofylt prosedyre. Andre mulige konsekvenser av kirurgi er smerte- og vannlatningsproblematikk og problemer knyttet til seksuell funksjon. Behandling med motsatte kjønnshormoner gir også dels irreversible forandringer av kroppen, og med risiko for alvorlige bivirkninger. En ikke ubetydelig andel angrer, med ønske om å reversere endringer.

Barn og ungdom kan vanskelig fatte konsekvensene av behandlingen, både fordi hjernen ikke er ferdig utviklet, og fordi de ikke har kjennskap til hva de faktisk risikerer å miste. Cass-rapporten konkluderte med at vi har for liten kunnskap både om pasientgrunnlaget, begrepet kjønnsdysfori og selve den medisinske behandlingen. Da vil selv helsepersonell ha vansker med korrekte faglige råd til pasienter og foreldre. Reelt informert samtykke blir nær umulig.

En vanskelig tid

Puberteten er en vanskelig tid for mange, med store og til dels ubehagelige endringer i kropp og sinn. Samtidig er det en del av det å være menneske, en del av utviklingen vi må gjennom for å bli voksne individer. Det er skremmende nok i seg selv, men det betyr ikke at det er noe vi skal ta fra ungdommen. De fleste kommer sterkere ut på den andre siden, selv om de er mer feminine eller maskuline enn normen.

God medisinsk behandling krever tillit og anerkjennelse. Tilliten bør være faglig fundert og anerkjennelse kan ikke nødvendigvis handle om å innfri pasientens ønske. Barn og unge bør slippe følelsen av å være noe som må repareres. Kjønnsdysforifeltet er det eneste området i medisinen der man prøver å fikse indre smerte ved å endre på det ytre. Cass har en klar anbefaling til unge: «Leave your options open!». En alternativ vei til anerkjennelse av disse ungdommene er å presentere videre rammer å danne egen kjønnsidentitet innenfor. Vi kan ikke ende der at fordommer i samfunnet skal repareres med risikobehandling av unge i helsevesenet. Da har medisinen sviktet sitt fag.

Kildeliste: 

Alghamdi A. (2023). Precocious Puberty: Types, Pathogenesis and Updated Management. Cureus, 15(10), e47485. https://doi.org/10.7759/cureus.47485

Bell D. (2020). First do no harm. The International journal of psycho-analysis, 101(5), 1031–1038. https://doi.org/10.1080/00207578.2020.1810885

Block, J. (2024). Dispute arises over World Professional Association for Transgender Health’s involvement in WHO’s trans health guideline. BMJ 2024;387:q2227. https://doi.org/10.1136/bmj.q2227 

Carmichael, P., Butler, G., Masic, U., Cole, T., De Stavola, B., Davidson, S., Skageberg, E., Khadr, S. & Viner, R. M. (2021). Short-term outcomes of pubertal suppression in a selected cohort of 12 to 15 year old young people with persistent gender dysphoria in the UK 2019-2021. [Data Collection]. Colchester, Essex: UK Data Service. 10.5255/UKDA-SN-854413

Cass, H. (2024). Independent review of gender identity services for children and young people: Final report. https://cass.independent-review.uk/home/publications/final-report/

Ding, C., Khondker, A., Goldenberg, M. G., Kwong, J. C. C., Lajkosz, K., Potter, E., Millman, A., Krakowsky, Y., & Perlis, N. (2023). Urinary complications after penile inversion vaginoplasty in transgender women Systematic review and meta-analysis. Canadian Urological Association journal = Journal de l'Association des urologues du Canada, 17(4), 121–128. https://doi.org/10.5489/cuaj.8108

Expósito-Campos, P., Salaberria, K., Pérez-Fernández, J. I., & Gómez-Gil, E. (2023). Gender detransition: A critical review of the literature. Actas espanolas de psiquiatria, 51(3), 98–118.

