Bruker- og pårørendemedvirkning er nøkkelen til bærekraftige helsetjenester

Bruker- og pårørendemedvirkning anses som en selvfølge, men i praksis varierer det hvordan brukernes erfaringer tas i bruk. Mens spesialisthelsetjenesten har en lang tradisjon med brukerråd, mangler mange kommuner struktur, kompetanse og støtte, særlig innen rus- og psykiske helsetjenester. For å sikre bærekraftige helsetjenester må medvirkning integreres systematisk, og bare ikke være et tillegg.

I denne kronikken oppfordrer bruker- og pårørendeorganisasjoner på feltet, sammen med Senter for brukermedvirkning i Helsedirektoratet, tjenestene til å jobbe med bruker- og pårørendemedvirkning som et faglig og strategisk verktøy. Når bruker- og pårørendemedvirkning systematisk integreres i tjenesteutviklingen, gir det bedre kvalitet, høyere effektivitet og økt tillit til tjenestene.

Store forskjeller i kommunene

Noen kommuner har velfungerende brukerråd og inkluderende prosesser, mens andre mangler mandat, ressurser og struktur. Små kommuner sliter ofte med å finne bruker- og pårørenderepresentanter, noe som fører til et ujevnt tilbud der medvirkning avhenger av lokale ildsjeler.

Kommunene mangler ofte verktøy og støtte for å etablere systematiske ordninger. Samarbeid mellom små kommuner og bruk av digitale samlinger kan fremme deltakelse og styrke koordineringen. De nye nasjonale faglige rådene gir klare føringer og forventes å styrke samarbeidet mellom kommuner, spesialisthelsetjenester, organisasjoner og kompetansesentre.

Et oversett effektiviseringsverktøy

Bruker- og pårørendemedvirkning oppfattes ofte som tidkrevende, men forskning viser at det gir mer treffsikre løsninger og effektiv ressursbruk. Feilutviklede tiltak og lav brukertilfredshet koster langt mer enn tidlig involvering av brukere.

Fordeler med medvirkning:

Bedre tjenester og helseutfall: Tjenester tilpasses bedre brukernes behov, noe som gir mer målrettede tiltak og bedre helse (Langøien et al., 2021; Joosten et al., 2008).

Økt tilfredshet og mestring: Brukermedvirkning styrker tillit, mestring og livskvalitet, samtidig som klager reduseres (Coulter & Ellins, 2008).

Effektiv ressursbruk: Involvering av brukere reduserer unødvendige prosedyrer og frigjør ressurser (Hansen et al., 2020).

Reduserte helseforskjeller: Tjenestene møter bedre behovene til sårbare grupper og reduserer stigma (Landstad et al., 2020).

Kort sagt: Bruker- og pårørendemedvirkning er et effektivt verktøy for å forbedre kvalitet, helse og ressursutnyttelse.

Tydeligere forventning til organisasjonene gjennom de nasjonale rådene

Mange bruker- og pårørenderepresentanter mangler opplæring og forståelse for systemet de skal påvirke. For at medvirkning skal fungere, må representantene få faglig støtte og kjenne sine roller. De nye nasjonale faglige rådene gir tydeligere ansvar og forventninger til både organisasjonene og ledere i tjenestene.

Forventninger til organisasjonene:

• Kunnskap om egen rolle, brukergruppens utfordringer og relevante rettigheter.
• Forståelse for medvirkning på individ-, tjeneste- og systemnivå.
• Kjennskap til andre organisasjoner og faglige prosesser.

Forventninger til ledere:

• Tilrettelegging: Sørge for at medvirkning er en del av drift, utvikling og kvalitetsarbeid.
• Støtte: Gi representanter nødvendig informasjon og støtte for aktiv deltakelse.
• Samarbeid: Opprette faste arenaer for dialog med bruker- og pårørendeorganisasjoner.
• Evaluering: Systematisk samle inn og bruke tilbakemeldinger for å forbedre tjenester.
• Kompetansebygging: Sikre at ansatte har oppdatert kunnskap om medvirkning og nasjonale føringer.

