Papirløse pasienter må få et fast pasientnummer

Hun hoster blod, har feber og nattesvette. Allmennlegen mistenker tuberkulose og sender en henvisning. Så blir det stille. Ingen time blir satt opp. Hun møter opp på sykehuset, men er ikke registrert. Ingen vet hvem som har ansvar for videre oppfølging. 

Omsider får hun time, etter hjelp av allmennlegen, – men sykehuslegen har ikke mottatt henvisningen med viktig informasjon. Hun får ikke alle medisinene hun skal ha ved utskrivelse, og kontrolltimen faller ut. Sykdommen utvikler seg, og hun risikerer å smitte andre. Så blir hun sykere og deretter innlagt. Da lages det ny journal på henne i mottak fordi de ikke finner noen eksisterende journal. Den behandlende lege på infeksjonsmedisinsk avdeling nøster i sykehistorien, og finner etter hvert 17 journaler.

Kirkens Bymisjon og Røde Kors hører altfor ofte om tilfeller som dette på våre helsesenter for papirløse i Oslo og Bergen. Situasjonen truer klart forsvarligheten av helsehjelpen som gis til personer uten fødsels- eller D-nummer. Både pasientene og behandlerne deres møter praktiske hindringer som gjør det vanskelig å gi – og få – forsvarlig helsehjelp.

Vi foreslår en enkel og konkret løsning for å redusere de systematiske barrierene: Et nasjonalt pasientnummer til pasienter som ikke har fødsels- eller D-nummer. 

Et nummer alle trenger – men ikke alle har 

Papirløse migranter er personer som lever uten lovlig opphold i Norge. De lever utsatte og strevsomme liv, og blir syke som du og jeg. De har begrenset rett til behandling i norsk helsetjeneste, blant annet når de er i behov av øyeblikkelig hjelp eller har en alvorlig tilstand som ikke kan vente. Barn har fulle helserettigheter, og gravide kvinner har rett til oppfølging i svangerskapet og under fødsel – selv om ingen av dem har rett på fastlege. 

I vårt digitale helsevesen er elektronisk identifikasjon helt avgjørende for å yte trygg og helhetlig helsehjelp. For de fleste sikrer fødselsnummer eller D-nummer at informasjon samles på en plass og at behandleren får tilgang til denne informasjon. Med økende digitalisering av samfunnet blir det stadig viktigere å ha en elektronisk identifikasjon.

Papirløse migranter har hverken fødsels- eller D-nummer. I stedet får de et midlertidig, lokalt pasientnummer i den medisinske journalen som bare gjelder ved ett behandlingssted. Om de kommer igjen får de ofte et nytt midlertidig pasientnummer. Da forsvinner viktig informasjon i systemet og det blir vanskelig å gi sammenhengende og trygg helsehjelp. 

Når papirløse møter papirkaos 

I et nylig forskningsprosjekt fant forskerne at papirløse fødende kvinner kunne ha opptil 20 ulike pasientnumre per pasient, hver med sin tilknyttede journal på samme sykehus. Dette er ett eksempel på den organisatoriske svikten i helsetjenesten for papirløse migranter, og er en medvirkende årsak til at papirløse kvinner har seks ganger høyere risiko for dødfødsel sammenliknet med norske kvinner.

Uten et nasjonalt pasientnummer som kan brukes på tvers av tjenestene, blir journalføringen splittet opp på flere ulike pasientnumre og informasjonen kommer ikke frem til rett behandler. Behandleren får ikke oversikt over tidligere journaler, elektroniske resepter kan ikke skrives ut, henvisninger må sendes på papir, og vaksiner kan ikke registreres elektronisk.

Summen er et fragmentert og uoversiktlig behandlingsforløp – med høy risiko for feil, manglende oppfølging og alvorlige konsekvenser for pasientens helse. Det minste vi kan gjøre, er å sikre at de som har rett til helsehjelp faktisk får det – og at helsepersonell får mulighet til å gi forsvarlig behandling. 

Et sviktende system – i strid med både lov og etikk 

Som en reaksjon på manglende oppfyllelse av papirløses rettigheter, gikk Helsesenteret for papirløse migranter, fagforeninger og organisasjoner for noen år siden sammen i oppropet La oss gjøre jobben vår. Her ba vi om endringer i systemet som gjør det mulig å gi forsvarlig helsehjelp – i tråd med både lovverk og yrkesetiske forpliktelser. Også nasjonale myndigheter har erkjent problemet: I tildelingsbrevet til Helsedirektoratet for 2025 ble det understreket at det er behov for en mer enhetlig praksis i helsehjelpen til papirløse migranter. Direktoratet skal derfor utarbeide et nytt rundskriv innen utgangen av 2025. 

Et lite grep som vil redde liv 

En tilsvarende løsning som vi foreslår ble forskriftsfestet under koronapandemien. Da kunne personer uten fødsels- eller D-nummer få tildelt et nasjonalt hjelpenummer, slik at de kunne få koronasertifikat. Den gang fantes vilje til å finne løsninger – for både individets og samfunnets beste. Denne erfaringen viser at helsesystemet kan tilpasses når det trengs – og det trengs nå. 

Vi oppfordrer helsemyndighetene og ansvarlige politikere til å ta grep. Et nasjonalt pasientnummer for papirløse må etableres. Det vil styrke pasientsikkerheten, sikre rettferdig og likeverdig tilgang til helsehjelp. 

Og viktigst av alt: Det vil redde liv. 

· Frivillige og ansatte på Helsesenteret for papirløse migranter i Oslo

· Kirkens Bymisjon ved generalsekretær Adelheid Firing Hvambsal

· Norges Røde kors ved konstituert generalsekretær Simen Saxebøl

· Legeforeningens menneskerettighetsutvalg

· Psykologforeningens menneskerettighetsutvalg 

· Sykepleierforbundet

· Fagforbundet 

· Studenter uten grenser

· Mennesker i Limbo

Ingen oppgitte interessekonflikter