Portrettet: En akademisk detektiv
Drukningsulykker og krybbedød. Orderud-mord og barnedrap i Baneheia. Arbeidsdagen til rettsmedisiner og professor Torleiv Ole Rognum kan være dyster.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Da 53-åringen tok plass i vitneboksen i Agder lagmannsrett, snudde han seg mot juryen og sa lavmælt: - Jeg må altså advare; dette er sterke bilder.
I et radiointervju litt senere sa juryens formann at vitneforklaringen til Torleiv Ole Rognum er festet på netthinnen, både når øynene er åpne og lukket. I forrige uke var Rognum rettsmedisiner i Orderud-saken. Han beskriver gjerningen i kårhuset som ren likvidering.
Jakten på svaret
- Hvordan kan man holde ut en slik jobb? - Jobben består ikke bare av dette. Men i en rettsstat er det meningsfylt å bidra til å oppklare alvorlige forbrytelser - eller finne ut at det kanskje ikke var noen forbrytelse. Vi er ansatt ved Universitetet og har forskning og undervisning som vår plikt, og for meg er forskningen en slags himmel over arbeidet i obduksjonssalen. Tanken på at jeg kanskje en gang, sammen med min gruppe, kan være med å løse gåten om krybbedød, er en drivkraft som gjør at jeg holder ut når det kan røyne på med disse fæle tingene. - Det er også meningsfullt å systematisere den lærdommen vi får av disse dødsfallene, for å føre informasjonen tilbake til samfunnet slik at nye tragiske dødsfall kan forebygges. Stolt far og professor
Torleiv Ole Rognum har tatt oss i mot på sitt kontor på Rikshospitalet, et typisk professorkontor. Bøker, dokumenter og undersøkelser er stablet i bunker. Et stort mikroskop står midt på skrivebordet, som er gjestfritt ovalt og har stoler til besøkende. På veggen henger fem portretter; forskningsstipendiater som har fullført sin doktorgrad under veileding av Rognum. Han nikker stolt mot dem. Hjemme har professoren fire barn, tre døtre og en sønn. Før og etter Scandinavian Star
Det var Rognum, sammen med førsteamanuensis dr. med. Åshild Vege og professor dr. med. Kari Ormstad, som obduserte de to jentene som ble voldtatt og drept i Kristiansand. Under rettsmedisineres vitnemål var det referatforbud, og publikum måtte forlate salen. - Man må ha en profesjonell holdning og en profesjonell tilnærming i en slik jobb. Selve arbeidet er vanskelig og krevende. Jobben krever full konsentrasjon, og da klarer man det. Erfaringene fra Scandinavian Star viser at hjelpepersonellet hadde det verst. De som bar store kister og små kister, lette kister og tunge kister. Da får man lett fantasier. Jeg var i Lysekil og deltok i identifiseringsarbeidet om bord i skipet. Vi arbeidet der med et stort antall omkomne og mange var totalt kremert. - Fryktelig vondt
- Dette var på grensen av hva vi kunne klare rent faglig, og denne faglige utfordringen tok mye av oppmerksomheten. Men det var fryktelig vondt, og jeg deler på et vis inn mitt liv i et «før» og et «etter Scandinavian Star». Men den faglige utfordringen er faktisk en hjelp til å klare den mentale påkjenningen. Jeg har ikke mareritt om inntrykkene, men jeg glemmer dem ikke. For meg som et helt vanlig menneske er inntrykkene veldig sterke, men som fagperson og profesjonell er den faglige utfordringen i forgrunnen mens vi holder på. Det er likevel nødvendig at vi som er involvert i dette arbeidet, samtaler med hverandre og bearbeider inntrykkene. Og Rognum legger til: - For meg er for øvrig lange skiturer veldig viktig som ledd i bearbeidelsen. Skyld uviktig
Torleiv Ole Rognum lener seg tilbake i kontorstolen. Klokken er passert 18; det er stille i korridorene på rettsmedisinsk institutt. Når spørsmålene blir vanskelige, folder Rognum hendene bak nakken - og tenker seg om før han svarer. - Gjorde du deg opp en mening om hvem som var skyldig - da du sto i retten og forklarte hvordan de to småjententene var drept? - Det er veldig viktig å ha en faglig distanse, å være nøytral slik at man ikke sitter der og føler og synes ting. Vi må sette stengsel for følelsene våre. Hvis ikke, kan vi ikke fungere riktig. Det er der rettsmedisinerens sakkyndige funksjon skiller seg fra behandlerrollen. Derfor mener vi det er viktig at behandlende lege ikke skal være sakkyndig. Rettsmedisineren må ha en faglig distanse, og være klar over hva retten trenger. - Retten trenger ikke en lege som står og briljerer med fine latinske gloser. Retten trenger heller ikke å høre at jeg synes dette er fælt. Den trenger saklig informasjon om hva jeg har funnet og hva mine funn betyr i forhold til et mulig hendelsesforløp. - Uvant og litt underlig
