Avdekket OUS-forbedringer

Oslo universitetssykehus (OUS) sin evalueringsrapport etter sykehusets håndtering i forbindelse med terrorhandlingene den 22. juli er nå ferdig. Evalueringsrapporten beskriver hendelsesforløpet og hvordan sykehuset håndterte utfordringene.
Tilfredsstillende
Konklusjonen i den ferske rapporten er at OUS løste oppgavene i forbindelse med terrorhandlingene 22. juli på en tilfredsstillende måte. Men samtidig avdekker evalueringen en rekke forbedringsområder.
– Vi er allerede i gang med noen av områdene, blant annet oppdatering o komplettering av en del berdskapsplaner. I totalbildet er noe av det viktigste nå fremover å jobbe for en mer robust AMK-struktur og bedre AMK-systemer enn iv har i dag. Noe av dette må løftes opp på regionalt, og kanskje nasjonalt nivå. Vi mangler et felles AMK-system som for eksempel sørger for avlastning for de enkelte AMK-sentralene ved behov. I dag er det ikke noe automatikk i at samtaler til en overbelastes sentral blir loset videre til en annen AMK-sentral, sier beredskapssjef Inge Solheim til Dagens Medisin.
Forbedringsområder
Andre forbedringsområder var blant annet å sikre adekvate dataløsninger for varsling, beslutningstøtte og pasientdokumentasjon, anskaffe tilstrekkelig mengde egnet beredskapsmateriell, verneutstyr, samband og spesialkjøretøyer/reserveambulanser samt etablere døgnkontinuerlig legeberedskap i Oslo.
Kostbart
Beredskapssituasjonen fra 22. juli og utover høsten har medført betydelige merkostnader for OUS, og helseforetaket anslår at kostnadene beløper seg til minst 33 millioner kroner.
– I hovedsak er dette relatert til lønn, som blant annet overtid, ekstrahjelp og forskjøvet ferie, omkring 22-23 millioner. Forbruksvarer og medikamenter beløper seg til cirka 5 millioner, og netto inntektstap på cirka 5 millioner, forteller Solheim, som legger til at de totale kostnadene trolig er høyere og at det er vanskelig å få en nøyaktig oversikt.
– Er dette utgifter OUS må dekke selv?
– Det har vi ikke svaret på nå, men jeg regner med at de nasjonale myndighetene og regjeringen følger opp det som ble sagt i etterkant av tragedien, at det offentlige skulle dekke ekstrakostnadene i forbindelse med terrorangrepene, svarer Solheim.
Inntektstapet er forbundet med at det ble ryddet sengekapasitet. Skadde etter 22. juli som ble liggende lenge fortrengte også flere planlagte (elektive) pasientopphold, ifølge rapporten.
Beredskapsråd
Nå blir det i stor grad beredskapsrådet som skal jobbe videre og gi råd til direktøren.
– Beredskapsrådet har medlemmer fra alle klinikkene i OUS. Neste møte er 19. desember, hvor vi skal jobbe videre med forbedringsområdene, sier Solheim.