Ledere må forankre medvirkning i styringssystemer, planlegge i samarbeid med aktører og være rollemodeller for å inspirere ansatte.

Bruker- og pårørendemedvirkning styrker demokratiet

Bruker- og pårørendemedvirkning handler om mer enn helse. Det handler om demokrati og tillit. Når pasienter, brukere og pårørende i norske kommuner får reell innflytelse på tjenestene de mottar, styrkes både legitimiteten og tilliten til helsesystemet. I en tid der mange opplever avstand mellom beslutningstakere og befolkning, er dette viktigere enn noen gang.

Åpenhet, medvirkning og respekt for erfaringskompetanse bygger tillit – og tillit er selve limet i et bærekraftig helsevesen. Og i velferdsstaten.

En felles vei videre

For å lykkes må bruker- og pårørendemedvirkning forankres på alle nivåer – fra nasjonale føringer til lokale tiltak. Kommunene, spesialisthelsetjenestene og organisasjonene må samarbeide som partnere, og kompetansen må bygges systematisk. Bruker- og pårørendemedvirkning er en forutsetning for bærekraftige, tillitsbaserte og menneskenære helsetjenester.

Bruker- og pårørendemedvirkning er ikke å lytte til brukerne – det er å bygge tjenestene sammen med dem.

 Ingen oppgitte interessekonflikter

Referanser:

Coulter, A., & Ellins, J. (2008). Changing attitudes to the role of patients in healthcare. Chronic physical illnesss: self-management and behavioural interventions, 28-44.

Hansen, I. L. S., Tofteng, M., Holst, Flatval, V. S. & Holst, L. S. (2020). Evaluering av opptrappingsplanen for rusfeltet. Tredje statusrapport. Fafo-rapport 2020:29

Helsedirektoratet (2025). Nasjonale faglige råd om Bruker- og pårørendemedvirkning i rus- og psykisk helsefeltet.

Joosten, E. A., DeFuentes-Merillas, L., De Weert, G. H., Sensky, T., Van Der Staak, C. P. F., & de Jong, C. A. (2008). Systematic review of the effects of shared decision-making on patient satisfaction, treatment adherence and health status. Psychotherapy and psychosomatics, 77(4), 219-226.

Landstad, B. J., Kvangarsnes, M., Hole, T., & Nylenna, M. (2020). Brukermedvirkning i helsetjenesten–realitet og retorikk. Michael, 17(24), 7-13.

Langøien, L. J., Hestevik, C. H., Jardim, P. S. J., & Nguyen, H. L. (2021). Effekt av brukermedvirkning i psykisk helse-og rusfeltet: Et forskningskart. Meld. St. 23 (2022–2023): se Meld. St. 23 (2022–2023) - regjeringen.no, lastet ned 29.11.2024

Signert av:

Anne Bolsø, sosialfaglig rådgiver Spillavhengighet Norge

Erling Behrens, Generalsekretær Angstforeningen Norge

Silje Zink, Fagansvarlig Angstforeningen Norge

Silje Sønsterud Olsen, Seniorrådgiver Spiseforstyrrelsesforeningen

Jon Fabritius, Fagsjef Mental Helse

Tonje Jevari, Daglig leder Foreningen for human ruspolitikk

Henrik Larsen, Daglig leder FFHR – Foreningen for helhetlig ruspolitikk

Shimron Mohd, Fagansvarlig Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB)

Lise Aareskjold, Fagansvarlig LEVE

Monika Nordli, Faglig rådgiver ADHD Norge

Michael Lindholm, Generalsekretær IVARETA

Marthe Yri, Daglig leder Det hjelper

Lene Midtsundstad, brukermedvirker proLAR Nett – Nasjonalt forbund for folk i LAR

Torborg Aalen Leenderts, landsstyremedlem LPP – Pårørende innen psykisk helse

Kristin Oudmayer, Generalsekretær Barn av rusmisbrukere