Slik vil Hdir sile ut dårlige helseprioriteringer

OSLO/EINAR GERHARDSENS PLASS: Torsdag formiddag innledet helseminister Jonas Gahr Støre "lanseringen" av det nye systemet for prioritering i helsetjenesten.
– Det offentlige tar ansvar for å prioritere
Med systemet vil Helsedirektoratet sikre at prioriteringer i helsevesenet ikke blir tilfeldige.
– At ett område får mer ressurser vil føre til at et annet får mindre. Vi må tørre å ta i de vanskelige temaene slik at folk forstår at det er avveininger, sa Støre.
– Det at det offentlige tar ansvar for å prioritere, det er kvalitet. Jeg vil si at fravær av prioritering er en oppskrift på urettferdighet, la han til.
Flere beslutninger på sykehuset
Det nye systemet skal føre til at flere beslutninger om prioriteringer skal fattes lokalt på sykehusene, ledernes ansvar skal tydeliggjøres - og all tilgjengelig kunnskap om nye behandlingsmetoder og legemidler skal utnyttes bedre og raskere. 
Dette lover Helsedirektoratet, som sammen med de regionale helseforetakene, Statens Legemiddelverk og Kunnskapssenteret over lang tid har jobbet med systemet.

– Målet er å sikre at man tar i bruk behandling, metoder og legemidler som gir gevinst til pasienten - og sile ut det som ikke er bra, forklarer helsedirektør Bjørn Guldvog:
– I spesialisthelsetjenesten kommer det hele tiden ny kunnskap. Det er om å gjøre å bruke den på en god måte. Dette skal vi gjøre ved å utnytte all tilgjengelig kunnskap på en systematisk måte, og som kommer pasientene til gode, sier han til Dagens Medisin.
– Systemet skal gi grunnlag for beslutninger om innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten, og skal gi pasienter og helsepersonellet trygghet for at metodene er sikre og effektive, sier han.
«Lovende områder»
Systemet består av tre tiltak:

• Metodevarsling: - Vi skal varsles om nye metoder og behandlinger slik at vi ikke oppdager dem for sent. Vi skal følge med internasjonalt på en systematisk måte, og ikke kun basere oss på at noen har vært på en konferanse, for eksempel. Vi vil se hvilke områder som tegner seg som mest lovende. Dette gjøres til en viss grad i dag, men vi har ikke oversikt over de hundre mest lovende behandlingene og legemidlene vi kan forvente å få hit til lands, sier Guldvog.

• Mini-metodevurdering (Mini-HTA: health technology assessment):
  - Den skal foretas lokalt og gjelder prosedyrer, organisering og utstyr lokalt. Denne vurderingen kan ta fra 20 timer til en uke, og systematiserer beslutninger på et lokalt nivå. Vi forventer at leger og fagfolkene blir tungt involvert her, sier han. 

• Metodevurdering (HTA): - En større metodevurdering som allerede blir gjort av Kunnskapssenteret i dag. Vil gjøres for prioriteringsbeslutninger som har generell betydning for landet vårt og der det er behov for en nasjonal prosess. For eksempel for legemidler, screening og nasjonale behandlingsprogrammer - og ting som løftes opp etter ønske fra de regionale helseforetakene, sier han.

«Ekspertgruppen» utgår
For eksempel vil dagens ordning med «Ekspertgruppen for innføring av nye dyre medisiner» gå ut. En vurdering av et nytt og kostbart legemiddel vil foregå på følgende måte i det nye systemet:

• De fire regionale foretakene (RHF-ene) og Helsedirektoratet vil bestille mer dokumentasjon, slik den såkalte ekspertgruppen gjør i dag.

• Se om det er behov for en metodevurdering, i dette tilfellet i regi av Statens legemiddelverk.

• De fire RHF-ene vil så beslutte et ja eller nei til bruk av medisinen.

- Ikke byråkrati
- Helsedirektoratet, som er sekretariat, vil så ta stilling til om det nye legemidlet skal tas inn i nasjonale retningslinjer, sier Guldvog.
- Innebærer det nye systemet mer byråkrati?
- Det er flere aktører i beslutningene, men det er ikke nødvendigvis byråkratisk. Systemet innebærer et tydeligere ledelsesansvar i spesialisthelsetjenesten, og fagmiljøene vil trekkes inn i de utviklingsoppgavene. Fagfolkene vil dermed få en mer strukturert tilgang til systemet, påpeker Guldvog.
Dagens Medisin 02/2013