Fretheim, A., Lie, A. K., & Slagstad, K. (2025). Puberty suppression. Utsetting av puberteten. Tidsskrift for den Norske laegeforening : tidsskrift for praktisk medicin, ny raekke, 145(4), 10.4045/tidsskr.25.0079. https://doi.org/10.4045/tidsskr.25.0079

Gonzalez, G., Anger, J.T. Voiding Dysfunction in Transgender Patients: What We Know and What We Do Not Know. Curr Urol Rep 26, 16 (2025). https://doi.org/10.1007/s11934-024-01234-4

Gorin M, Smids J, Lantos J. Toward Evidence-Based and Ethical Pediatric Gender Medicine. JAMA. 2025;333(10):841–842. doi:10.1001/jama.2024.28203

Hofmann, B. (2022). Surgery beyond bodies: Soul surgery and social surgery. Volume 9, https://doi.org/10.3389/fsurg.2022.950172

Kaltiala, R., Helminen, M., Holttinen, T. et al. Discontinuing hormonal gender reassignment: a nationwide register study. BMC Psychiatry 24, 566 (2024). https://doi.org/10.1186/s12888-024-06005-6

Lardier, A. (2024, 9. mai). I'm the doctor whose landmark report got puberty blockers banned - here is why it's better not to drug transgender children. Mailonline. https://www.dailymail.co.uk/health/article-13400397/Im-doctor-landmark-report-got-puberty-blockers-banned-better-not-drug-transgender-children.html

Latham, A. (2022). Puberty Blockers for Children: Can They Consent? The New Bioethics, 28(3), 268–291. DOI 10.1080/20502877.2022.2088048

Littman L. (2019). Correction: Parent reports of adolescents and young adults perceived to show signs of a rapid onset of gender dysphoria. PloS one, 14(3), e0214157. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0214157

Mahfouda, S., Moore, J. K., Siafarikas, A., Zepf, F. D. & Lin, A. (2017). Puberty suppression in transgender children and adolescents. Lancet Diabetes Endocrinol 2017; 5: 816–26

Malone, W., D'Angelo, R., Beck, S., Mason, J., & Evans, M. (2021). Puberty blockers for gender dysphoria: the science is far from settled. The Lancet. Child & adolescent health, 5(9), e33–e34. https://doi.org/10.1016/S2352-4642(21)00235-2

Materstvedt, L. J. (2019). Selvbestemmelsesretten – en hellig ku i det sekulære Vesten. Nytt Norsk Tidsskrift, 36(3), 230-240. https://doi.org/10.18261/issn.1504-3053-2019-03-06

Negenborn, V., Van der Sluis, W., Meijerink, W. & Bouman, M.-B. (2016). Lethal Necrotizing Cellulitis Caused by ESBL-Producing E. Coli after Laparoscopic Intestinal Vaginoplasty. Journal of Pediatric and Adolescent Gynecology. 30. 10.1016/j.jpag.2016.09.005.

Nyquist, C. B., Torgersen, L., David, L. W., Diseth, T. H., Gulbrandsen, K., & Waehre, A. (2025). Treatment trajectories among children and adolescents referred to the Norwegian National Center for Gender Incongruence. Acta paediatrica (Oslo, Norway : 1992), 114(5), 1006–1014. https://doi.org/10.1111/apa.17530

Singh, D., Bradley, S. J., & Zucker, K. J. (2021). A Follow-Up Study of Boys With Gender Identity Disorder. Frontiers in psychiatry, 12, 632784. https://doi.org/10.3389/fpsyt.2021.632784

Slagstad, K. (2021). The Political Nature of Sex — Transgender in the History of Medicine. N Engl J Med 2021;384:1070-1074. DOI: 10.1056/NEJMms2029814

Sønstebø-Sundt, I. E. & Skomsøy, C. F. (2025, 9. juni). «Stina» ble født med guttekropp. Da puberteten kom, fikk hun nei til medisiner. Aftenposten. https://www.aftenposten.no/norge/i/RzeJj5/transungdom-faar-oftere-nei-til-medisiner-hos-rikshospitalet-farlig-mener-helsestasjon-i-oslo

Ukom. (2023). Pasientsikkerhet for barn og unge med kjønnsinkongruens.

https://ukom.no/rapporter/pasientsikkerhet-for-barn-og-unge-med-kjonnsinkongruens/sammendrag