Ba OECD finne fasit: Bruker Norge mye eller lite på helse?

Etter en årelang debatt om hvorvidt Norge bruker mye eller lite på helse sammenlignet med andre land i Europa, ba helseminister Bent Høie (H) OECD om å finne svaret.
"Begge sider tar feil"
OECD, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, har vurdert om Norge bruker mye eller lite på helsetjenester, og da særlig i somatikken.
De ulike indikatorene de vanligvis bruker i sine analyser har gitt ulike resultater, og dette har vært noe av årsaken til debatten. Nå konkluderer OECD forskerne i en rapport, som tirsdag ble overrakt helseministeren i Paris.

Les hele rapporten her.

Rapporten sammenligner utgiftene til somatisk spesialisthelsetjeneste med fem andre høyinntektsland: Danmark, Sverige, Nederland, Sveits og Tyskland.

Helseminister Bent Høie sier til Dagens Medisin at man nå har fått svaret på det som har vært hoved-diskusjonen i Norge:

– Rapporten gir oss svar på at ved å bruke begge disse ytterpunktene, så gir det oss ikke noe godt sammenligningsgrunnlag.
– Det enkle svaret er at begge ytterstandpunktene i debatten, er feil: De som hevder Norge bruker overraskende lite på helse, og de som hevder Norge bruker svært mye på helse. Rapporten tar ikke standpunkt i diskusjonen, men den bør gi oss en felles oppfatning.

– Må bruke mer på helse fremover
– Hvor står så Norge når det kommer til helseutgifter?

– Når man ser på helseutgifter som helhet, og spesielt knyttet til somatikken, så er det slik at blant de rike landene i OECD; så ligger Norge på nivå med Danmark og Nederland. Vi bruker mer enn Sverige, sier Høie.

Og Norge bruker mindre enn Sveits og Tyskland, ifølge rapporten.

– Hva forteller det oss?

– At vi ligger omtrent der som andre land med lignende økonomi og type helsesystem ligger. Og det forteller at på bakgrunn av hvordan befolkningen utvikler seg; aldersutvikling og så videre, så vi må være forberedte på å bruke mer ressurser på helse i årene fremover, sier Høie.
– I det store bildet er det er viktig utgangspunkt å vite hvor vi ligger fordi det gir et felles utgangspunkt for diskusjon og gir en oppfatning av hvor vi skal. De som har laget rapporten sier hensikten med den ikke er å få svar på om vi bruker for mye eller for lite, eller får nok igjen, men rett og slett å vise hvor vi ligger, sammenlignet med andre land.

Skal forske på helseansattes tidsbruk
Forfatterne av rapporten er tydelige på hva som kan være hovedårsaken til høye sykehuskostnader i Norge: Høy sykepleierdekning i sykehusene.

Men nå vil Høie forske på hvorfor andelen helseansatte, særlig sykepleiere, er så høy i Norge, sammenlignet med de andre landene.

– Dette er tall vi må gå dypere inn i. Vi tar tilbakemeldingene fra ansatte som opplever en travel hverdag på alvor, og vil gi Folkehelseinstituttet oppdrag om å forske på tidsbruken til de ansatte i helsetjenesten. Dette er et tema som går igjen, og vi ser at vi har svake forskningsdata på dette. Det er ingen reell forskning på hva de ansatte bruker tiden på, sier Høie, som sier vi med slik forskning vil få et faktabasert grunnlag for en god diskusjon om dette, sier han.

Sykehusansatte
Andelen av sykehusansatte i Norge som er sykepleiere, er på 41,5 prosent, noe som er høyere enn hos de andre landene. I Sveits er andelen 30,4, I Nederland 26,3 og i Danmark 34,8. Tyskland har en sykepleierandel på 38 prosentm ifølge rapporten.

Men - Norge har til gjengjeld en høyere andel hjelpepleiere enn de andre landene, og Danmark, Tyskland og Sveits har såkalte associate nurses, noe som kan bidra til å forklare tallene. Forskerne maner imidlertid til å utvise forsiktighet i tolkningen av resultatene. Faktorer som nye legemidler og avansert teknologi gjør at fysiske ressurser generelt er vanskelig å sammenligne.

Legedekning på sykehusene
Når det kommer til legedekning i sykehus ligger Norge (12,9) høyre enn Nederland (10,7) men lavere enn Danmark og Tyskland, som har en legedekning på henholdsvis 14,3 og 16,4 prosent.

Rapporten handler først og fremst om ressursbruk, presiserer Helse- og omsorgsdepartementet.
– De viktigste målene er uansett kvalitet og resultater for pasientene. Ifølge OECDs sammenligninger scorer Norge godt på noen indikatorer som for eksempel overlevelse for livmorhalskreft og brystkreft, men ligger dårligere an på andre som for eksempel ventetider.

Slik måles helseutgifter
To måter å måle helseutgifter blir brukt: Helseutgifter målt som andel av BNP, og helseutgifter per innbygger til USD PPP; Helseutgiftene omregnes til en felles valuta og justert for forskjeller i kjøpekraft.
Les mer om helseregnskap hos Statistisk sentralbyrå