- Hvor viktig er rettsmedisineren, for eksempel i Orderud-saken? - Orderud-saken er spesiell. De tiltalte er kun tiltalt for medvirkning til drap. Fordi ingen er tiltalt for å ha utført drapene, kan det virke som om åstedsfunn og obduksjonsfunn ikke er så sentrale i saken. Det føles uvant og litt underlig at viktige forhold som dødsårsak, ofrenes eventuelle handlingsevne samt dødstidspunkt og dødsrekkefølge synes å ha blitt perifere spørsmål i en så alvorlig straffesak. Redd for intuisjon
Torleiv Ole Rognum har vært rettsmedisiner i 18 år. For dem som leser mange kriminalromaner, er rettsmedisineren ofte sentral - og intuisjonen en rettesnor. Han ser ikke på fornemmelser og intuisjon som et gode. - Jeg er litt redd for det å ane noe. En fagrettsmedisiner må ha akademisk skolering. Det er viktig at vi er ansatt ved Universitetet og at det kreves doktorgrad for å få en stilling i rettsmedisin. Vi må tenke vitenskapelig og kunne underbygge våre utsagn med statistisk holdbare undersøkelser. - Lettvint henvisning til «lang» erfaring er etter mitt syn ikke godt nok. I verste fall kan den slags lettvintheter innebære en fare for rettssikkerheten. - Desto lengre erfaring man har, desto mer ydmyk blir man. Professor Torleiv Ole Rognum er på mange måter aktiv i det man kan kalle livets tjeneste. Han har vært leder av Bioteknologinemnda og var med på å starte Alternativ til Abort Norge. Nå leder professor Rognum et forskningsprosjekt der samtlige tilfeller av plutselig uventet spedbarnsdød i helseregionene sør og øst blir grundig studert. Omfattende
Ved Rettsmedisinsk institutt på Rikshospitalet er det cirka 55 ansatte. Instituttet har seks rettspatologer, hvorav én er stipendiat. De dekker ti fylker i helseregionene øst og sør, og disse fylkene tilsvarer 55 prosent av Norges befolkning; 2,5 millioner mennesker. Innen rettsgenetikken er de landsdekkende. - Er det slik at du forbereder deg når du hører i nyhetene at noen blir savnet, og venter å bli kalt ut? - Jeg lytter og registrerer, ja. Og jeg blir alltid svært lettet og takker Gud dersom vedkommende blir funnet i live. Opphav:
- Hvordan kan man holde ut en slik jobb? - Jobben består ikke bare av dette. Men i en rettsstat er det meningsfylt å bidra til å oppklare alvorlige forbrytelser - eller finne ut at det kanskje ikke var noen forbrytelse. Vi er ansatt ved Universitetet og har forskning og undervisning som vår plikt, og for meg er forskningen en slags himmel over arbeidet i obduksjonssalen. Tanken på at jeg kanskje en gang, sammen med min gruppe, kan være med å løse gåten om krybbedød, er en drivkraft som gjør at jeg holder ut når det kan røyne på med disse fæle tingene. - Det er også meningsfullt å systematisere den lærdommen vi får av disse dødsfallene, for å føre informasjonen tilbake til samfunnet slik at nye tragiske dødsfall kan forebygges. Stolt far og professor
Torleiv Ole Rognum har tatt oss i mot på sitt kontor på Rikshospitalet, et typisk professorkontor. Bøker, dokumenter og undersøkelser er stablet i bunker. Et stort mikroskop står midt på skrivebordet, som er gjestfritt ovalt og har stoler til besøkende. På veggen henger fem portretter; forskningsstipendiater som har fullført sin doktorgrad under veileding av Rognum. Han nikker stolt mot dem. Hjemme har professoren fire barn, tre døtre og en sønn. Før og etter Scandinavian Star
Det var Rognum, sammen med førsteamanuensis dr. med. Åshild Vege og professor dr. med. Kari Ormstad, som obduserte de to jentene som ble voldtatt og drept i Kristiansand. Under rettsmedisineres vitnemål var det referatforbud, og publikum måtte forlate salen. - Man må ha en profesjonell holdning og en profesjonell tilnærming i en slik jobb. Selve arbeidet er vanskelig og krevende. Jobben krever full konsentrasjon, og da klarer man det. Erfaringene fra Scandinavian Star viser at hjelpepersonellet hadde det verst. De som bar store kister og små kister, lette kister og tunge kister. Da får man lett fantasier. Jeg var i Lysekil og deltok i identifiseringsarbeidet om bord i skipet. Vi arbeidet der med et stort antall omkomne og mange var totalt kremert. - Fryktelig vondt
- Dette var på grensen av hva vi kunne klare rent faglig, og denne faglige utfordringen tok mye av oppmerksomheten. Men det var fryktelig vondt, og jeg deler på et vis inn mitt liv i et «før» og et «etter Scandinavian Star». Men den faglige utfordringen er faktisk en hjelp til å klare den mentale påkjenningen. Jeg har ikke mareritt om inntrykkene, men jeg glemmer dem ikke. For meg som et helt vanlig menneske er inntrykkene veldig sterke, men som fagperson og profesjonell er den faglige utfordringen i forgrunnen mens vi holder på. Det er likevel nødvendig at vi som er involvert i dette arbeidet, samtaler med hverandre og bearbeider inntrykkene. Og Rognum legger til: - For meg er for øvrig lange skiturer veldig viktig som ledd i bearbeidelsen. Skyld uviktig
Torleiv Ole Rognum lener seg tilbake i kontorstolen. Klokken er passert 18; det er stille i korridorene på rettsmedisinsk institutt. Når spørsmålene blir vanskelige, folder Rognum hendene bak nakken - og tenker seg om før han svarer. - Gjorde du deg opp en mening om hvem som var skyldig - da du sto i retten og forklarte hvordan de to småjententene var drept? - Det er veldig viktig å ha en faglig distanse, å være nøytral slik at man ikke sitter der og føler og synes ting. Vi må sette stengsel for følelsene våre. Hvis ikke, kan vi ikke fungere riktig. Det er der rettsmedisinerens sakkyndige funksjon skiller seg fra behandlerrollen. Derfor mener vi det er viktig at behandlende lege ikke skal være sakkyndig. Rettsmedisineren må ha en faglig distanse, og være klar over hva retten trenger. - Retten trenger ikke en lege som står og briljerer med fine latinske gloser. Retten trenger heller ikke å høre at jeg synes dette er fælt. Den trenger saklig informasjon om hva jeg har funnet og hva mine funn betyr i forhold til et mulig hendelsesforløp. - Uvant og litt underlig
- Hvor viktig er rettsmedisineren, for eksempel i Orderud-saken? - Orderud-saken er spesiell. De tiltalte er kun tiltalt for medvirkning til drap. Fordi ingen er tiltalt for å ha utført drapene, kan det virke som om åstedsfunn og obduksjonsfunn ikke er så sentrale i saken. Det føles uvant og litt underlig at viktige forhold som dødsårsak, ofrenes eventuelle handlingsevne samt dødstidspunkt og dødsrekkefølge synes å ha blitt perifere spørsmål i en så alvorlig straffesak. Redd for intuisjon
Torleiv Ole Rognum har vært rettsmedisiner i 18 år. For dem som leser mange kriminalromaner, er rettsmedisineren ofte sentral - og intuisjonen en rettesnor. Han ser ikke på fornemmelser og intuisjon som et gode. - Jeg er litt redd for det å ane noe. En fagrettsmedisiner må ha akademisk skolering. Det er viktig at vi er ansatt ved Universitetet og at det kreves doktorgrad for å få en stilling i rettsmedisin. Vi må tenke vitenskapelig og kunne underbygge våre utsagn med statistisk holdbare undersøkelser. - Lettvint henvisning til «lang» erfaring er etter mitt syn ikke godt nok. I verste fall kan den slags lettvintheter innebære en fare for rettssikkerheten. - Desto lengre erfaring man har, desto mer ydmyk blir man. Professor Torleiv Ole Rognum er på mange måter aktiv i det man kan kalle livets tjeneste. Han har vært leder av Bioteknologinemnda og var med på å starte Alternativ til Abort Norge. Nå leder professor Rognum et forskningsprosjekt der samtlige tilfeller av plutselig uventet spedbarnsdød i helseregionene sør og øst blir grundig studert. Omfattende
Ved Rettsmedisinsk institutt på Rikshospitalet er det cirka 55 ansatte. Instituttet har seks rettspatologer, hvorav én er stipendiat. De dekker ti fylker i helseregionene øst og sør, og disse fylkene tilsvarer 55 prosent av Norges befolkning; 2,5 millioner mennesker. Innen rettsgenetikken er de landsdekkende. - Er det slik at du forbereder deg når du hører i nyhetene at noen blir savnet, og venter å bli kalt ut? - Jeg lytter og registrerer, ja. Og jeg blir alltid svært lettet og takker Gud dersom vedkommende blir funnet i live. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Torleiv Ole Rognum Alder: 53 Stilling: Rettsmedisiner ved Rikshospitalet og professor ved Universitetet i Oslo. Sivilstatus: Gift og far til fire barn. Verv: Formann i Norsk rettsmedisinsk forening (1993) og medlem i Den norske identifiseringskommisjonen fra 90, varamedlem i Den rettsmedisinske kommisjon fra 1992, delegat European Council for Legal Medicine (ECLM) fra 93. Han har blant annet vært medlem i Det medisinske fakultetsråd (89-90), var en av initiativtakerne til Alternativ til Abort Norge (AAN), formann i etikkutvalget til Norges kristelige lægeforening (87-89) og formann i fagrådet til Landsforeningen til støtte ved krybbedød fra 1991. Deutsche Gesellschaft für Rechtsmedizin fra 1992. |
Portrettet, Dagens Medisin 04/02
Tine Dommerud
